Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser kan passe bra for oss?


Dante
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi er et voksent ektepar (37 og 55 år) som skal kjøpe oss hund i 2013 og bruker nå tiden på å finne frem til raser som passer sammen med oss. I denne forbindelse poster vi informasjon om oss og hva vi kan tilby en hund her på forumet i håp om å få litt nyttige tilbakemeldinger. Beklager at innlegget er langt, men føler vi bør gi en del informasjon for å få best mulige og mest nyttige tilbakemeldinger. På forhånd tusen takk til de som tar seg tid til oss :-)

Så her er litt om oss og hva vi kan tilby vår fremtidige hund:

Jeg har aldri hatt egen hund før, min ektemann har hatt elghund tidligere. Vi har begge vært svært mye sammen med ulike typer hunder gjennom hele livet.

Vi har ingen hjemmeboende barn. Jeg har ingen barn, ektemanns barn er voksne og har fått egne barn. Hunden vil omgås disse barnebarna med jevne mellomrom, samt mitt tantebarn. Barna er nå 2, 3, 5, 7 og 8 år gamle. Hunden vil aldri være alene med de og vil sosialiseres med barn fra den er liten valp. Barna vil også få opplæring i hvordan de skal omgås hunden. Raser som anbefales bør dog i utgangspunktet være ok barnevennlige, selv om individuelle ulikheter naturligvis kan være store.

Hunden skal være med oss på jobb hver dag og vil svært sjelden være alene hjemme, og aldri i mer enn noen få timer om gangen. På jobb vil den være på mitt kontor der det ikke skjer så mye spennende, men den vil møte/se en håndfull nye og ukjente mennesker i løpet av en dag, samt omgås våre kollegaer. Den vil få en liten luftepausen i lunsjen (ca. 20 -30 minutter) der den får gjort fra seg og får lekt litt med ball/pinne eller gå en liten, rask tur.

Raser som foreslås bør i utgangspunktet være ok å ha sammen med andre hunder, da vi ønsker å delta på ulike aktiviteter der også andre hunder vil være tilstede. Vi er selvsagt klar over at det her vil være store individuelle forskjeller. Hunden vil sosialiseres sammen med andre hunder fra den er valp.

Vi bor i et lite boligfelt i landlige omgivelser med svært kort vei til skog og fjell.

Vårt hus er romslig nok til å bedrive noen aktiviteter og noe trening innendørs, hagen er av ok størrelse til litt lek og moro, men den er ikke svært svært stor. Økonomien er romslig nok til å kunne delta på og kjøpe inn utstyr til alt vi har lyst til å utforske.

Vi er fysisk aktive mennesker, men vi er samtidig rolige og avslappede og tror vi kan tilby hunden et harmonisk og balansert hjem.

På vanlige hverdager vil hunden typisk få 2.5 – 3.5 timer aktivitet etter jobb. I helgene vil det bli mer tid. Vi har ingen andre forpliktelser etter arbeidstid som skal tas hensyn til. Hunden vil være med oss omtrent overalt til enhver tid. Vi har naturligvis familie og venner vi skal bruke litt tid på også, så vi ønsker å sette av en kveld per uke til dette. Hunden vil da være sammen med oss, men den vil da ikke få sin typiske dose med aktivitet. Vi ønsker også å sette av en helg hver 4-5 uke til familie/venner, hunden vil igjen være sammen med oss, men vil da gis mindre aktivitet. Hundeerfarne venner og kollegaer stiller opp som hundepassere for oss ved behov.

Vi ønsker i utgangspunktet å jobbe mest med lydighet eller rallylydighet, men vil også flette inn diverse andre aktiviteter som eksempelvis agility, flyball (hvis mulig mht tilbud) i tillegg til turer, lek, arbeidsoppgaver osv. Det vil hovedsaklig være jeg som skal være trener mht lydighet og andre aktiviteter, ektemann vil nok være langt mindre aktiv enn jeg her. Men når det gjelder turer og friluftsaktiviteter, vil vi være sammen alle tre. Vi ønsker å teste ut mest mulig av de tilbud som finnes i overkommelig nærhet for å se hva både hund og eiere trives best med å gjøre sammen. Dersom samspillet mellom hund og eier er godt og begge parter nyter treningen, er det ønskelig å konkurrere innenfor en type aktivitet, som lydighet eller rallylydighet. Fine titler og premier spiller ingen rolle, det er utviklingen og arbeidet underveis som er det som er givende for oss.

Det er områder i relativ nærhet der hunden kan slippes løs og få utfolde seg mer fritt. Vi er ganske ”barnlige” anlagte og elsker å leke med hunder og å kaste ball/pinne/frisbee er ting vi sjelden går lei av, så lek vil hunden få ganske mye av på daglig basis. I helgene vil vi ofte dra på dagsturer og helgeturer med overnatting i telt. Vi er glade i å dra på kajakkturer der vi padler en liten stund og så går i land for å utforske nye steder og øyer, og dette ønsker vi å ta med hunden på. Det er derfor flott om raser som anbefales i utgangspunktet er glade i vann:-) Vi nyter også fjellturer og skogsturer til fots. Vi ønsker at hunden jevnlig bruker kløv fra den er gammel nok til dette, men vi er ikke avhengige av at den skal kunne bære mye, dette er kun for å gi hunden en oppgave, føle seg nyttig og få litt mental trening. Vi vil også legge inn noen arbeidsoppgaver ellers i hverdagen der kløv brukes, kanskje også en lett og liten "tralle" den kan dra (igjen trenger ikke hunden å kunne bære/dra noe særlig vekt) for å føle seg nyttig og for å gi ulike typer utfordringer og stimuli. Vi vil nok utforske det meste som kan gjøres sammen med hunden både sommerstid og vinterstid og å fortsette med de ting som alle parter setter mest pris på. Så kort oppsummert ønsker vi å bedrive en aktivitet i stor grad (som lydighet eller rallylydighet) der vi fyller på med flere andre, ulike aktiviteter for å få en god dose variasjon for både hund og eiers del.

Hunden bør ikke være altfor stor da vi som nevnt virkelig ønsker å ta den med på kajakkturer. Vi har store, romslige og svært stødige tur-kajakker, men det passer likevel dårlig med eksempelvis en St Bernhard :-P .

Vi har lest mye om mange forskjellige raser, men vi skulle så gjerne fått tilbakemeldinger fra hundeerfarne mennesker. Hvilke raser tror dere kan passe sammen med oss? Vi vil selvsagt passe på å møte flere eksemplarer av en rase før man går til skrittet å kjøpe noe, men vi trenger litt råd og tips først.

Foreløpig har vi stor interesse for Kooikerhund og Border Collie, men vi er svært usikre på sistnevnte fordi vi har lest så mye ulikt. Noen sier ”A” og noen sier ”Å” om denne rasen, og det er vanskelig å vite hva man skal tro. Kan vi tilby en BC tilstrekkelig tid/aktivisering/mental stimuli? Hva hvis vi ikke kan tilby den gjeting, holder det at den får andre aktiviteter og oppgaver som vi ønsker å drive med? Vi tror også at flere raser av typen gjeterhund kan passe for oss, men er litt usikre på hvilke av de som kanskje passer aller best. Kanskje er det helt andre raser som vil være midt i blinken som vi ikke har tenkt på?

Håper på litt innspill fra dere, tusen tusen takk for at dere tok dere tid til dette lange innlegget:-)

Mvh,

Dante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier stort sett aldri foresl堭in egen rase, men syns Staffordshire Bull Terrier hrtes nesten perfekt ut. Sprs hva du mener med at den skal m崴e omg峠andre hunder. De fleste klarer fint 堯mg峠andre hunder, men det er ikke en typisk hund 堳lippe p堨undejordet for lek med hunder av samme kjnn.

Den har hendig strrelse, lettstelt pels, elsker barn (kan v沥 litt voldsom som valp) eller mennesker generelt , er relativt lett 場rene, elsker 堪obbe, men MŠikke hver dag. Ogs堥r de sofagriser da :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså den bør kunne få plass på en kajakk og samtidig være aktiv.

Shipperke vet jeg gjør det. Så er det Dansksvensk gårdshund, Tenkte også på noen av retriver rasene men dem kan vel bli for store. Men se på spanielrasene om det kan være noe der,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ddvergpuddel, dansk/svensk gårdshund, er raser som umiddelbart slo meg. Kooiker kan absolutt passe, så lenge man er nøye med gemyttet? Kan sheltie være et alternativ?

Du sier ingenting om pelsstell og varsling ift. besøkende (dansk/svensk gårdshund f.eks. bjeffer gjerne når det kommer folk, men kan fint læres å holde stilt ellers).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange raser som kan passe hos dere, har dere tenkt noe på om det er spesielle raser eller grupper som tiltaler dere mer enn andre? Tenker da på spesifikk adferd som fremtrer, gjeting, jakt vokt osv.

Kooiker har jeg dessverre ikke så god erfaring med, de få jeg har møtt har vært ganske nervesvake hunder.

Border collie kan jo være så mangt, noen trives fint som tur og familiehunder mens andre er høyt oppe i stress og trenger å få brukt hodet sitt jevnlig. Ball og pinnekasting kan da fort bli en stressutløser.

Noen forslag

welsh springer spaniel

mellompuddel

shetland sheepdog

norsk buhund

dansk svensk gårdshund

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine ville gjerne vært hunden deres :D

Det du skisserer er et flott hundeliv for nærmest enhver rase; men for at det skal være et godt hundeliv for dere høres det i mine ører som om dere ville trivdes godt med en hund som:

  • har god fysikk; den bør tåle og sette pris på mye og variert fysisk aktivitet
  • har pels som er godt egnet til et aktivt uteliv (god underull for varme, god dekkpels for isolasjon, tørker lett etter et bad og ikke for varm under lydighets-/rallylydighetstrening om sommeren)
  • er omgjengelig og trygg, både blant mennesker i alle aldre og andre hunder
  • er maks 30 kg, kanskje? (jeg har vært på kanoturer med 30 kgs samojed og 45 kgs labrador, fungerte strålende da vi bare hadde blitt enige om at man kun får lov til å sitte/ligge rolig i kanoen!)
  • har god arbeidslyst, men også god avknapp (flink til å slappe av når dere tar det med ro)

Det finnes et vell av raser dere kunne sett på, men nå anbefaler jeg utelukkende de jeg vurderte og undersøkte da jeg selv skulle kjøpe ny valp. Tror det er relevant da jeg hadde mye av de samme ønskene som dere :)

En god border collie vil passe godt inn i dette, men dere har helt rett i at det er mye rart i rasen (mtp arbeidsvilje, fysisk helse og mentalitet). Det krever litt å sette seg inn i border collie-avlen såpass godt at man er mer eller mindre sikret en bra valp - men en god border collie hadde vært bra! For min del utgikk rasen etter å ha hilst på mange individer og snakket med flere oppdrettere - det var rett og slett noe med personligheten som ikke "traff" meg, men dette er en smakssak. Kanskje border collie er rett for dere? :) Belgisk fårehund (tervueren eller groenendael) kunne kanskje også vært noe, men det overlater jeg til noen som kjenner rasen bedre å si noe om ;)

Mye av det samme tenker jeg i forhold til toller (Nova Scotia Duck Tolling Retriever). En god toller vil passe dere perfekt, men det er dessverre en del dårlige individer og useriøse oppdrettere innenfor denne rasen også. Heldigvis finnes det flere dyktige tollerfolk her på forumet som helt sikkert gjerne hjelper dere med å finne et lovende kull :) Utgikk hos meg fordi jeg (gjen)oppdaget drømmerasen...

...golden retriever! Ikke den store, hvite, treige - men golden retriever av jaktlinjer. Vår valp vil sannsynligvis bli ca like stor som en gjennomsnittlig border collie tispe. Hun er liten og nett, blid og omgjengelig, lettlært, myk og veldig avbalansert. En utrolig enkel og morsom valp. Jeg valgte jaktgolden også fordi hun vil være like fornøyd om det bare blir et aktivt friluftsliv dersom jeg skulle miste interessen for hundesport, men at hun samtidig har nok "trøkk" til at hun ikke er begrensningen i hvor langt vi kommer innenfor lydighet/bruks/jakt.

Det var det jeg kan si - hvilken rase dere bør ha aner jeg ikke. Det er et spørsmål om smak og kjemi, dere må rett og slett hilse på flere hunder av den eller de rasen(e) dere kan tenke dere, og så avgjøre hvilken av rasene dere føler dere får best kontakt, eller kjemi, med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere høres ut som supre hundeeiere :D

I forhold til å ha med hunden rundtomkring på alt, så vil det kanskje være en fordel med en liten eller mellomstor hund. Det er enklere å få innpass hos ikke-hundefolk når man har en mindre rase enn en stor og det er enklere å ta dem med på besøk, ha dem på kontoret etc. De fleste blir jo litt avskrekket av et logrende vesen på 30 kg + ;) Greiere å ha mindre hunder med på kajaktur også.

Jeg synes også det høres ut som en mer sosial type vil passe inn hos dere. Ikke en med vokt i seg eller som er kjent for å være skeptiske til andre mennesker. En mer happy hund som tar ting på strak labb. Når den skal være med på kontoret er det jo også greit at den ikke setter i gang alarmen bare det kommer og går mennesker.

Bare noen tanker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for tilbakemeldinger og tips, mye nyttig jeg tar med meg videre :-)

Utrolig så vanskelig det skal være å bestemme seg for et lite antall raser man så skal finvurdere videre, jeg trodde det skulle være en forholdsvis grei sak å kunne finne frem til et lite antall "riktigst mulige raser", men det er det overhodet ikke :-P

Noen av rasene som her er foreslått har vi vurdert og undersøkt en del rundt allerede, mens andre er mer ukjente for oss, slik som Jakt-Golden, Toller kjenner vi heller ikke så godt til og vil undersøke mer rundt de vi ikke kjenner så godt.

Noen kommentarer til tilbakemeldingene vi har fått:

- Vi ønsker nok ingen "versting" mht pelsstell, ca. 30 minutter daglig med mer inngående stell av og til ved behov synes vi er nok.

- Vi vil tilpasse intensiteten og tiden på utendørs aktiviteter etter hvor mye kulde/varme hunden takler, men i utgangspunktet bør den være normalt greit egnet til typisk norsk klima. Trenger ikke å ha kvaliteter til polarhundene, men en ok isolerende pels er viktig slik at den kan trives i "litt vær og vind". Vi bor forøvrig i Buskerud og kan ha både snørike og kalde vintre, men ekstremdagene er det vanligvis ikke altfor mange av. Uvanlig mye varme har det heller ikke vært mye av i de senere år:-P

- Vi ønsker nok heller ingen "versting" mht bjeffing; viktig at hunden kan læres til å moderere sin bjeffing i en del situasjoner som når den møter personer i og med at den vil være med oss stort sett overalt hele tiden. Så altfor fremtredende vokterinstinkt og/eller for mye skepsis til nye mennesker og hunder er nok ikke så lurt.

- Vi ønsker oss en hund som i utgangspunktet er intelligent, relativt lettlært og kanskje aller viktigst; at den er lærevillig. Også en fordel om den kan motiveres av "ros, kos, lek og snop" med tanke på noen av aktivitetene vi ønsker å holde på med.

Vi tar svært gjerne imot ennå mer input :-)

- Dante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan egentlig velge ganske fritt tror jeg ;) Anbefaler å titte på storpuddel (undervurdert rase!), engelsk springer spaniel, alle retriverene... Evt portugisisk vannhund eller groenendael... Som noen andre over her nevner, så kan dere jo tenke over hvilken type hund dere vil ha; gjeter, jakt, spisshund (tenker at spisshundene kanskje utgår) osv.. Ellers så tror jeg som sagt dere kan velge såpass fritt at dere kan jo også tenke på hvilket utseende som tiltaler dere ;) Om dere har mulighet vil jeg anbefale å stikke innom en hundeklubbtrening eller en utstilling og hilse på en del forskjellige hunder, så kan dere finne ut av hvilke type personlighet dere foretrekker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter pelsstell daglig med mer inngående stell av og til ved behov, det er ganske mye pelsstell, det :) Vi bruker ikke så mye tid daglig på mellompuddelen her, altså. Kanskje annenhver dag, om vi er flinke, men igjen. Halvtimes pelsstell daglig er hva jeg vil kalle mye pelsstell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lol, ok; når jeg tenker på "mye pelsstell" ser jeg for meg en hund som trenger 3-4 timers nedbørsting en gang hver eneste uke og som må bades og fønes og styres og stelles i en time eller to etter hver eneste tur i litt ruskevær (litt ala hvordan jeg innbiller meg at det må være for eiere av Old English Sheepdogs, heheh). Jeg får da endre dette til; en god del pelsstell er ok :-D

Jeg forsøker fortsatt å få min mann til å vurdere puddel da jeg synes at rasen ser ut til å kunne trives veldig godt sammen med oss og vi med den, men han synes pelsen er helt forferdelig uansett hvordan den er klippet. Han klarer rett og slett ikke å forsone seg med den uansett hvor god hunden måtte ha vært for oss :-( Min mann har også litt angst for de helt små hunderasene, han synes de rett og slett er for små, han vil ha "litt mer å ta i", ellers er det mange små hunder som jeg liker godt og som kunne passet bra. Så vi vurderer mest medium raser siden min mann av og til får lov til å ha et ord med i laget han også :-P

Takk for tipset om Gråtass her på forumet vedrørende BC; dette er helt klart en rase vi vil fortsette å vurdere veldig nøye og få mest mulig info om, men som vi begge to har veldig lyst på.

Tusen takk for tipsene så langt alle sammen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke BC og hunder i tilsvarende størrelse litt i største laget for kajakk? Jeg har en veldig bred og stødig fritidskajakk og har med havanaisen min (7,5 kg) på tur. Han har passe med plass foran på dekk, hvor han kan stå, sitte og ligge ettersom han vil. Men jeg ser for meg at en litt større hund ikke ville få det spesielt komfortabelt der, selv om den kunne fått plass. Men noen kajakker har jo ekstra stor sitteåpning sånn at det er plass til et lite barn eller en hund sammen med en voksen, og har dere en sånn går det sikkert greit :)

Pablo på kajakken:

1280739936.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke BC og hunder i tilsvarende størrelse litt i største laget for kajakk? Jeg har en veldig bred og stødig fritidskajakk og har med havanaisen min (7,5 kg) på tur. Han har passe med plass foran på dekk, hvor han kan stå, sitte og ligge ettersom han vil. Men jeg ser for meg at en litt større hund ikke ville få det spesielt komfortabelt der, selv om den kunne fått plass. Men noen kajakker har jo ekstra stor sitteåpning sånn at det er plass til et lite barn eller en hund sammen med en voksen, og har dere en sånn går det sikkert greit :)

Pablo på kajakken:

1280739936.jpg

Det var dette bildet jeg hadde i tankene da jeg foreslo havanaisen :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvor viktig er kajakkturer for dere og hvordan kajakk har dere? Til de fleste kravene deres passer en hund på ca 20-30 kg som kan bære en del kløv osv, men i forhold til kajakk er det bare de minste som egner seg. Litt avhengig av hvordan kajakk, jeg har bare brukt havkajakk, og kunne ikke tenke meg noen fornuftig måte å få med min 30 kg hund oppi der (om du ikke krøller den sammen i pakkrommet da). Kano derimot går det strålende å ha med et par hunder på 20-30 kg bare de lærer å ligge stille :)

Ellers er det veldig mange raser som kan passe med de kriteriene dere har kommet med. Jeg ville, med unntak av kajakkbiten, valgt en stødig, men aktiv hund med god fysikk på rundt 20-30 kg med god pels med dekkhår og underull, men ikke av de mest pelsa polarhundene, men en som ikke fryser i litt ruskevær uten å kles helt opp. Hvordan type hunder liker dere da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig bilde, Havana :-)

Vi har store, brede stødige tur-kajakker, så planen er;

- vi fjerner et ganske stort lokk til oppbevaringsrommet foran på den ene kajakken, legger en pute eller lignende i bunnen, slik at hunden sitter i dette oppbevaringsrommet. Den vil da sitte like dypt og stødig i kajakken som oss. Den skal altså ikke ligge/sitte oppå kajakken slik som på Havanas bilde. Den løsningen er nok super for små hunder, men tror det ville gått veldig dårlig med en mer medium størrelse hund.

Dersom det viser seg at åpningen til oppbevaringsrommet blir for lite til rasen vi ender opp med, kan gubben bytte ut sin kajakk til en dobbelkajakk slik at hunden får sitt eget ordentlige sete slik som oss. Gubben har padlet mye alene i dobbelkajakk og mener dette burde gå helt fint med en hund opptil ca 30 kg som ekstra vekt. Går ikke det heller, så må vi nok kjøpe oss en kano istedet, for ut å padle sammen, det skal vi :-P

Som sagt så er vi langt fra noen maraton-padlere, vi padler en stund og går så i land et sted og utforsker og koser oss før vi eventuelt padler videre til nytt sted, så det vil aldri bli snakk om å padle i flere timer i strekk altså.

Tusen takk for tipset om Kleiner Munsterlander, dette er en rase vi ikke kjenner til og skal undersøke mer om.

Dersom vi skulle valgt hund ut fra vakkert utseende og godt gemytt, avbalanserte, gode og stabile hunder, ville det uten tvil blitt Irsk Ulvehund eller Skotsk Hjortehund, som er nydelige og herlige raser både utenpå og inni, men som passer ganske dårlig til en del av de aktiviteter vi liker. Det samme gjelder også f.eks. Tibetansk Mastiff. Vi har begge to uten tvil en stor forkjærlighet for store hunder med stabile og gode hoder, men vi ønsker oss allikevel en mer "aktiv og sporty" hund med høy intelligens og stor lærevilje som passer til mye ulike aktiviteter. Så vi har slått fra oss å se etter de hunder vi i utgangspunktet er forelsket i, da ingen av de passer "midt i blinken" for oss.

Vi skal kun ha en hund, så det er viktig å finne en som vil få det godt sammen med oss og vi med den. Jeg får bare håpe jeg ikke har drevet alle jeg kjenner og en god del jeg ikke kjenner til vanvidd med all min hundeprat før vi har kommet i mål med dette, lol.

Jeg har nå lest og lest og lest og snakket hull i hodet på "Gud og hvermansen" i lange tider om ulike hunderaser, og jeg er fortsatt litt usikker på hva som ville egne seg "best" sammen med oss. Jeg tror vi foreløpig holder en knapp på gjeterhundene som generell gruppe da flere av disse synes å kunne passe fint for oss, det er også en hundegruppe vi begge to liker godt generelt sett. Men vi er fortsatt ubestemte og åpne og jeg bruker fortsatt det meste av fritiden til å innhente informasjon om diverse raser. Jaktgolden og Toller har også blitt foreslått og kan passe oss godt, men jeg er litt småbekymret over ulik info om mulige gemyttproblemer, det samme gjelder kanskje Kooiker kan det se ut til.

Jeg har startet en dialog med en erfaren BC-eier her på forumet for å se hva hun synes om BC for oss da det er denne rasen som fremstår som mest interessant foreløpig, ut fra de raser vi kjenner til vel og merke. Vi skal også passe en Kooiker en uke i månedsskiftet, noe vi gleder oss umåtelig til uansett.

Det har forøvrig vært kjempekos å møte en rekke hundemennesker som har brukt av sin fritid på oss og på våre hundrevis av spørsmål og som hjertelig har invitert oss på besøk for å bli bedre kjent med deres rase®, noen av disse er forumbrukere her. Veldig stas og snilt :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så godt med folk som virkelig forbereder seg! Og alt virket supert inntil jeg så at dere aller helst ville valgt hjortehund, ulvehund,tibetansk mastiff utifra utseende og gemytt, blir jeg litt betenkt vedr fokuset på gjeterhund. Jeg forstår at de rasene dere ville valgt med hjertet ikke passer helt til deres aktiviteter og at en gjeterhund, som feks BC, vil passe bedre. MEN og det er et stort MEN - vil dere trives med vesenet/væremåten til en gjeterhund? Vil dere trives med en rase som kan kanskje pusle litt rundt med sitt men som alltid, alltid holder øye med dere i øyekroken, som alltid følger dere, som er intenst opptatt av dere til enhver tid, som alltid venter på nester jobboppgave? Som er mye "in your face" på en måte eller hva jeg skal kalle det.. De kan virke ganske så intense i forhold til de andre hunderasene du nevner, som er svært så rolige av vesen i så måte. Jeg vet ikke helt om jeg har formulert riktig, men dere må huske at man skal trives med hunden også utenfor aktivitetsperiodene..pass på det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er så godt med folk som virkelig forbereder seg! Og alt virket supert inntil jeg så at dere aller helst ville valgt hjortehund, ulvehund,tibetansk mastiff utifra utseende og gemytt, blir jeg litt betenkt vedr fokuset på gjeterhund. Jeg forstår at de rasene dere ville valgt med hjertet ikke passer helt til deres aktiviteter og at en gjeterhund, som feks BC, vil passe bedre. MEN og det er et stort MEN - vil dere trives med vesenet/væremåten til en gjeterhund? Vil dere trives med en rase som kan kanskje pusle litt rundt med sitt men som alltid, alltid holder øye med dere i øyekroken, som alltid følger dere, som er intenst opptatt av dere til enhver tid, som alltid venter på nester jobboppgave? Som er mye "in your face" på en måte eller hva jeg skal kalle det.. De kan virke ganske så intense i forhold til de andre hunderasene du nevner, som er svært så rolige av vesen i så måte. Jeg vet ikke helt om jeg har formulert riktig, men dere må huske at man skal trives med hunden også utenfor aktivitetsperiodene..pass på det.

Det er da langt fra alle gjeterraser som alltid holder intenst øye med den og alltid ligger klar for neste oppgave... Det er heller ikke alle som er "in your face" selv om de er intense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dante, det høres ut som om dere kommer til å bli supre hundeeiere :)

Det høres ut som om dere ser etter mye av det samme som jeg vil se etter i min neste hund. Jeg ønsker meg en allsidig, lærevillig mellomstor hund som kan være med på det meste og som går greit med folk og andre hunder. (Egentlig kunne jeg vel tenkt meg en havanais i litt større format ;) ) Med havanaisen trener jeg rallylydighet, vi leker oss litt med agility og er en del ute i skogen og ved/på vannet. Disse tingene vil jeg gjøre med neste hund også, men jeg ha en hund som i tillegg egner seg bedre for skiturer og sykling. Jeg tror jeg kommer til å lande på stor- eller mellompuddel eller ev. portugusisk vannhund. Har dere forresten sett noe særlig på portugiseren, eller blir det samme "problem" som med puddelpelsen? Lagotto faller vel også i den kategorien? Andre raser jeg kunne ha vurdert - hvis jeg ikke var allergisk - er bearded collie og schapendoes. Men noen ganger når jeg kommer inn med en hund som er helt dekket av lyng, barnåler, høstløv eller snøkladder, tenker jeg at jeg kanskje egentlig burde ha hatt en buhund, som jeg etterhvert har fått mer sansen for. For det er ikke til å komme fra at noen pelstyper egner seg bedre ute i bushen enn andre. Men totalpakka er jo det viktigste. Kooiker og dansk-svensk gårdshund er hunder som ser veldig fine ut på papiret, men som jeg etterhvert har blitt mer skeptisk til gemyttet på etterhvert som jeg har truffet flere hunder av rasene. Men finner man det rette individet, ser de ut til å kunne være fine potethunder. Kleiner münsterlender som nevnes over har jeg også et positiv inntrykk av, men kan ikke egentlig så mye om rasen. Og hva med welsh eller engelsk springer spaniel? BC er en helt nydelig rase, men personlig føler jeg at den kanskje blir litt for spesialisert (gjete, gjete, gjete..). Men nå er jo ikke dette en rasetråd for meg. Ville bare komme med noen av mine tanker siden vi har en del felles preferanser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo langt fra gjeterhunder; men tenker litt det samme som TonjeM når dere nevner ulvehund, mastiff osv; hva med å se på f.eks samojed eller finsk lapphund.. Kanskje spisshundene har en vaeremåte som passer dere bedre, samtidig som de ikke har str til en ulvehund eller tibetansk mastiff.

Red for å si at finsk lapphund vel opprinnelig har vaert brukt som gjeter, men vet ikke hvor mye gjeting de har i seg, samt at de vel uansett er en helt annen type hund enn f.eks BC

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...