Gå til innhold
Hundesonen.no

Neste hund. Rasetips ønskes.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo hatt bedlington terrier i 14 år og Mozza i 10 dager :lol: og vet at enklere, kvikkere og herligere hund, kan jeg ikke få. Sheltie er en vakker hund, uten terrierlynne og det kan jo være en fordel innimellom. Men jeg har sett et par skikkelige pingler og det gidder jeg ikke. Det er vel litt det samme med kooikeren. Glefsemajaer har jeg hatt nok av, men får man en god en, er den skikkelig god :)

Nå ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor Marvin tror jeg ikke vil ha en kooiker. Si det, da :D

Nei det var mer det at jeg ikke har hatt på følelsen av at spesielt kooiker stod øverst på ønskelisten. Men egentlig ikke av noen spesiell grunn :)

Glefsemaja, som jeg kaller kooikerattack, kan/må jobbes med fra start. Så slipper man det. Det ligger latent hos Marvin også, men han gjør det så og si ikke med meg mer. Kan hende han gir f hvis noen snille tanter passer han, fordi han kommer unna med det. Sånn bortsett fra det er kooikern en herlig rase, men det litt småting en må like om man skal ha seg en sånn en. De er jo forskjellige individer, men jevnt over er de hunder som fotfølger deg over alt, har mye følelser, egne meninger som man noen ganger bør "forhandle" med istedet for å sette harde krav. Man kan og bør være veldig konsekvent i hverdagsoppdragelsen, men samtidig kan de lett bli litt betutta av for hard tilsnakk. Noen piper når de kommuniserer, og det er jammen ikke bare å bli kvitt. Andre (som Marvin) har pipi i et par-tre år av alt mulig. Fra å spørre om han får komme i sofaen, til at det er kjedelig eller fordi du rørte på deg og da ianskje det betyr at det skjer noe kult. Det kan man bli gal av, spesielt når ikke noe funker for å bli kvitt det. Nå som han er voksen er det nesten borte.

Kooikern har et tydelig kroppspråk, men samtidig er de litt slue. De kan vise at de ønsker å hilse og tilsynelatende alle tegn til at den vil bort til en annen hund, for så å lynkjapt komme med kooikerattacket. Hvis du lærer deg å kjenne kroppspråket, så ser du at den stivner, at logrende hale er alt for høy og du vet det er sekunder før. Og da utløser du glefset om du tar på bikkja selvfølgelig.

Ofte blir det litt spetakkel når man slipper samme kjønn sammen, men det kan også jobbes med selv om jeg tviler på at man kan være helt trygg på å få det helt bort. Man må bare vite om alle de små og store tingene som også følger med den vakre, kosete, turglade, lekne og snusete krabaten :P

Det er litt sånne type ting som gjør at det er småtterier man må ta med seg. Noe kan trenes bort, noe kan modereres. Det er en hund som liker å være med hele tiden og at det skjer noe. Noen elsker slike hunder, mens andre synes det er slitsomt. Kooiker står ikke øverst på listen til folk flest, og det er vel en grunn til det. Men samtidig kan den bli en fantastisk følgesvenn, treningskompis og turselskap om man vet hva slags rase man har kjøpt. (Gjelder vel alle raser:P)

Oh.. det ble mye skravling... Vi har som vanlig ikke nett, så jeg skriver på telefonen. Prøver å fatte meg litt i korthet, for den er noe drit å skrive på. Men det klarte jeg ikke..

Edit: Men sett bort i fra småplukk, så blir man sjarmert av en hund som elsker deg over alt på jord, og som kommer krypende oppi sofaen og legger seg inntil deg. Som ruller over på ryggen og prater med deg bare fordi den får være i nærheten. Som elsker kos og kjærlighet og som er en veldig loyal type. Den har også veldig pene øyne som ofte gir den det den vil ha :P

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønte ikke hva som var så skummelt, jeg

Sett disse ekle, fæle bedlissene, eller?? :angel:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...