Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 9 år gammel schæfer tispe. Hun er usedvanlig lydig og snill.

Snill mot alle mennesker og andre hunder. Hun er litt skeptisk mot andre schæfere og rottveilere, spesielt dominante tisper.

Jeg møtte min nåværende samboer og hans datter for 5 år siden og schæferen lyder min samboer og min stedatter. Men når jeg er hjemme nekter hun å bli med andre ut på tur. Når jeg rasler i hundebåndet kommer hun løpende og vi går på tur.

Når min stedatter ønsker å gå tur med henne og rasler i båndet, så gjemmer hunden min seg og legger seg bak meg. Hun nekter å gå ut hvis ikke jeg blir med. Hva kan dette bety, er det at hun er overbekyttende ovenfor meg, eller vil hun bare ha flokken samlet. ?

For all del min hund lyder min stedatter og de har det meget fint sammen, men hun vil ikke gå ut uten meg.

Hunden og jeg har samme "rytme" kan man si. Når jeg står opp, står min hund opp. Min samboer går på jobb en time før meg, men hun ligger i kurven sin til jeg har våknet. Hunden legger seg ved siden av sengen hvis jeg tar en ettermiddagsblund, selv om det er folk i huset. Hun følger min rutine til punkt å prikke.

Er det så enkelt som det. Det er min rytme hun følger og sånn er dett bare?

Takk for svar :)

Skrevet

Hvordan går de andre tur med henne? Noen kan være mer bestemt og kjeftete og rett og slett mindre morsomme å gå tur med.

Noen hunder knytter seg mer til en person. Min hund er slik. Han liker meg "best" og blir med meg gladelig på tur. Men når samboer skal ha han med ,blir han mer nølende og ikke like entustiastisk. Men det er fordi min samboer er mer streng og ikke så "gøy" som jeg ;)

  • Like 1
Skrevet

Hmmm.. Godt spørsmål. Nei det er omvendt. Jeg er den strenge og min stedatter og samboer leker mer med henne. Jeg trener henne kanskje mer, i form av søk ect. Hun går til og med på do på min komando. Jeg gir ikke godterier, men ros. Men er dog streng. Hu er tross alt en schæfer og mange er bekymret når de ser henne. Dermed ber jeg henne også å sette seg ned når andre går forbi. Hun får ikke hilse på andre hunder før jeg sier det er ok. (ps, hun går for det meste løs, uten bånd).

Takk for svar :)

Skrevet

Går de andre med henne løs for det meste også? For hvis de har henne i bånd, og du har henne løs, er kanskje svaret der; det er selvsagt bedre å gå løs på tur:)

  • Like 1
Skrevet

De andre går også løs med henne. For ti min siden gikk jeg ut sammen med min stedatter og hennes veninne og deretter snudde jeg meg ganske fort mens de lekte med henne. Nå er hun faktisk på tur med jentene. :)

Skrevet

Mine to første hunder gikk ikke tur og tok ikke imot mat fra "fremmede". De kunne like dem, være kjærlig mot dem, men der stoppet det. Det var ikke noe de var trent til, det bare var sånn. De vi har nå, har vel egentlig aldri blitt prøvd ut på dette. De får bare mat av oss og går bare tur med oss. Scilos er nok i overkant mammadalt, mens tispene er mest knyttet til Ia. Tinka er jo Ia sin, men Fibi har bare valgt selv. De går jo tur med oss begge, men om de ville blitt med noen andre enn meg og mine døtre, vet jeg sanderlig ikke. Tinka og Scilos så, men med Fibi er det ikke godt å si.

En schæfer er vel det vi før kalte "enmannshund" og hun hører til deg.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar.

En "enmannshund" kan man trygt si at hun er.

Dette er vel ikke noe seriøst problem sådan, men det kan være litt leit når min stedatter ønsker å lufte bikkja og hun nekter.

Min stedatter tar det hele ikke så seriøst og kaller min hund for en mammadalt :)

Ja og du har jo vært i samme situasjon med dine to første :)

Skrevet

Ja Sportfrelst. Det kan jo være noe i det, med tanke på at hun gjemmer seg bak meg når hun skal på tur med henne...

Jeg burde vel da ikke tillate en tur, hvis det er tilfellet. Litt synd, men kanskje min stedatter må være litt eldre. Hun er snart 12 år og meget fornuftig.

Schæferen er heldigvis i meget god form og ingen sykdommer eller HD problematikk, hun har nok noen gode år foran seg. Hunden er av den "gamle" schæfer typen, rett rygg og halen går ikke i bakken. Ikke avlet frem med bakbein og rygg som år i bue, hvis du forstår hva jeg mener :)

Skrevet

Ja Sportfrelst. Det kan jo være noe i det, med tanke på at hun gjemmer seg bak meg når hun skal på tur med henne...

Jeg burde vel da ikke tillate en tur, hvis det er tilfellet. Litt synd, men kanskje min stedatter må være litt eldre. Hun er snart 12 år og meget fornuftig.

Schæferen er heldigvis i meget god form og ingen sykdommer eller HD problematikk, hun har nok noen gode år foran seg. Hunden er av den "gamle" schæfer typen, rett rygg og halen går ikke i bakken. Ikke avlet frem med bakbein og rygg som år i bue, hvis du forstår hva jeg mener :)

Dobbeltposter her, men Nirm er sporfrelst :teehe:

Skrevet

Dobbeltposter her, men Nirm er sporfrelst :teehe:

*ler* Jeg er vel så langt fra sportfrelst som mulig å komme. :lol:

Men jeg ville tatt tiden til hjelp og ikke stresset med det, dersom det ikke er voldsomt til plage for dere. Dersom du er syk en dag, og hunden ikke vil gjøre noe mer enn å gå ut og tisse, så får den gjøre det. Og så får du heller være med på tur nå, evt la de gå korte, faste runder i starten.

Har hatt et par hunder som har plent nekta å gå ut i regnet eksempel. Etter en tur der jeg bokstavelig talt dro de med meg på fire stive bein, så kapitulerte jeg og tenkte hvorfor i ******* skal jeg tvinge meg ut i øsregn med de, når de ikke vil. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for svar alle mann :) Dette var nyttig.

Dette er ikke noe voldsomt problem. Og schæferen har jo følgt min rutine i 9 år ( jeg er heller ikke av den mest aktive dama du finner) Hun klarer seg fint med par do turer ect når jeg er syk og sånt. Hun har ikke tatt noe skade av det hittill. Og hun sover i 12 timer i strekk hvis jeg sover i 12 timer.... En tro kopi av sin matmor.

Ha en strålende helg alle sammen :)

Skrevet

Min hund er også slik hjemme, hun vil helst være med meg, og slik jeg forstår det så er det ikke fordi hun ikke liker sambo feks, men fordi hun er 'min' hund, det er jeg som gir mat, går tur og alt annet som må gjøres, stort sett. Det ser ikke jeg på som noe problem, for viss noen andre vil/må gå tur med henne så er det jo bare og ta henne med liksom, ha på bånd hele eller deler av turen. :)

Skrevet

Jeg har også en sånn hund. Hun vil helst ikke være med på tur med andre enn meg. Går hun løs blir hun ikke med andre folk, selv ikke med mannen min som hun har vokst opp med. Om de har henne fast kaaan hun følge med, men drar som bare det hjem igjen til meg. Når hun er hjemme med mannen og jeg er ute så ligger hun ved ytterdøren og venter på at jeg skal komme meg hjem igjen ;-) Hun er min hund, sånn er det bare. De andre to blir med den som tar de med.

Guest Belgerpia
Skrevet

Men alvorlig talt, er dette noe å analysere?

Min gamle hannhund var sånn han også. Gadd ikke å bli med noen andre om jeg var hjemme og det var meg han fulgte overalt. Han var hverken utrygg, usosial eller definert som noe annet - tvert imot - men han ga seg **** i hva andre ville sålenge jeg var der. JEG var den som var viktig for han - alle andre var bare luft sålenge jeg var i nærheten.

Om jeg ikke var hjemme så lydde han mannen, om han var hos eier (han var forhund) så lydde han henne, det var aldri noe problem å sende han på tur med andre til utstillinger osv. - men var jeg i nærheten så var han aldri i tvil om hvem han eide og han viste det med hele seg.

Ikke noe galt med hunden i det hele tatt - bare bevisst på hva som var viktig for han her i livet. For han var det meg - og han hadde hverken seperasjonsangst eller andre angstproblemer - snarere tvert imot.

Mitt tips - jeg tror hunden din bare forteller deg hvem som er viktig for henne. Hun aksepterer de andre og synes det er helt greit - men får hun valget så blir hun hos deg. Positivt sier nå bare jeg.

Skrevet
Men alvorlig talt, er dette noe å analysere?

Min gamle hannhund var sånn han også. Gadd ikke å bli med noen andre om jeg var hjemme og det var meg han fulgte overalt. Han var hverken utrygg, usosial eller definert som noe annet - tvert imot - men han ga seg **** i hva andre ville sålenge jeg var der. JEG var den som var viktig for han - alle andre var bare luft sålenge jeg var i nærheten.

Om jeg ikke var hjemme så lydde han mannen, om han var hos eier (han var forhund) så lydde han henne, det var aldri noe problem å sende han på tur med andre til utstillinger osv. - men var jeg i nærheten så var han aldri i tvil om hvem han eide og han viste det med hele seg.

Ikke noe galt med hunden i det hele tatt - bare bevisst på hva som var viktig for han her i livet. For han var det meg - og han hadde hverken seperasjonsangst eller andre angstproblemer - snarere tvert imot.

.

Akkurat sånn er Aida og!

Skrevet

vår eldste hannhund er også en "enmannshund". han går villig på tur med andre og er grei med andre og min samboer. men lydig er han bare til meg, når samboer gir han beskjed om å legge seg feks så må det ofte 5-6 kommandoer til, men med meg så hører han på 1 kommando. dette gjelder generell hverdagslydighet. og i tillegg så er han ikke opptatt av å hilse på og kose med fremmede, det virker som om andre folk ikke interesserer han på samme måte som med meg.

og det har nok noe med at vi har nå konkurrert og trent sammen i 3,5 år (siden vi fikk han som omplasseringshund)

enkelte er vel bare slik av natur :)

Skrevet

Hunden liker nok ikke de andre. Ho har kanskje opplevd en ubehagelig episode med dem som gjør at hun stritter imot som hun gjør.

Eller så kan det bare være snakk om en førerorientert hund som foretrekker matmor fremfor alt og alle andre. Det er ikke uvanlig det, jeg har en sånn sjøl jeg.

Skrevet

Oscar og Bella her er helt like. Det er jeg som skal gå på tur, de har ikke lyst å følge samboer,, de stritter imot og viser at nei dette er ikke noe for oss hehe. Har aldri skjedd noe negativt mellom dem og ham, de har bare alltid vært sånn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...