Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Snuppa mi på 8 mnd liker ikke å klippe klør. Børsting er heller ikke like greit lengre.

Bakgrunnen er to ulykker ved at jeg klippet for langt inn, slik at hun startet å blø.

Jeg har ikke helt fått teken på klipping i utg.punktet, dessverre. Så det er en negativ ladning rundt stellet.

Hun vrir seg unna ved all sin kraft, som resulterer i pesing. Hvilket igjen resulterer i at jeg må gi opp.

Så nå tasser hun rundt med lange klør.,

Ved børsting så går det greit, men halen står ikke i været akkurat. Grunnen til det, tror jeg, er at jeg har børstet etter forsøk på å klippe klør.

Så jeg føler meg litt lost :(

Godbiter er hun ikke interessert i, i denne situasjonen.

Kan noen gi meg tips? Dette må jeg fikse opp i!

(feil forum?)

Skrevet

Hold henne mellom beina dine og løft hennes poter bakover og klipp. Det funker her med Lady som fortsatt ikke liker å bli tatt på potene. Prøver jeg å bare stryke på potene når vi koser, så stikker hun av.

Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Skrevet

Slutt å ha dårlig samvittighet, og prøv å gled deg til pelsstell og kloklipp :) Gjør det lite, men ofte, så hun ikke rekker å gå lei, og om du skulle komme til å klippe for langt inn så de begynner å blø, så sier du "det går fint" og klipper resten av klørne.

Som regel er det største problemet med kloklipp og pelsstell holdninga til eieren. Gruer eieren seg, eller eieren misliker stellet, så gjør hunden det også. Om du faker at dette er morsomt, så blir det morsomt, både for deg og hunden.

Det er det jeg ville prøvd først :)

Skrevet

Jeg klippet og for langt inn et par ganger. Før det var kloklipp helt greit, han kunne ligge og sove omtrent. Men etter mine feilskjær skulle han ikke ha noe mer av klipping nei. Det er kanskje ikke riktig metode, men det jeg (eller vi, måtte ha hjelp) gjorde, var å holde ham fast til han resignerte, også klippe. Måtte gjøre det et par ganger, også skjønte han plutselig at det ikke var noen vits i å kjempe imot. Nå går kloklipp helt greit. Han blir litt smiskete når han ser saksa, smiler og åler seg og vil helst gjemme seg, men han vet at det er noe som må gjøres og at jeg ikke gir meg, så han sitter stille og lar meg gjøre det. På en måte tror jeg han har litt lyst til å gjøre det og, siden det alltid vanker noe godt etterpå. Det er over ett år siden sist jeg klippet feil, men han husker det fortsatt stakkar. Nå gjør jeg alt jeg kan for å ikke gjøre samme feil, så klipper heller for lite, og tar det i flere omganger. Klørne hans vokser også så fort, så de bør helst klippes en gang i uken... og det er jo blitt en positivt ladet situasjon igjen, han får ikke vondt, jeg er rolig, og han er rolig.

  • Like 1
Skrevet

Har dere prøvd klosliper? Hvis hunden har negative assosiasjoner til selve kloklipperen kan det hjelpe å bytte den ut. Jeg har en hund som, etter diverse blodige affærer som valp, hater neglesakser over alt i verden. Hun stresser seg opp bare saksen er innenfor synsvidde. Vi bestemte oss for å begynne helt "på nytt" med en klosliper, og jammen fungerte det! Det er nok ikke fullt så enkelt for en hund som i utgangspunktet misliker å bli plukket på, men det er kanskje verdt et forsøk?

Skrevet

Jeg trente mine først til å ligge på ryggen i fanget. Gjort det fra de er valper, så egentlig ikke vært noen kamp. Men hovedsaklig så vet de at de ikke får gå før jeg sier fri. Startet med å si fri hver gang de ble rolige, og så utvide tiden. Nå sovner de på ryggen på fanget. :P

Bruker samme greien når jeg klipper klør. Spreller de holder jeg fast, og de får ikke gå før de er rolige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...