Valp som biter.

[AHusky]

Hei!

Jeg har en 6 mnd gammel valp. Han er en blanding mellom grå elghund og berner sennen.

Den siste måneden har han begynt å få tullete anfall, når vi er ute og går tur kan han plutselig begynne å hoppe opp og i rundt meg å snerre, knurre, bjeffe å bite. Han glefser etter meg, spesielt hendene mine. Han er en en ganske stor og kraftig kar, veier nå 25 kg.

Det virker ikke som om det er lek, han ser direkte sint og gal ut, flekker tenner gjør han å. Og det er ikke bare meg han er slik mot, samboeren min også. Og andre folk vi kjenner. Vi tok han med til et vennepar av oss for noen dager siden, da begynte han slik igjen mot dem når vi sto ute på plenen.

Vi har aldri mishandlet han. Han var dem mest dominate valpen i kullet, har det noe å si? Er det noen som har opplevd dette? Har derre noen tips om hva vi kan gjøre?

[KarpeSkrotum]

Først og fremst ta en sjekk til dyrlege

[SandyEyeCandy]

Jeg synes det virker som lek, jeg da... Om enn litt feilkanalisert. Men det er selvsagt vanskelig å si uten å se han.

[lucy]

Jeg synes det høres ut som en normal, vilter hanne på vei inn i puberteten.. Men for all del, det kan jo vaere noe mer, at han har smerter f.eks.

[AHusky]

Okei jeg skal ta han med til dyrlegen. Viss det bare er at han er vilter av seg og puberteten, har du/dere noen tips om hva jeg/vi kan gjøre når dette tullete anfalle skjer?

Jeg må inrømme at jeg blir nesten litt redd når det skjer, og han er veldig sterk.

[SandyEyeCandy]

Har dere gått på valpekurs? Uansett ville jeg begynt på unghund/grunnkurs med han. Da får dere fine aktiviteter å holde på med sammen, samt mange råd og forslag til hvordan dere skal håndtere ulike unoter. For noen hunder fungerer det fint å ignorere det du beskriver, altså at du blir helt passiv og bare venter han ut, for da er det høyst sannsynlig ikke så kult å herje med deg. Jeg personlig hadde nok gitt han klar beskjed om at jeg helst ikke vil at en så svær hund skal hoppe meg ned og tygge på meg, så lenge det ikke er jeg som har invitert. Du kan ikke begynne å kjefte på en 6 mnd gammel valp dersom du aldri har vist han en alternativt atferd, så du kan jo prøve å ha med godbit på tur og be han sette seg i stedet for å herje. Idet han skjønner at du vil at han skal slutte og heller setter seg, belønner du. Du kan også ta tak i halsbåndet hans og be han være rolig (forutsatt at han veit hva du mener med det).

Til sammenligning kan min eldste hund ofte bite meg lett i knærne, hoppe ned i lekestilling (rompa opp, fronten ned, som i ett bukk) og prøve å røske og rive til seg kobbelet. Hvis jeg tar etter henne da, biter hun meg i hender og underarm, og lager gjerne knurrelyder samtidig. Dette er fordi vi alltid har lekt veldig fysisk, og jeg hviner av "redsel" og roper "åh, herregud, hun er helt gal! Ikke ta meg, Aiko, ikke gjør det!" Dette gjør jeg også med den yngste, til stor forlystelse. Men det viktigste av alt: Hvis jeg sier "au" med lei-seg-stemme eller sier "nå er det bra", "gå pent" (for avslutte drakamp med båndet) eller sier med rolig stemme at vi skal være rolige, så går de begge over i kose- og vaskemodus med en gang.

[Pim]

Du har nok ingen valp lenger

Når hannhundene nærmer seg 6 mnd, begynner kjønnsmodningen - altså har valpen blitt en unghund. Hvordan det utarter seg, varierer veldig fra hund til hund - og hvordan eieren forholder seg til hunden og endringene den går igjennom. Akkurat som med mennesker er det noen som får en litt heftig dose hormoner; min egen hannhund var en sann prøvelse som unghund!

Nå har den lille drittbikkja mi blitt en svært velfungerende hannhund på 3 år, så noen generelle tips som fungerte bra for oss, kan jeg jo gi videre til deg

For det første, er det greit å huske på at han bøller og er slitsom pga hormoner. Ofte er det lek som "går over styr" når hunden begynner å glefse, bjeffe og herje; men akkurat like lite som om det er en fjortisgutt sin skyld at han føler seg misforstått og at alle voksne er dustete og må kjeftes på, så er det ikke hunden sin sin "skyld" at det koker litt over for ham. Likevel er det ikke noe man kan godta (akkurat som med fjortiser); men ved å huske på at det er hormonene som herjer kroppen hans blir det lettere å ikke bli sint. For akkurat som sinte foreldre gjør fjortiser enda sintere og mer trassige, gjør sinte eiere fjortishunden sint, trassig og bøllete.

Det er hormoner som gjør at han koker, og hormonene vil stabilisere seg når han nærmer seg to år; men det er viktig at dere tar tak i oppførselen nå slik at han ikke legger seg til en vane med å holde på slik (da vil han fortsette når han blir voksen selv om hormonene stabiliseres). Som med menneskefjortiser, går unghundtida over, og med litt jobbing blir helt sikkert hannhunden deres en kjempeflott fyr

Det dere kan gjøre framover, er å være bestemte, konsekvente og rettferdige mens dere viser ham hvordan han skal oppføre seg. Hvis han begynner å herje slik som du beskriver på tur, så si nei (eller hvilket stoppord du bruker), ta tak i halsbåndet/nakkeskinnet og led ham videre bortover veien på en måte som gjør at han ikke får gjort opprør, helt til at dere kjenner at hunden slapper av. Hold ham fast - det er ikke ment som straff, men som "umuliggjøring av uønsket adferd" Prøver han seg igjen, gjenta: "Nei", hold ham fast og led ham bortover til han slapper av, slipp så taket og la ham gå selv. Ros ham når han er flink (også når han ikke har prøvd seg på tulleherjing først på turen!), og ha gjerne med noen godbiter å belønne ham med når han er flink.

Husk at hver gang han får lov til å fortsette med denne herjinga mot dere, lærer han at det er gøy og ikke minst mulig å holde på slik - og det er mer sannsynlig at han prøver seg igjen. Klarer dere å hindre ham i å være dust nesten hele tida, vil han etter hvert glemme at det går an, og lære at det er gøyere å være snill på tur enn å bli holdt fast

Det samme gjelder når dere står og snakker med noen. Ros ham gjerne når han er rolig og flink, men hvis han begynner å herje gjør som på tur: Si "nei", ta tak i halsbånd/nakkeskinn og hold ham fast til han roer seg ned. Ros når han er flink igjen. Dette er nok noe han finner på fordi han syns det er kjedelig å vente mens dere snakker med folk, så dette er gjerne noe dere kan øve litt på; avtal med noen å snakke litt på plena, og når hunden har vært flink noen minutter kan du gjerne belønne med at dere går videre - det er sikkert det han egentlig vil

Nå vet jeg ingenting om hvilken rase dere har, eller hvordan dere gjør i forhold til møte med andre hunder på tur o.l., men jeg ville rådet dere til å ikke hilse på tilfeldige hunder på tur lenger, hvis dere har gjort det. Han høres ut som om han kommer til å bli veldig stor og sterk, og det er slitsomt med en så stor og sterk hund som tror den skal få lov til å hilse på alt og alle (for det er det den har erfart hittil) og derfor trekker mot alle hunder den ser. I 1,5 - 2 år framover ville jeg heller valgt ut noen få trygge, godt voksne hunder å gå regelmessige turer med for sosialisering, og ellers unngått hilsing på tur. Dette er også en god forholdsregel for å få en hannhund som ikke bråker med andre hannhunder.

Til slutt vil jeg bare stemme i med de andre her; dra på kurs med hunden din! For det første er det kjempegøy både for deg og hunden (noe som gir et godt grunnlag for forholdet dere i mellom og gjør ham mer villig til å høre etter), for det andre er det super trening i å høre etter selv når det er mange spennende hunder i nærheten, og for det tredje får dere sikkert god hjelp til hvordan dere kan takle herjingene hans

Lykke til, ingenting er så deilig som en godt voksen, veloppdratt og trivelig hannhund; det er verdt strevet!

EDIT: Jeg kan bare ikke få understreket dette nok: Det er superviktig å være bestemt, konsekvent og rettferdig! Alltid! Hvis det ikke passer/du ikke orker/noe annet står i veien for å være bestemt, konsekvent og rettferdig - ikke ta med hunden! Ikke la ham få erfaring om noe annet enn at dere er bestemte, konsekvente og rettferdige

Endret 6. September 2012 av Pim

[muxolini]

On 6.9.2012 at 9:41 AM, Pim said:

Du har nok ingen valp lenger

Jeg vet dette er en eldgammel tråd, men tusen takk for gode tips, Pim! 
Jeg har en Golden gutt på 5,5 måneder som omtrent over natten har gått fra å være en skjønn og eksemplarisk valp til å bli helt dum i hodet  Mor er ikke LITT interessant å høre på en gang  Har meldt oss på grunnkurs/lydighetskurs i regi av Retrieverklubben, som begynner når han er 6 måneder. Håper det blir bra.