Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

MegaMarie: Til navnefesten til T så tok ene tanten hans på seg ansvaret for å ta bilder, og så fikk vi et fotoalbum med minner fra dagen etterpå (i tillegg til en liten ekstragave), og det syns jeg var noe av det flotteste vi kunne fått. Vi er kjempedårlig på å ta bilder, og uansett så hadde vi jo nok å gjøre den dagen med å ordne mat og leker og slikt. Kanskje det kunne vært noe?

Ja, det var en kjempe god idè! Jeg tenkte jo å ta bilder uansett :D Hvilken liten ekstragave fikk dere da? Tenker kanskje jeg kunne kjøpt et fint fotoalbum, også si at jeg skal ta bilder på dagen og fremkalle, så kan de styre med albumet som de selv vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Thorstein fikk medlemskap i OBOS som liten. Noe som gjorde at vi vant leiligheten vi er i for øyeblikket. Synes det er en bra gave sålenge da foreldre betaler årsavgift videre. Men for å få et fortrinn i bolig markedet vil jeg ikke si det er gærnt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, kjempe kjedelig situasjon.. Foreslo for samboer at neste gang kunne han gå gravid i stedet :aww:

Edit: og det var vel denne klumpen de fant som ikke tilsvarte med at jeg var i uke 9-10..

Det er ikke uvanlig at ukene ikke stemmer helt.. Til og me ved prøverørsbefruktning, der de kan fortelle hvilket klokkeslett egget ble befruktet, så kunne det godt skje at terminen ble flyttet ved ordinær ul i uke 18..

Og at sambo kan ta over klumpen på magen har jeg også sagt.. Savner bare det å gå en hel dag uten å være kvalm, kan spise det jeg vil, ha appetitt eller bare sove ei hel natt - godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Igår så jeg noe som brant seg så fast i hodet mitt... En ung ganske søt mor som så utrolig sliten ut kom ut med en unge på armen som var på rundt samme størrelse om Jaran, eller litt mindre og ei som så ut på samme alder som Sophia. Det var ganske kaldt her igår formiddag og blåste kraftig da og ungene hadde begge to bare på seg en onepiece, og eldste hadde vanlig sokker inni i sandaler og yngste bare sokker. Ikke noe lute, hals, ingen verdens ting på noen av dem og babyen drev og tok seg på ørene hele tiden og sutret veldig, mens eldste bare stirret litt halvdødt halveis ned hele tiden.. Når det ble grønt (de skulle gå over gangfelte) så klarte eldste å snuble, moren ble rasende, dro henne opp og kløyp henne hardt på den andre armen som hun ikke holdt hånden på, Ungen bare stirret enda mer ned og gikk videre med mammen... jeg fikk så vondt inni meg, og jeg får så vondt hver gang jeg tenker på dette. Jeg skulle så utrolig ønske jeg visste hvem dette var. Vet ikke hvorfor jeg deler dette, men jeg måtte bare dele det med noen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Igår så jeg noe som brant seg så fast i hodet mitt... En ung ganske søt mor som så utrolig sliten ut kom ut med en unge på armen som var på rundt samme størrelse om Jaran, eller litt mindre og ei som så ut på samme alder som Sophia. Det var ganske kaldt her igår formiddag og blåste kraftig da og ungene hadde begge to bare på seg en onepiece, og eldste hadde vanlig sokker inni i sandaler og yngste bare sokker. Ikke noe lute, hals, ingen verdens ting på noen av dem og babyen drev og tok seg på ørene hele tiden og sutret veldig, mens eldste bare stirret litt halvdødt halveis ned hele tiden.. Når det ble grønt (de skulle gå over gangfelte) så klarte eldste å snuble, moren ble rasende, dro henne opp og kløyp henne hardt på den andre armen som hun ikke holdt hånden på, Ungen bare stirret enda mer ned og gikk videre med mammen... jeg fikk så vondt inni meg, og jeg får så vondt hver gang jeg tenker på dette. Jeg skulle så utrolig ønske jeg visste hvem dette var. Vet ikke hvorfor jeg deler dette, men jeg måtte bare dele det med noen :(

Huff! Det er jo faktisk snart vinter, man bør kunne klare å kle på ungene sine da. Og i hvert fall behandle de ordentlig. Selv om man er sliten. Stakkars barna, og moren som sikkert ikke hadde det noe bra med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilleggsgaven var et sett med morsomme barnetallerkener :) fotoalbumet var sånn bok man kan få laget, men klassisk fotoalbum er jo minst like fint, for der får man jo plass til egne bilder også :)

Ja, det var det jeg tenkte :) Da kan de putte inn egne bilder de ønsker også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff. Igår så jeg noe som brant seg så fast i hodet mitt... En ung ganske søt mor som så utrolig sliten ut kom ut med en unge på armen som var på rundt samme størrelse om Jaran, eller litt mindre og ei som så ut på samme alder som Sophia. Det var ganske kaldt her igår formiddag og blåste kraftig da og ungene hadde begge to bare på seg en onepiece, og eldste hadde vanlig sokker inni i sandaler og yngste bare sokker. Ikke noe lute, hals, ingen verdens ting på noen av dem og babyen drev og tok seg på ørene hele tiden og sutret veldig, mens eldste bare stirret litt halvdødt halveis ned hele tiden.. Når det ble grønt (de skulle gå over gangfelte) så klarte eldste å snuble, moren ble rasende, dro henne opp og kløyp henne hardt på den andre armen som hun ikke holdt hånden på, Ungen bare stirret enda mer ned og gikk videre med mammen... jeg fikk så vondt inni meg, og jeg får så vondt hver gang jeg tenker på dette. Jeg skulle så utrolig ønske jeg visste hvem dette var. Vet ikke hvorfor jeg deler dette, men jeg måtte bare dele det med noen :(

Uff, Lill, sånt er det vondt å se og vite om når det strengt tatt ikke er noe du kan gjøre. Så lenge du ikke vet hvem de er så er det jo et håpløst prosjekt :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forresten noen som kan anbefale babycall? Vår bråker noe så innmari, og nå som han har blitt flyttet inn på eget rom så vil jeg gjerne slippe å høre på støyen. Hvis den også mater ungen og hindrer ham i å ha vondt pga tann så er det topp :sleep:

Ser barnas hus har tilbud nå på babycall fra avent, trenger det vi også nå med begge ungene på rommet.

Finner ikke babycallen på barnas hus, Lill. Men jeg tipset i alle fall nettopp Raksha om at babyshop har 50% på avent sin babycall nå (så koster 450). :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nevø i luen og jakken jeg strikket til han :wub:

2FYcaFw.jpg

Ellers lurer jeg på ideer til presang til han på navnefesten hans? Jeg vil være litt original. Ikke noe sølvskje eller smykke. I navnefesten til en venninne sin baby fikk hun en Flip up bok, kjempe fin! :) Men de ønsket seg jo det. Mamma har kjøpt et fotoalbum en gang, det er jo en litt koselig idé. Andre ideer som ikke er grisedyre?

Kjempefint! Vi kjøpte barnebøker her, når vi skulle i navnedagsfeiring. Det ble veldig satt pris på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, Lill, sånt er det vondt å se og vite om når det strengt tatt ikke er noe du kan gjøre. Så lenge du ikke vet hvem de er så er det jo et håpløst prosjekt :(

Huff! Det er jo faktisk snart vinter, man bør kunne klare å kle på ungene sine da. Og i hvert fall behandle de ordentlig. Selv om man er sliten. Stakkars barna, og moren som sikkert ikke hadde det noe bra med seg selv.

Ja... Det er helt sant, men klarer liksom ikke å la det passere oppi hodet mitt. Huff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gave til ei jente som fyller seks? Ikke noe som strikkes eller hekles. :)

Garmen, vi har Tommee Tippee kjøpt fra England via Ebay. Under 500 for den. Må ha sånn riktig strøpsel (kjøpte på Biltema), men vi er utrolig fornøyd. VI hadde SuperNova eller hva den nå heter og den er noe forbaska skrot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra! Vi har definitivt knekt koden på å sove ute i vogn! :ahappy: Dvs, er nok osteopaten som har knekt den. Før har det vært fullstendig uakuelt å sove ute her i vogna, men nå brått går det. Har fått henne til å sove i stillestående vogn når vi har vært ute på ting, men da har det vært mye mer lyd rundt henne. Virket som det hadde noe å si, og osteopaten forklarte det med at hun rett og slett trengte aktivitet med trilling av vogn, eller lyd rundt seg for å klare å slappe av nok til å sovne. Men nå som han har fått fjernet det stive i nakke/rygg så klarer hun å roe seg ned selv på en helt annen måte enn før, og det kommer til syne blant annet med at hun plutselig kan sove i vogn her også. :ahappy: Da føles dagene mine brått mye greiere ut, for da kan jeg ha henne med ute mens jeg driver med hester/kaniner (med vogna selvsagt plassert på trygg avstand) og gleder meg til babycallen dumper ned i postkassa.

En annen ting er at hun plutselig ikke vil sove svøpt lenger. Før har det vært eneste måten å ha sjanse til å få henne til å sove litt i egen seng. Nå begynner hun å kave villt etter en liten stund for å få løs armer og bein, og da klarer hun ikke roe seg igjen etterpå, med mindre jeg sitter og stryker konstant på henne. Men prøvde i natt med teppet bare løst rundt henne, og hun våknet etter et par timer og fektet litt med armer og bein, men hånda mi inntil kinnet hennes, så sovnet hun igjen. Så gjenstår det å se om det bare var tilfeldig eller om det er en ny trend. :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh nå trenger jeg de smarte hodene deres litt!

Vi er som sagt på boligjakt, og hadde sett for oss å finne noe i gangavstand til skolen hvor min datter går. Men det er lettere sagt enn gjort..

Vi har nå mulighet til å prøve å få oss en leilighet på forkjøpsrett, som dessverre ikke ligger der skolen er. Så om vi kjøper den leiligheten er vi avhengig av at jeg kjører og henter på skolen hver dag. Ikke noe stort problem, men det er et stressmoment i hverdagen. I tillegg vil hun da ha vennene sine som bor og går på skolen et stykke unna. Dvs at hun vil få 2 vennekretser. En relatert til skolen, og en relatert til hjemmet.

Av diverse årsaker er det helt uaktuelt å flytte henne fra skolen hun nå endelig er tilbake på.

Spørsmålet mitt da er hva er lurt å gjøre? Vil det være et problem å bo et annet sted enn skolen er? vil det gå utover henne på noe vis? eller vil hun takle det bra?

Vi risikerer ved å være låst til et område å ikke finne noe. Det er pr dags dato ingen leiligheter for salg i vår prisklasse, i tillegg til at de to som kommer er 2roms, derfor alt for lite. forhåndsgodkjenningen iforhold til boliglån går ut 13 desember så vi er avhengig av å finne noe før den tid. Skal vi ha is i magen og håpe det kommer noe for salg i riktig område? eller skal vi slå til på en bolig som er helt utrolig lekker og som også er et fint sted å bo, også for barn? Riktignok kan noen ha mer ansiennitet enn oss, slik at vi ikke får den uansett, men skal vi prøve?

Kan nevnes at besøkshjemmet hennes ligger i gangavstand fra boligen vi vurderer, og at hun også har et par venninner i området allerede. Om det har noe å si.

Hun har heller ikke vanskelig for å få nye venner. Men vi har da disse problemene iforhold til at hun er utrygg, det har vært mye frem og tilbake, urolighet, konsentrasjonsproblemer og problemer med fagene på skolen. Hun er er sårbart barn. Vil vi gjøre noe verre ved å ikke bo i nærområde til skolen? Vil vi gjøre det bedre? eller vil ting være de samme?

dette er vanskelig :( hjelp? Tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhh nå trenger jeg de smarte hodene deres litt!

Vi er som sagt på boligjakt, og hadde sett for oss å finne noe i gangavstand til skolen hvor min datter går. Men det er lettere sagt enn gjort..

Vi har nå mulighet til å prøve å få oss en leilighet på forkjøpsrett, som dessverre ikke ligger der skolen er. Så om vi kjøper den leiligheten er vi avhengig av at jeg kjører og henter på skolen hver dag. Ikke noe stort problem, men det er et stressmoment i hverdagen. I tillegg vil hun da ha vennene sine som bor og går på skolen et stykke unna. Dvs at hun vil få 2 vennekretser. En relatert til skolen, og en relatert til hjemmet.

Av diverse årsaker er det helt uaktuelt å flytte henne fra skolen hun nå endelig er tilbake på.

Spørsmålet mitt da er hva er lurt å gjøre? Vil det være et problem å bo et annet sted enn skolen er? vil det gå utover henne på noe vis? eller vil hun takle det bra?

Vi risikerer ved å være låst til et område å ikke finne noe. Det er pr dags dato ingen leiligheter for salg i vår prisklasse, i tillegg til at de to som kommer er 2roms, derfor alt for lite. forhåndsgodkjenningen iforhold til boliglån går ut 13 desember så vi er avhengig av å finne noe før den tid. Skal vi ha is i magen og håpe det kommer noe for salg i riktig område? eller skal vi slå til på en bolig som er helt utrolig lekker og som også er et fint sted å bo, også for barn? Riktignok kan noen ha mer ansiennitet enn oss, slik at vi ikke får den uansett, men skal vi prøve?

Kan nevnes at besøkshjemmet hennes ligger i gangavstand fra boligen vi vurderer, og at hun også har et par venninner i området allerede. Om det har noe å si.

Hun har heller ikke vanskelig for å få nye venner. Men vi har da disse problemene iforhold til at hun er utrygg, det har vært mye frem og tilbake, urolighet, konsentrasjonsproblemer og problemer med fagene på skolen. Hun er er sårbart barn. Vil vi gjøre noe verre ved å ikke bo i nærområde til skolen? Vil vi gjøre det bedre? eller vil ting være de samme?

dette er vanskelig :( hjelp? Tanker?

Vanskelig avgjørelse å ta. Har egentlig ingenting fornuftig å si :console:

Har kjøpt sterilisator til å bruke i microen. Fantastisk praktisk kjøp! Hvorfor gjorde jeg ikke det før?! Når kan man begynne å bruke kaldt vann fra springen i grøt og til morsmelkserstatningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...