Gå til innhold
Hundesonen.no

Toller


Mari
 Share

Recommended Posts

Skjønner jo det at egenerfaring med raser er noe dritt. (og det var ironisk om noen lurer)

mvh 2ne, som for øyeblikket ikke bruker høyoktan-terven sin til noe som helst annet enn turhund :aww:

Og om høyoktan-terven hadde fått velge, ville hun bare vært turhund da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om høyoktan-terven hadde fått velge, ville hun bare vært turhund da?

Min hund, som hunder flest i verden, får ikke velge. Hadde hun fått velge, så hadde hun sannsynligvis løpt rundt i skogen hele dagen mens hun fikk ting å spise. Hadde krøllebølla fått velge, hadde hun løpt sammen med alle som passerte gårdsplassen her og jaktet på fugler og katter og sånt - hun får ikke lov til å velge hun heller.

- Og, en av grunnene til at høyoktan-terven (høyoktan var forøvrig ironisk ment, hun er rett nok ei aktiv frøken, men høyoktan er hun ikke) ikke blir trent for øyeblikket er fordi at hun ikke takler konkurransesettingen. Så akkurat det fikk hun velge, skrapbikkja.

Jajaja. Det er galt å si at noen hunder er aktive og burde brukes, og det er galt å si det motsatte. Jeez. Malle til alle sofaslitere og mops til alle som vil til VM i hundesporter. :yes:

Nei, det er ikke galt å si at hunder er aktive og burde brukes, det er galt når alle raser fremstilles som hardcore bruksmaller. Jeg ville ikke blitt overrasket heller om en eller annen mopse-eier påsto at det var krevende, aktive hunder, for igjen - alle hunder blir på sonen fremstilt som hyperaktive arbeidsjern normale hundeeiere ikke kan ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke galt å si at hunder er aktive og burde brukes, det er galt når alle raser fremstilles som hardcore bruksmaller. Jeg ville ikke blitt overrasket heller om en eller annen mopse-eier påsto at det var krevende, aktive hunder, for igjen - alle hunder blir på sonen fremstilt som hyperaktive arbeidsjern normale hundeeiere ikke kan ha.

Det er vel ingen her som har framstilt de som "bruksmaller"?

Er vel bare sagt at "bare" selskapshund for en førstegangseier og "enkel og ukomplisert" er den ikke. Den er litt mer krevende enn som så.

Man trenger ikke anbefale en rase som med utgangpunkt krever mer enn det som blir skisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er jeg enig i, det blir fort overdriving her inne. Men jeg tenker også, at om folk lar seg skremme - er de kanskje ikke interessert nok? Jeg fikk bare høre om hvor fæl og håpløs belgeren var før jeg skaffet meg en, men var bestemt på at jeg ville ha en, og jobbe med de utfordringene som måtte dukke opp. Vil man bare ha en turkompiss og ikke er så flink/interessert til å søke hjelp om det skulle oppstå problemer, er det kanskje lurt å velge litt tryggere raser. De erfaringene folk kommer med, er jo reelle. Ikke at de nødvendigvis gjør hundene forferdelig krevende for folk som er litt engasjerte i hundetrening - men det kan fort bli det for noen som bare vil ha en kompiss. Jeg vet jo om et par som har gått på trynet med både belger og toller liksom, fordi de hundene krever mer enn den gjennomsnitlige familiehund.

Så jeg har ikke noe i mot å drive med litt skremselspropoganda. Er man interessert nok, lar man seg ikke pille på nesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen her som har framstilt de som "bruksmaller"?

Er vel bare sagt at "bare" selskapshund for en førstegangseier og "enkel og ukomplisert" er den ikke. Den er litt mer krevende enn som så.

Man trenger ikke anbefale en rase som med utgangpunkt krever mer enn det som blir skisert.

Men hvor mange tollere er noe mer enn bare aktive familiehunder da? Det er ikke akkurat sånn at vi ser noen overvekt av de i de forskjellige konkurransene? For meg så er tolleren omtrent som langhårsbelger og aussie. Jada, det er aktive hunder som trives med å få bruke hodene sine, men de aller fleste av de er "bare" aktive familiehunder. De aller fleste lever godt som det også.

Joda, det er jeg enig i, det blir fort overdriving her inne. Men jeg tenker også, at om folk lar seg skremme - er de kanskje ikke interessert nok? Jeg fikk bare høre om hvor fæl og håpløs belgeren var før jeg skaffet meg en, men var bestemt på at jeg ville ha en, og jobbe med de utfordringene som måtte dukke opp. Vil man bare ha en turkompiss og ikke er så flink/interessert til å søke hjelp om det skulle oppstå problemer, er det kanskje lurt å velge litt tryggere raser. De erfaringene folk kommer med, er jo reelle. Ikke at de nødvendigvis gjør hundene forferdelig krevende for folk som er litt engasjerte i hundetrening - men det kan fort bli det for noen som bare vil ha en kompiss. Jeg vet jo om et par som har gått på trynet med både belger og toller liksom, fordi de hundene krever mer enn den gjennomsnitlige familiehund.

Så jeg har ikke noe i mot å drive med litt skremselspropoganda. Er man interessert nok, lar man seg ikke pille på nesen.

Mens jeg syns det ofte blir overdrevet. Det er mange som kunne hatt f.eks belger (særlig om de var bedre skrudd sammen i hodet), men det er mange som blir skremt bort fra belgeren fordi de leser på et forum som f.eks dette. Det er greit å advare folk om at det er aktive hunder, men denne "de fortjener å bli brukt"-greia blir snål for meg. Det er mange raser som fortjener å bli brukt. Pudler, labrador, golden, schäfer, rottis, doberman osv.. Allikevel så er de aller fleste pudler, labradorer, golden, schäfer, rottiser, doberman, belgere, aussier og tollere lykkelige, uvitende familiehunder.

Og nei, jeg mener ikke at disse rasene er for alle, men allikevel. Det er skremselspropaganda, også er det skremselspropaganda. På sonen er det svært ofte skremselspropaganda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mange tollere er noe mer enn bare aktive familiehunder da? Det er ikke akkurat sånn at vi ser noen overvekt av de i de forskjellige konkurransene? For meg så er tolleren omtrent som langhårsbelger og aussie. Jada, det er aktive hunder som trives med å få bruke hodene sine, men de aller fleste av de er "bare" aktive familiehunder. De aller fleste lever godt som det også.

Alle de 5 jeg kjenner, + de 2 vi hadde innom.

Og for meg er det en stor forsjell på en aktiv familliehund og en "enkel og ukomplisert" førstegangshund..

For meg er verken Aussie, Belger, Toller eller AK det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de 5 jeg kjenner, + de 2 vi hadde innom.

Og for meg er det en stor forsjell på en aktiv familliehund og en "enkel og ukomplisert" førstegangshund..

For meg er verken Aussie, Belger, Toller eller AK det.

Men jeg kommenterte ikke førsteinnlegget i tråden her, jeg kommenterte dette:

Trodde de fleste tollere levde vanlige, aktive familiehundliv med kun turer og kos jeg? De færreste folk (utenom vi på sonen da!) trener jo noe aktivt med hundene sine. Men så er det jo forskjell på lange og krevende skogsturer og tur rundt kvartalet liksom.. For meg blir tolleren beskrevet som en bc på speed i denne tråden. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allikevel så er de aller fleste pudler, labradorer, golden, schäfer, rottiser, doberman, belgere, aussier og tollere lykkelige, uvitende familiehunder.
Det er de sikkert, men jeg ser også mange som sliter med sine pudler, labradorer, goldener, schäfere, rottiser, doberman osv, fordi de er mer aktive enn eier har bruk for, eller vet hvordan de skal systematisere.

Forsåvidt enig i at "fortjener å bli brukt" blir litt keitete, da selvsagt de aller fleste hadde satt pris på det. Men så kommer det litt ann på hva konsekvensene kan bli om man ikke gjør det. Noen hunder takler det fint, mens andre utvikler adferdsproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bekjent (familie) med toller som familiehund. Trenes litt triks og greier, men ellers mest lange turer med familien. Funker strålende det, og det var deres første hund også :)

MEN de har trent på ro helt fra starten av. Gikk flere kurs og ble alle enige om hvordan de skulle forholde seg til hunden. Så det krever at man gidder å sette seg inn i hva som kreves av konsekvent oppdragelse (da mener jeg hva som er lov/ikke lov, alle gjør det samme etc.) av en aktiv rase. Som sagt, å trene ro er f.eks. viktig. Men at en toller (og forsåvidt en portis, for å sammenlikne med min rase) går på veggen av å være aktiv turhund, det tror jeg nødvendig vis ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er de sikkert, men jeg ser også mange som sliter med sine pudler, labradorer, goldener, schäfere, rottiser, doberman osv, fordi de er mer aktive enn eier har bruk for, eller vet hvordan de skal systematisere.

Forsåvidt enig i at "fortjener å bli brukt" blir litt keitete, da selvsagt de aller fleste hadde satt pris på det. Men så kommer det litt ann på hva konsekvensene kan bli om man ikke gjør det. Noen hunder takler det fint, mens andre utvikler adferdsproblemer.

Tja. Jeg veit om utaggerende chihuahuaer, cocker spaniel (ikke jaktlinjer), dalmis og kinesisk nakenhund, fordi de er mer aktive enn eieren hadde brukt for, jeg vil ikke kalle de spesielt krevende raser allikevel. At det finnes uegnede hundeeiere er jo ingen nyhet, det er flust av folk som ikke veit hva en hund trenger - eller fortjener, for å holde oss til en allerede brukt frase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig finnes det en masse "brukshunder" som lever som familiehunder og det går helt fint. Og for noen så går det veldig dårlig. Og så legger mange veldig forskjellige ting i det å være familiehund. Er hunden med på fotballtreninger, hytteturer, kanskje med på kontoret, drar familien på skogstur hver helg? Eller sitter den hjemme i buret hele natten og hele dagen, og når guttungen er på fotballtrening og når jentungen har bursdagsselskap?

Jeg sier, gi meg heller informasjon om hva jeg risikerer at hunden kan kreve, enn hva som "stort sett går bra, på et eller annet vis". Det er så utrolig kjipt å velge feil rase og ende med å sitte der med et lite monster som man ikke ønsker å leve med. Noen velger jo da også å ikke gjøre det, hvis man skal se av finn.no.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tenker også, at om folk lar seg skremme - er de kanskje ikke interessert nok?

Hm, dette synes jeg var en rar innstilling å ha. Jeg tenker at folk må få ta informerte valg basert på virkeligheten, ikke et worst case-scenario. Det er da gode avgjørelser blir tatt, og folk (og hunder!) har de beste forutsetninger for å trives i hundeholdet.

Så jeg har ikke noe i mot å drive med litt skremselspropoganda. Er man interessert nok, lar man seg ikke pille på nesen.

Men altså, folk stoler på de tilbakemeldingene de får, sant? Om man er ute etter å få råd, og så får det fra hundeinteresserte, så vil man jo tro på det som blir sagt. Når jeg spør som tolleren i denne tråden så tror jeg ikke at dere lyver til meg.

Om vi driver og framstiller hunder som verre enn det de er hele tiden så blir det vanskelig å drive oppdrett etterhvert, for folk ønsker seg ikke en hverdag med det som tolleren beskrives som her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det greieste om man skal beskrive en rase slik som her er jo bare å fortelle om hundens gode og dårlige sider, der man kjenner dem godt nok til å ha observert litt.

Jeg kom med en rett frem forklaring av naboens toller, hvordan den lever et helt vanlig familieliv og da snakker vi kun kos og tur. Den ble vel hverdagstrent det første året, men nå er det ingen mentalt trening på den. Og den tåler det som sagt fint, utenom at hun kan utagere mot andre hunder (men bare i mild form som knurrer eller snapping) hun ønsker vel bare dem på litt avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem med å skaffe seg en "brukshund" som familiehund, så lenge man vet hva det innebærer.

Jeg har selv en toller, og jeg har fra første dag "lært" henne at det ikke skal skje noe hele tiden. For i perioder så er det minimalt som skjer pga min helse, og hun takler det veldig godt. (Har en toller som ligger å sover sidenav meg her nå, til tross for kun en rask luftetur i hagen tidligere i dag).

Jeg ser på henne som en relativt ukomplisert hund - problemene vi har, er problemer som kun er et problem om vi skal på konkurranse/utstilling.

Problemer kan dukke opp på alle raser. Man ser jo folk som har problemer med chihuahuaene sine, men det er ikke noe "problem" fordi de er så små.

En toller bør brukes for et godt utgangspunkt, men ser ikke at det ikke kan skje i en familie som ikke har ambisjoner om konkurranse. Hvor mange av "brukshunden" brukes til noe annet en tur, triks og kos? Det er jo faktisk bare en liten del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, dette synes jeg var en rar innstilling å ha. Jeg tenker at folk må få ta informerte valg basert på virkeligheten, ikke et worst case-scenario. Det er da gode avgjørelser blir tatt, og folk (og hunder!) har de beste forutsetninger for å trives i hundeholdet.

Men altså, folk stoler på de tilbakemeldingene de får, sant? Om man er ute etter å få råd, og så får det fra hundeinteresserte, så vil man jo tro på det som blir sagt. Når jeg spør som tolleren i denne tråden så tror jeg ikke at dere lyver til meg.

Om vi driver og framstiller hunder som verre enn det de er hele tiden så blir det vanskelig å drive oppdrett etterhvert, for folk ønsker seg ikke en hverdag med det som tolleren beskrives som her.

Og det er da helt i orden. Men min erfaring er at det er aktive hunder som man ikke burde ha om man er ikke er interessert i hundehold/trening osv. Man burde vite hva man går til, og hvis man ikke sjekker ut selv og stoler blindt på hva andre sier, så mangler man kanskje interessen og vil få problemer om det skulle dukke opp noe uforsett. Har som sagt sett flere som har gått på trynet fordi tolleren deres ikke blir tilfreds med et vanlig familieliv, og det syntes jeg er trist - både for eiere og hunder.

Dessuten, så regner jeg med at du skjønner at det er nettopp worst case, og at det selvfølgelig finnes kjekke tollere som fint kan leve som familiehunder. Men da må det gjøres grundig research, fordi fallhøyden er større på visse raser. Jeg ville valgt en enklere hund, og syntes dessuten at man kan droppe å ha brukshund om man bare vil ha en turkompiss.

Men Monica, du har både en knallfin frøken og peil på hundehold og trening. ;) Da stiller saken seg litt anneledes.

Motvekt til alt det slemme jeg sier: møtte på en dødssøt tollervalp i går. Rundt 13 uker gammel, og en skikkelig god bamse. Aktiv, sosial og kul. Eier har vokst opp med bc, og selv om dette blir en familiehund kommer dette sikkert til å gå bra - fordi eier er engasjert, vil lære mer, gå kurs, gi hunden litt mentaltrening osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim, jeg skjønner ikke at det er worst case med mindre folk formulerer det slik. :)

Ang tolleren så har jeg formidlet at jeg ville valgt en annen rase, den er i boks, så det er ikke det vi diskuterer lenger.

Det bare virket som du synes det er greit å svartmale raser selv om de betyr at potensielle eiere velger dem vekk. Det er jeg ikke enig i. Jeg synes det er viktig å komme med balansert og ærlig informasjon slik at folk kan ta mest mulig informerte valg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner et par tollere, og begge er helt vanlige familiehunder som får turer i skogen og sånt, men ikke noe spesielt ellers. Ikke noe "hundenerderi" som det ble kalt i begynnelsen av tråden :D I den enes tilfelle bor den alene med en godt voksen dame, og den andre hunden bor i en familie med mor, far og tre unger. Og de fungerer fint.

For meg virker de som helt fine og normale familiehunder som takler livet som det helt fint :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg veit om utaggerende chihuahuaer, cocker spaniel (ikke jaktlinjer), dalmis og kinesisk nakenhund, fordi de er mer aktive enn eieren hadde brukt for, jeg vil ikke kalle de spesielt krevende raser allikevel. At det finnes uegnede hundeeiere er jo ingen nyhet, det er flust av folk som ikke veit hva en hund trenger - eller fortjener, for å holde oss til en allerede brukt frase.

Uten tvil, men som sagt syntes jeg konsekvensen blir værre om du har en rottis f.eks med problemer enn en dvergpuddel.

Grim, jeg skjønner ikke at det er worst case med mindre folk formulerer det slik. :)

Ang tolleren så har jeg formidlet at jeg ville valgt en annen rase, den er i boks, så det er ikke det vi diskuterer lenger.

Det bare virket som du synes det er greit å svartmale raser selv om de betyr at potensielle eiere velger dem vekk. Det er jeg ikke enig i. Jeg synes det er viktig å komme med balansert og ærlig informasjon slik at folk kan ta mest mulig informerte valg.

Fair enough, men nå ser jeg ikke helt hvor jeg har svartmalt hele rasen. Tvert imot har sagt at dette er enkeltindivider jeg har møtt på og at det selvsagt finnes kjekke tollere. Jeg liker rasen jeg, de som er skrudd sammen riktig, men det betyr ikke at jeg annbefaler den til alle forde. Det er jo ikke fordi man må være overmenneske for å ha en mer krevende rase, men når man ser så mange rundt seg, som 2ne også nevner, som ikke greier å temme en utprega selskapshund, hvorfor da velge en som kanskje trenger enda mer, og som kan utvikle værre problemer. Nei, det betyr ikke AT det blir sånn, men det er hakket mer bingo, spessielt om man da ikke setter seg veldig inn i linjer osv.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten tvil, men som sagt syntes jeg konsekvensen blir værre om du har en rottis f.eks med problemer enn en dvergpuddel.

Selvsagt. Sint dvergpuddel er bare masete, sint rottis er i beste fall ubehagelig, i verste fall direkte vondt :aww::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...