Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser kan passe bra for oss?


Dante
 Share

Recommended Posts

*Flirer*, nydelig bilde Havana! Akkurat slik jeg ser det for meg, minus en stykk hund da :-D

Vi har faktisk ikke sett så mye på springer spanieler, jeg vet ikke helt hvorfor, kanskje dette er noe vi burde undersøke mer, takk takk!

Heheh, ja jeg forstår hva du mener Tonje, mulig jeg uttrykte meg litt dårlig her;

- ja, vi er kjempeglade i noen av de store rasene som nevnt på grunn av utseendet og de egenskapene de har, men problemet med de er nettopp det at de samtidig mangler en del egenskaper som vi ønsker at hunden skal ha. Ikke mangler da, men at har de i mindre grad enn det vi kunne ønske, og at de derfor allikevel ikke er "helt midt i blinken" for oss.

- Vi har vært mye sammen med ulike gjeterhunder opp gjennom årene og grunnen til at vi foreløpig holder en ekstra knapp på den gruppen er nettopp egenskaper som at de er veldig aktive, årvåkne, raske i oppfattelsen og reaksjonen, sportye, veldig fokuserte på eier og liker å stå på og jobbe for eier, nyter å ha arbeidsoppgaver og utfordringer og at de er både intense og er litt "in your face" som du nevner. Men samtidig er vi absolutt obs på at stressnivå etc. kan bli et problem og at en del av de er svært krevende, muligens spesielt BC, vi får så mye motstridende info om nettopp BC, så ja...det er neimen ikke så lett å vurdere slikt når man er litt grønn og uerfaren.

Hadde f.eks. Irsk Ulvehund hatt alt dette i så stor grad som mange av gjeterhundene har det, og i tillegg vært like lærevillig osv, så hadde vi helt klart gått for Irsk Ulvehund. Eller hm? Mulig vi ville fått noen rare blikk fra folk der vi legger ut på kajakktur med vår irske gigant trygt plassert på en enorm kajakktilhenger og med en kraftig dieselmotor påmontert i fronten for å i det hele tatt få litt fremdrift? :-P

Vi synes både Finsk Lapphund og Islandsk Fårehund er skjønne hunder som passer oss godt, men det er så mange som nevner mye og høylytt bjeffing som et stort problem at vi har nok blitt litt "skremt" må vi innrømme. Er Samojed litt mindre ivrig på bjeffefronten? Kan ikke huske at den er blant verstingene slik sett? Men det går nå av og til litt rundt for meg nå om dagen.

Mannen min har dessverre "pelsangst" overfor alle hunder som har litt spesiell pelstype, ikke bare pudler, men også vannhunder og lignende, veldig synd, men han fikser det bare ikke :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Vi synes både Finsk Lapphund og Islandsk Fårehund er skjønne hunder som passer oss godt, men det er så mange som nevner mye og høylytt bjeffing som et stort problem at vi har nok blitt litt "skremt" må vi innrømme. Er Samojed litt mindre ivrig på bjeffefronten? Kan ikke huske at den er blant verstingene slik sett? Men det går nå av og til litt rundt for meg nå om dagen.

Mannen min har dessverre "pelsangst" overfor alle hunder som har litt spesiell pelstype, ikke bare pudler, men også vannhunder og lignende, veldig synd, men han fikser det bare ikke :-(

Bjeffing er til en viss grad en treningssak og individavhengig, men at noen raser har lettere for å bjeffe enn andre er det ikke tvil om. Samojed er etter min erfaring ikke like løse i kjeften som islandshunden, men de har lett for å lage lyd og har den samme gjennomtrengende lyden. Samojeden har til gjengjeld en voldsom pels som ikke er veldig godt egna sammen med mye aktivitet varme sommerdager og de bruker laaaang tid på å tørke når de er blitt våte. Men veldig trivlige hunder :)

Jeg tror islandshunden hadde passa utmerket til det dere skisserer. Den er aktiv, ikke veldig stor, men stor nok til å være med på så lange turer dere vil og trekke på vintern (selv om den kunne trengt noen cm til på beina for å bli en veldig god snørekjøringshund) og ikke minst har den en veldig praktisk pels :) De er fårehunder, men ikke så utprega gjeterhunder som BC, belger, kelpie osv. Liker å trene, kjappe og friske og er med på det meste, men kanskje ikke den rasen du velger om du har ambisjoner om å være på landslaget i lydighet før hunden er to år :P Men så var det bjeffinga da... Siste til onkelen min ble ganske bra på det etter mye trening, men det er nok ikke rasen du velger om du er allergisk mot lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje en aussie? Men de fleste aussier har noe vokt i seg, så de er ikke lydløse. Men jeg ser på min aussie, at sålenge hun er alene hjemme og ikke har lillehunden til å stresse henne opp når det kommer folk, så er det nok å si til henne etter to bjeff at "det holder" så er hun ferdig med bråket. Aussien er jo også en gjeterhund og noen kan lett stresses opp, men jeg har inntrykk av at en aussie stresser mindre enn en BC. Og de gjeter ikke like intenst på "alt" som man ofte ser hos BC.

Og siden de er gjeterhunder så får man mye av det samme man får i en BC, de gjør hva som helst for å være med deg, jobbe med deg og er med på enhver utfordring. :)

Er omplasseringshund et alternativ? Om man får seg en hund på 1-2år vil man jo vite hva man tar i hus, og det er titt og stadig unge aussier som omplasseres fordi de blir for aktive for eierne. Men en aussie ville nok hatt kjempe flott hos dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fårehundene jeg kjenner har i alle fall heftigere pratesjuken enn lapphundene jeg kjenner, men de kan begge gi lyd ja (på første utstillinga jeg var på kom ringsekretæren bort til lapphundfolket for å be oss holde hundene stille. De 8 finske lapphundene sa ikke et knyst, men de to islandske fårehundene bjeffet nonstop i de timene vi satt der), dét skal jeg ikke nekte for, selv om det er store individforskjeller. Men om pels er dårlig deal blir det dumt for dere, det skjønner jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor alle skal anbefale TS noe annet enn det de ønsker seg, BC er perfekt.

Ha ha, det tenkte jeg og. :) Med det hundeholdet TS skisserer så kan de mer eller mindre velge og vrake på ren preferanse. Kjøp dere border collie fra en flink oppdretter sier nå jeg, men brems ned på pinne og ball-kasting som aktivisering. BCer kan bli litt maniske på sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Skjønner ikke hvorfor alle skal anbefale TS noe annet enn det de ønsker seg, BC er perfekt.

Fordi ts spør om flere raser og alternativer og fordi hun søker råd på et diskusjonsforum. Og ts snakker om en liten hund som er lett å ha med i kajakk. Det er bare noen få bc-tisper jeg vil si er små hunder.Men BC kan passe det... det kan veldig mange andre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, jeg trodde da virkelig at jeg hadde postet et innlegg her for mange dager siden, jeg klikket jo på post etter at innlegget var skrevet, men ser jo nå at det ikke er her.

Vi har etter fryktelig mye om og men (lol) konkludert med at vi ønsker å kjøpe en Border Collie.

Vi var veldig usikre på om den ville kreve mye mer enn hva vi kan tilby fordi vi har lest og hørt så mye forskjellig om akkurat denne rasen og ville derfor også finne frem til mulige alternative raser dersom BC ville bli uaktuelt. Men etter å ha fått mye mer info om BC enn hva vi tidligere hadde, snakket med flere erfarne BC eiere osv, så tror vi at den burde passe veldig godt sammen med oss og vi med den.

Så nå er en rekke hundebøker og noen BC-bøker bestilt og jobben med å finne en god valp vil begynne, vi gleder oss umåtelig :-)

Jeg ville bare si tusen hjertelig takk for varm og god velkomst på forumet og takke så mye for alle tips og all hjelp jeg har fått av dere, jeg har lært masse om raser jeg ikke kunne så mye om og det hele har vært veldig nyttig. Har også funnet frem til flere andre lærerike og interessant tråder her på forumet. Tusen takk skal dere ha alle sammen:-)

Jeg vil så absolutt anbefale andre hundeinteresserte å ta en titt på dette forumet også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...