Gå til innhold
Hundesonen.no

Flatcoated retriver


tmp
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har (hatt) denne rasen og ønsker å dele erfaring og fortelle litt om hverdagen med en flat? Er i tenkeboksen og vurderer fram og tilbake om vi skal skaffe hund (hund blir det men usikkert når). Kjenner en flat og den er en hærlig lykkelig sak, ellers er kunskapen kun teoretisk. Tiltrekkes veldig av rasen, det eneste jeg er usikker på er om den krever mer enn hva vi kan tilby for tiden, og om den vil kunne passe inn i og trives i vår hverdag. Vi er en familie på fem og bor i byen i leilighet. I tillegg til tisseturer blir det normalt ca en time tur om dagen. Tur ut i skogen tar vi så ofte vi får til, men da vi bor i byen får vi nok ikke det til så ofte vi skulle ønske. Når det kommer til å trene hund, har jeg lite erfaring utover hverdagslydighet, men har et ønske om å finne "vår" ting, og synes bla agility ser gøy ut. Men med en travel småbarnsfamilie vet jeg også at tiden ikke alltid strekker til, og ønsker heller ikke en understimulert hund. Enkel hjernetrim som godbitsøk, litt lydighetstrening på turen el klikker i stua er jo alikevel ikke vanskelig å få til daglig.

Tror dere en flat vil kunne trives hos oss med de forutsetningene, og tåler den et par rolige dager i blant? Eller krever den mye mer og vil boble over av energi den ikke får utløp for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å skrive at den vil få mer enn timesturer i helger og ellers når tiden strekker til, og selvfølgelig få være med oss overalt det er lov med hund. En ting til, hvordan har deres klart seg hjemme alene? Jeg har hatt hund med separasjonsangst som ikke var borttrenbart (vi klarte i alle fall ikke det), og det er ikke særlig gøy, og en av grunnene til at vi er tvilende til å skaffe hund igjen, siden vi jobber full tid begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har 2 flatter i huset for øyblikket. Eldstemann er 6 år gammel, konkurransehund i lydighet, trenes som redningshund, stille ut på utstillinger og er vandt med mye trening. Siden vi trener så masse så er det faktisk ikke mye lange turer vi går, i hvert fall ikke mange dager i uken for å si det sånn. Jeg har lakt med MYE arbeid med hunden som valp og unghund og har dermed fått en veldig tilpassningsdyktig og grei hund. Jeg var veldig konsekvent og passet på å lære han de tingene som er viktige for meg fra starten av. Det skal ikke leken og styres inne, da skal vi ligge fint, slappe av og ikke styre noe voldsomt. Noen dager er stille, andre mye trening. Det var vell det jeg passet mest på. Nå ble jeg syk i mars og har siden den tid omtrent ikke gått tur eller trent han. I starten ble det 1-2 turer på ca 1 time i uken så ble jeg dårlig og dårligere og i noen mnd så fikk han max 1 tur i uken med min mor på en god time. Resten av dagen så fikk han tisseturer på plenen og fikk være ute litt med meg på utsiden i løpet av dagen men resten av dagen lå han på siden av sengen min mens jeg sov eller på siden av sofaen men jeg lå der. Sånn har det vært siden men unntak av de siste par ukene der formen min har blitt litt bedre og har har fått noen treningsøkter og små turer. Så ja de tilpasser seg men det krever veldig mye de første årene.

En understimulert flatt som aldri har lært å jobbe er faktisk det verste jeg vet om. Jeg har hatt noen her som eierne omtrent har gitt opp og det har vært et enormt arbeid for å plassere labbene til de hundene på jorden igjen. Min mening er at hvis du er flink til å lære hunden å arbeide når det en ung og er påpasselig med reglene i huset så går det somregel greit. Skap en god kontakt med hunden og lær den mye som valp og unghund. Er det grunnleggende inne i hunden så er det lettere å "tømme" den for energi hvis det er nødvendig. En hund som ikke kan noe, ikke har noe kontakt med eier, ikke kan det å jobb og på toppen av alt har mye energi så er det faktisk ikke lett å takle den hunden. De trenger mental trening! Jeg føler at det er omtrent håpløst å slite ut hunden med fysisk trening i lengden for de trenger å bruke hode.

Det er en rase med mye energi, den krever en del og enn skal tenke veldig grudig gjennom energinivået deres før enn skaffer seg en. Det blir mye trening, mye arbeid og MYE tålmodighet de første årene, men jeg er sikker på at hvis dere klarer å legge grunnlaget for en grei familiehund de første årene så har dere mye igjen for det. Det vil ikke si at de ikke trenger trening og turer når de er eldre men de takler rolige perioder bedre og du kan klare å ha en flatt i huset selv om den gjerne ikke har fått mye tur og trening på en uke feks.

Nå er situasjonen min veldig spessiel for øyeblikket men hverdagen min med flatt så sånn ut når jeg var frisk:

Tur på morgenen før jobb på ca 10-15min

Trening med norsk redningshund: 1 gang i uken, annen hver uke 2 ganger

Lydighetstrening 2 dager i uken

agility trening 1 dag i uken for morro skyld, for å gjøre "noe annet".

Hver kveld fikk de også en tur på 15-20 min ca før vi la oss.

Dette kunne selvsagt variere en del og til tider så ble det omtrent ikke trening men da fikk de somregel springe fritt på gården til foreldrene av samboeren min, en litt lengre tur i løpet av dagen eller rett og slett bare "fri" og for mine som har blitt trent en god del så la jeg merke til at en rolig dag passer de perfekt av og til. i eksamensperiodene mine så var det veldig rolig for hundene og ved sykdom el. så oppfører de seg eksemplarisk uten de store turene.

De ble selvsagt sluppet ut for å gå på do flere ganger men ikke noe turer bare ut på plenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette høres alt for lite ut for en flat. Dere bør nok heller titte på gruppe 9 (selskapshunder).

Da har mine flat'er hatt det fælt med alt for lite ganske lange perioder ;)

En flat BØR få bruke kropp og hode hver dag, da får du en stimulert og lykkelig flat. En som ikke får det kan bli en understimulert og masete hund. Når det er sagt tror jeg de fleste jeg kjenner med rasen har perioder hvor hundene får "kun" den turen etter jobb på en halvtime/time, og jeg vil ikke si disse hundene ikke har det bra. Men på lang sikt vil de som nevnt trenge stimuli av begge typer. Derfor bør du nok ønske å drive med en hundesport litt over hobbybasis (high-five, sitt, ligg og rull rundt i stua). Bor du i en storby tilbyr retrieverklubben der masse aktiviteter, så blir det kanskje enklere å komme i gang enn om du skulle startet alene ;)

En flat er jo en sosial hund, så at dere er en stor familie er nok bare kos for en sosial, lykkelig flat.

Om du velger en flat vil jeg tipse deg om å prøve å finne linjer hvor foreldre og besteforeldre har hatt god av/på knapp. Ingen garanti for at valpen får det (og sosialiseringen har jo mye å si), men da prøver du i alle fall å legge til rette for å få en. Om mulig enda viktigere med flere barn i hus ;)

Jeg tror nok du kan få en flat og bli fornøyd med det, men samtidig tror jeg nok at mange andre nærliggende raser som tradisjonelt nevnes at trenger noe mindre stimuli også kan passe deg bra. Men som nevnt, vær obs på at den krever begge typer stimuli, og at du kan gi dette over mange år dersom den skal ha det bra og bli en veltilpasset hund som fungerer i familien.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar. Jeg er veldig betatt for det lykkelige positive vesenet, og skal tenke godt gjennom dette. To andre men helt ulike raser har jeg også tenkt på lenge, whippet og puddel, mellom eller stor. Sistnevnte er jeg litt "redd for" pelsstellet dog.. Tror jeg må prøve å få møtt flere individ og bli bedre kjent med rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatten er en super hund, synes jeg. Men de er veldig, veldig, veldig glad. Nå synes jeg flatten min er hakket for mye lykkelig i forhold til andre flatter vi kjenner, for han blir GLAD, om du ser på ham, tar på ham, snur deg vekk fra ham, går ut døra og kommer inn igjen etter ett sekund, så har det gått en evighet i hans hode siden han så deg sist. :lol: Noen kan synes den lykkeligheten kan være litt mye, spesielt i starten. Det jeg synes er fascinerende er at alle digger basenjien min med engang, og synes flatten er litt "masete", men det er alltid flatten som graver seg dypt inn i hjertet på alle til slutt etter litt "tilvenning". Han er bare god, han! Selv om ikke alle synes over 40 kilo glede er så fristende i starten. Men han er innmari flink med små barn, da er han veldig forsiktig og flink!

Men han er også ganske aktiv, og trenger å få ut en god del fysisk energi. Ikke hver eneste dag, men ofte trenger han ikke bare tur i bånd, men utfolde seg godt ved å f. eks apportere, svømme, løpeløpeløpe og generelt sett bare utfolde seg. Han kan også bli masete om han ikke får brukt hodet sitt skikkelig også, men aller mest har han behov for fysisk trening. Og det blir jo egentlig en god del mental trening inni der også, siden han elsker å apportere, og må gjerne følge med hvor ting lander og finne de selv, eller ved hjelp av meg og dirigering.

Herlig rase, selv om de krever sitt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå min tredje flat, og vi har kun brukt våre som familiehunder. Hun jeg har nå er bare 3 mnd, så kan ikke sammenligne henne helt med voksne flat'er enda, men hun er ei glad jente som har av og på knapp og er stort sett bare snill.

Vi fikk min første flat når jeg var 5 år og vi var en familie på 5. Folk trodde vi var gærne, for flater var alt for aktive for vår familie. Men hva fikk vi? Vi fikk en hund som kunne slappe av hjemme, som alltid var glad, som ikke hoppet ned folk i tide og utide, som likte å være med på tur, og nøt å være midtpunktet. Alt i alt en perfekt familiehund! (selv om jeg var rimelig sur når ho spiste opp barbiedukkene mine!)

Neste flat var helt lik. Elsket tur, men hadde en avknapp og klarte seg fint med 3 småturer i løpet av en dag, samtidig som hun kunne være med på løpeturer, sykkelturer og turer langt inn på vidda på vinteren.

Vi har kun brukt våre til familiekos og har aldri gått på mer kurs enn det "obligatoriske" valpekurset. De har vært en del av familien og har passet veldig bra inn sammen med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir jo glad langt inn i hjerterota av bare å lese om din flat Bananen :-) Kjenner jeg har veldig lyst på en sånn gladsak! Og fint å høre at de kan funke "bare" som familiehunder også, selv om de behøver en del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to flat gutter og dem likte godt å trene men det ble for det meste som en familie tur kose maskott hund. Hadde lengere tider hvor dem ikke fikk mer enn ut og tisse og sant men fikk lydighetstrening inne på stua. Men en må tåle en som altid er hoppende glad i alle også vann. Ulempen for sønn som voks opp med flat i huset er at han ønsker seg flat og når han ser flat så må det koses med hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...