Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har funnet en hund, men ingen kan hjelpe oss å finne eier


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Vi fant nettopp en sort puddel tispe på Snarøya/Fornebu. Falken kan ikke hjelpe oss med å finne eierne og vi ble satt over til politiet. Politet satte oss over til et annet sted og der tar ingen telefonen. Ingen utviser noe forsøk på å hjelpe oss å finne eierene. Vi har lett litt ute og ser ingen som leter etter henne og hun har ingen navn eller nummer på seg. Hun er veldig vilter og valpen vår er redd for henne, så vi kan ikke ha henne her så mye lenger. Hva skal vi gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dårlig. Både politiet og falken har utstyr til å lese av chip. Prøv å kjenn etter om hun har det. Da skal det være enkelt å finne eierne. Evt en veterinær. Kanskje vet høgskolen er åpent så seint?

Har du ikke et bur du kan ha hunden i så lenge? Evt sette den på et annet rom enn valpen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fant nettopp en sort puddel tispe på Snarøya/Fornebu. Falken kan ikke hjelpe oss med å finne eierne og vi ble satt over til politiet. Politet satte oss over til et annet sted og der tar ingen telefonen. Ingen utviser noe forsøk på å hjelpe oss å finne eierene. Vi har lett litt ute og ser ingen som leter etter henne og hun har ingen navn eller nummer på seg. Hun er veldig vilter og valpen vår er redd for henne, så vi kan ikke ha henne her så mye lenger. Hva skal vi gjøre?

Du må ringe NAF, det er de som har Bærum. Evt. kan du komme til meg, jeg har chipleser (må isåfall bare dobbeltsjekke at jeg vet hvor den er :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er veldig trist at det er så lite hjelp å få. Vi fikk jo en tag til å ha på halsbåndet til Sansa med telefonnr til Falcken på, og er skuffet over at det ikke er hjelp å få når man faktisk finner en hund. Puddelen smatt ut døra og forsvant i det valpen måtte ut og tisse så nå er den på rømmen igjen :gaah: Håper virkeklig den finner hjem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er veldig trist at det er så lite hjelp å få. Vi fikk jo en tag til å ha på halsbåndet til Sansa med telefonnr til Falcken på, og er skuffet over at det ikke er hjelp å få når man faktisk finner en hund. Puddelen smatt ut døra og forsvant i det valpen måtte ut og tisse så nå er den på rømmen igjen :gaah: Håper virkeklig den finner hjem igjen.

Igjen, det er NAF som har ansvar i Bærum. Og egentlig skal Politiet formidle info til dem, men de er veldig behjelpelige om du forklarer at du har snakket med politiet og forteller hva de anbefalte. Da kommer de så fort du kan, evt. kan hunden leveres på NAF Hundesenter på Nesbru (men det er jo et stykke unna Fornebu).

De andre, som Falck og Viking er da som regel ikke spesielt interessert i å hjelpe da de ikke har med Bærum å gjøre. Så klart det er hjelp å få, bare å kontakte rette instanser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant en hund, la ut på Facebook og vips gikk ryktemaskinen... Hunden var hjemme på under en time. En annen gang kommer jeg ikke til å legge ut bilde, men denne gang var det heldigvis noen vi visste hvem var og dessuten gå hunden VELDIG uttrykk for at dette var eieren... Men neste gang skal eieren få beskrive hunden for oss, slik at vi er sikker. Kunne jo hvert hvem som helst som hadde lyst på en Russisk Toy, småhunder = populære...

Trist at det ikke går an å få hjelp når man ringer politi og Viking/Falken/Naf...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Trist at det ikke går an å få hjelp når man ringer politi og Viking/Falken/Naf...

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.

I alle fall, styr unna nødnummeret 112, og bruk i så fall direktenummeret til nærmeste politidistrikt 02800.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.

Unnskyld at jeg sier det, men politiet er der for å hjelpe folk som trenger hjelp. Det har ingenting med hundefanger eller vaktmester å gjøre å gi hjelp og videreformidle et tlf nr som de skal og bør sitte med info om.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har funnet en hund uten eier to ganger, og begge gangene har jeg ringt til politiet, og de har satt meg over til Falken, da har de kommet å hentet hundene begge ganger .. Merkelig de ikke gjør det der?

Håper den finner til rette til eierne sine igjen, og at alt går bra! Hadde ikke sluppet den løs, da vet en jo aldri hva som kan skje ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Politiet har i alle fall vært behjelpelig de få gangene jeg har opplevd hunder "ute på vift" - stilt opp med tel.nr. og skrevet opp info. En gang også ringt tilbake og gitt tilbakemelding når de fikk inn samtale fra hun som hadde funnet hunden, så jeg kunne reise dit selv og hente han.

Så de er nok behjelpelig med det meste, hvis man treffer på riktig person der og de har tid og mulighet til å hjelpe. Men jeg skjønner godt at de ofte har langt viktigere ting å gjøre.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at verden er gått dithen at folk tror det bare er å ta en telefon til politiet så ordner de alt, de er faktisk ikke vaktmestere og hundefangere.

Jeg sa da ikke at de skulle ordne alt?! Men hadde vært greit om de kunne fortalt hvem som har ansvaret for slikt her i distriktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i byen så er det egentlig ingen som har annsvaret eller henter hunder, men politiet kommer for å hente de og har de hos seg hvis de har mulighet til det og den som finner hunden ikke kan passe på den. Ivo har faktisk vært der 1 gang og de var svært hyggelige og hadde latt han være med de inn på kontoret siden de fort merket at han ikke likte bur for der NEKTET han å gå inn, da la han seg heller en annen plass han :) jeg synes politiet somregel gjør en god jobb og de prøver nok så godt de kan. Tror heller jeg ville kritisert hundeeiere for å ikke passe godt nok på hundene sine. En gang kan et uhell skje og det har hendt her også men jeg føler jeg ser mange av de samme hundene løse hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det løser seg og den kommer hjem.

Ringte politiet da gutta mine var på tur i høst, ringte også da hesten var på vift første sommern. De var hjelpsomme, skrev opp informasjon, og videreformidlet informasjon og ville ha tilbakemelding når ting løste seg. :) 02800 - IKKE nødnr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var inne på Justorget for å lese litt om båndtvang og der står det dette om innfangede hunder som er funnet løse:

Hva kan skje dersom hunder påtreffes løse?

Løse hunder i båndtvangstiden kan fanges inn av hvem som helst.

Utenfor båndtvangstiden kan løshunder (hunder som ikke føres på forsvarlig måte) fanges inn av politi, grunneier, jakt- eller fangstberettigete, eller representanter for disse. F.eks. oppsynsmenn.

Hunder som fanges inn skal stelles på forsvarlig måte og snarest leveres til politiet, som kontakter eier og tar vare på hunden på eiers regning til eieren henter den. Blir hunden ikke hentet, blir den i de fleste tilfeller forsøkt omplassert. I verste fall må hunden avlives.

MAO, burde POLITIET kunne hjelpe. Det står i lovteksten at hundene SKAL leveres Politiet. Ikke så rart at vi tror at vi i det minste kan få HJELP til å finne rette instans der, da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi fikk en løshund i hagen en gang, da jeg hadde den gamle hunden min. Først ringte jeg den lokale dyrlegen (lite sted, han kjenner "alle dyr" her) men han visste dessverre ikke hvilken hund jeg pratet om, så gikk vi en runde hos naboene og spurte om noen visste hvor den hunden hørte hjemme, men det var ingen som visste. Så da ringte jeg politiet, og de ordnet med at Fant Omplassering (tror jeg det var) kom og hentet hunden. Dagen etter ringte en mann meg, da var det hans hund og han hadde ringt til politiet med en etterlysning, og fått mitt nr for å høre hva som var skjedd med hunden. Han ble videresendt til Fant omplassering, og hund og eier ble gjenforent. Heldigvis fungerte det som det skulle her iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...