Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Hurra for tvillingene til wed! Så bra de er store og fine der inne :) De siste ukene kommer nok til å gå sakte for man lurer jo på hver kveld om det er i natt det skjer :P Hvor lang vei har du til sykehuset?

Takk! Det er maks 4 uker igjen nå. Nedtelling :P Har kort vei til sykehuset, ca 10-15 minutter. Men jeg hadde dum lege som sa at ting kunne gå veldig fort om det skjedde noe lenge før termin! :o Legen jeg hadde i dag sa at jeg bare kunne slappe av, så da prøver jeg på det.

Legen jeg hadde i dag syntes forøvrig at keisersnitt var en veldig god ide når det er snakk om eneggede tvillinger som deler morkake! Håper jeg skal ha han resten av tida :aww: Dumme andre legen... *hytte med neven*

  • Like 3
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Ja, ikke sant! Enlingsvangerskap med hyperemesis må jo være hakket mer slitsomt enn et over gjennomsnittet enkelt og uproblematisk tvillingsvangerskap :hug: Og jeg er enig med kroppen din og synes du skal drite i å gjøre mer enn du burde :aww: Og tro du meg, jeg klager! :lol: Men er mest mannen, mamma og mormor som får høre det :P Det blir mye stønning på sofa :lol:

Er nok slitsomt på en helt annen måte tenker jeg, det har jo vært tungt hele tiden, men nå er det fysisk tungt - langt ned til gulvet, vondt å reise seg, vondt å sette seg, vondt å ligge osv osv. Og den har jo du hatt lenge! Selv om ting har vært snilt og greit liksom. Men godt å høre du får klage. :ahappy: Så satser vi på at de små gutta kommer når de skal på den måten de skal, og du ikke trenger å bekymre deg for mye. :hug:

Og jada, jeg prøver å høre på kroppen altså - lover! Men er litt vanskelig å begrense når jeg endelig kan liksom... Ting er bare vondt, ikke så langt inn i beinmargen uvell. Tar vondter anyday - hadde det ikke vært for at det kan gå utover baby så hadde jeg nok ikke giddet å høre noe særlig på den. :aww::lol:

Snakket med mamma i stad, og hun spurte veeeeeeeeeeeeeldig forsiktig om hvor mye jeg har lagt på meg. Og jeg begynte å le. Vi har et litt anstrengt forhold når det kommer til vekt liksom. Men jeg begynte jo bare å le og sa "nei altså, jeg er omtrent 8kg i minus enda." Kan tro hun ble letta. :lol: Vurderte å bli sur da, for jeg sa at jeg har fått beskjed om å legge på meg en halvkg i uka frem til termin, minst. Fordi da blir baby glad. Men neeeida, det var ikke nødvendig i det heletatt! Hilsen eksperten mamma. :aww: Men gadd ikke, sa bare at det er det jeg har fått beskjed om, men jeg sliter fremdeles med mat og kvalme, så vi får nå se da.

  • Like 1
Skrevet

Skjønner godt at det er vanskelig å begrense seg når man endelig er i grei nok form til å gjøre noe. Det er jo en del som gjerne skal fikses før babyen kommer også, og det er så greit med alt som er gjort!

Rister på hodet over mora di :aww:

  • Like 1
Skrevet

2 store tvillinger? Er det virkelig plass? ? Helt absurd tanke, jeg følte at jeg knapt hadde plass til 1 stk. Så deilig at legen tar deg på alvor :)

Jeg har aldri følt behov for bur på hund, men på A derimot. Han burde hatt både bur og bånd enkelte dager, dette er en sånn dag.

Han lagde sitt første ordentlige eventyr i dag da :

"Mamma, vet du hva? "

"Det var en gang en liten svart mus. Så ble den løftet opp av en pusekatt som bar den opp trappa " :lol: :lol:

Jeg var jo veldig imponert over det spennende eventyret , må vite.

Yari til Kyomi bor her denne uken ( som sikkert mange har fått med seg) og det er virkelig kos. Barnevant og snill.

Ekstra stas for alle å gå tur med hunden!

  • Like 1
Skrevet

2 store tvillinger? Er det virkelig plass? ? Helt absurd tanke, jeg følte at jeg knapt hadde plass til 1 stk. Så deilig at legen tar deg på alvor :)

De er jo ikke store, men de er ikke særlig mindre enn enlinger på samme stadie :) Altså, de er helt på nivå med enlinger selv om de er to. Jeg er liten, 158 cm høy og veier til vanlig 48 kg. Men det er plass :) De tar seg plass. Magen er svææær. Men det er jo ikke uten grunn at legen mistenker at de kommer tidlig. Magen er jo så stor som den ville vært ved termin med enling, og vel så det!

Skrevet

De er jo ikke store, men de er ikke særlig mindre enn enlinger på samme stadie :) Altså, de er helt på nivå med enlinger selv om de er to. Jeg er liten, 158 cm høy og veier til vanlig 48 kg. Men det er plass :) De tar seg plass. Magen er svææær. Men det er jo ikke uten grunn at legen mistenker at de kommer tidlig. Magen er jo så stor som den ville vært ved termin med enling, og vel så det!

A var en helt middels baby, og han føltes enorm!! Men magen tilpasser seg kanskje .. Hadde jo ikke plass til mat den siste måneden. . Er så spennende med tvillingsoniser!

Skrevet

A var en helt middels baby, og han føltes enorm! Men magen tilpasser seg kanskje .. Hadde jo ikke plass til mat den siste måneden. . Er så spennende med tvillingsoniser!

Jeg skjønner ikke den der greia med at man ikke har plass til mat :lol: Ikke så rart de vokser som de gjør, kanskje...

  • Like 3
Skrevet

Når flyttet dere/har dere tenkt å flytte ungen inn på eget rom? Vi gjør nok antageligvis det nå. Har i alle fall solgt gjestesenga så er godt på vei til å lage barnerom :lol: Hun sover gjennom natten, som regel fra 21-09 uten mat og uten å få smokken på nytt. Men hun virker litt småplaget når vi legger oss, vrir fælt, kan begynne å grine og må få smokken. Da har hun det kanskje bedre på et stille soverom? Mammahjertet er ikke helt sikkert på hva det synes om at lillemor på 4 1/2 mnd skal få eget rom enda altså :lol:

Skrevet

Når flyttet dere/har dere tenkt å flytte ungen inn på eget rom? Vi gjør nok antageligvis det nå. Har i alle fall solgt gjestesenga så er godt på vei til å lage barnerom :lol: Hun sover gjennom natten, som regel fra 21-09 uten mat og uten å få smokken på nytt. Men hun virker litt småplaget når vi legger oss, vrir fælt, kan begynne å grine og må få smokken. Da har hun det kanskje bedre på et stille soverom? Mammahjertet er ikke helt sikkert på hva det synes om at lillemor på 4 1/2 mnd skal få eget rom enda altså :lol:

Når guttungen slutter å måtte ligge oppå ryggen min for å sovne skal det vurderes :P

Neida, her blir egen seng 3 års gave, og sannsynligvis eget rom. Hvor mye han bruker det blir opp til han egentlig, det blir vegg i vegg med mitt.

De fleste flytter vel ungene ut som babyer ( når de sover hele natta), men jeg har så hysteri for krybbedød at det ville uansett bare blitt slitsomt. Når du må sjekke om ungen puster 3-4 ganger hver natt blir det pes å måtte gå inn i et annet rom. Det har roet seg nå da, nå våkner jeg bare en sjelden gang pga den grusomme overbevisningen om at han ikke puster.

Skrevet

Når flyttet dere/har dere tenkt å flytte ungen inn på eget rom? Vi gjør nok antageligvis det nå. Har i alle fall solgt gjestesenga så er godt på vei til å lage barnerom :lol: Hun sover gjennom natten, som regel fra 21-09 uten mat og uten å få smokken på nytt. Men hun virker litt småplaget når vi legger oss, vrir fælt, kan begynne å grine og må få smokken. Da har hun det kanskje bedre på et stille soverom? Mammahjertet er ikke helt sikkert på hva det synes om at lillemor på 4 1/2 mnd skal få eget rom enda altså :lol:

Hehe, den tanken er så fjern at det ikke har falt meg inn å i det hele tatt tenke på det :D Tuva kommer sove hos oss til hun blir konfirmert.

Skrevet

Når flyttet dere/har dere tenkt å flytte ungen inn på eget rom? Vi gjør nok antageligvis det nå. Har i alle fall solgt gjestesenga så er godt på vei til å lage barnerom :lol: Hun sover gjennom natten, som regel fra 21-09 uten mat og uten å få smokken på nytt. Men hun virker litt småplaget når vi legger oss, vrir fælt, kan begynne å grine og må få smokken. Da har hun det kanskje bedre på et stille soverom? Mammahjertet er ikke helt sikkert på hva det synes om at lillemor på 4 1/2 mnd skal få eget rom enda altså :lol:

Vi flyttet henne sånn "endelig" over når hun var rundt ett vi, men det har vært litt opp og ned om hun har sovet hos oss eller der. Først nå (15 mnd) sovner hun der helt selv, og sover rolig hele natten. Vi hadde og problemer med at hun ble forstyrret av oss, og at det dermed ble dårlige netter for alle, derfor "begynte vi prosessen". For oss var det ikke noe sånn NÅ er det fullt og helt egen seng, og har hun behov for ekstra nærhet så er det ingen regel som sier hun ikke kan sove hos oss. Men det virker som hun koser seg i egen seng nå, mye mer enn før. Vår seng har blitt mer sånn "der hun spretter rundt og lugger og sparker", selv om vi prøver hardt å holde på avslappingen;)

Skrevet

A er fortsatt var på det med nærhet. Vi merker det spesielt på dagtid hvor vi ikke sover sammen med han. Sove alene = 1/2 time søvn, med mamma = 1-2 timer. Når jeg legger meg likt som han sover han stort sett til neste morgen, står jeg opp igjen kan du banne på at han våkner etter et par timer og leter etter meg. Han gråter ikke, han leter. Derfor er også dørene til trappa grundig stengt etter leggetid.

Hos nevø roet klengingen seg ved 1 års alder, jeg tror ikke jeg har hørt om noen som har et så sterkt behov for nærhet så lenge som A. Jeg mistenker at det er livssituasjonen som forsterker det. Han kan finne på å vekke meg om natten for å spørre om jeg er mamma. Jeg lurer på hvor rart det vio føles når han sover på eget rom. Jeg sover absolutt best med han i senga selv :P Til tross for spark og lugging på morgenkvisten :)

Skrevet

Thanx! Vi flytter endelig inn i Huset med den store hagen nå (til uka faktisk!) og der skal det innredes barnerom! Jeg gleder med til å gå fullstendig bananas og bli kvitt den gyselige babyrosa malingen som er der nå :D

Oooh, veldig nyttig her og; vi flytter jo også inn i nytt hus snart, og endelig skal L få ordentlig barnerom, ikke bare et litt rotete rom hvor senga hennes står.

Hehe, den tanken er så fjern at det ikke har falt meg inn å i det hele tatt tenke på det :D Tuva kommer sove hos oss til hun blir konfirmert.

Samme her! Jeg har aldri tenkt på hvordan man gjør rom spennende og sånn heller, så veldig nyttig! Når jeg var liten hadde mamma alltid masse tid med oss når vi hadde lagt oss. Var gjerne en halvtime innehos hver av oss og leste og sang. DET husker jeg godt for det var skikkelig kvalitetstid. Og sånn skal det bli her. Leker litt med tanken på en kosekrok med puter, tepper o.l. litt bortgjemt bak en hylle :)

Når guttungen slutter å måtte ligge oppå ryggen min for å sovne skal det vurderes :P

Neida, her blir egen seng 3 års gave, og sannsynligvis eget rom. Hvor mye han bruker det blir opp til han egentlig, det blir vegg i vegg med mitt.

De fleste flytter vel ungene ut som babyer ( når de sover hele natta), men jeg har så hysteri for krybbedød at det ville uansett bare blitt slitsomt. Når du må sjekke om ungen puster 3-4 ganger hver natt blir det pes å måtte gå inn i et annet rom. Det har roet seg nå da, nå våkner jeg bare en sjelden gang pga den grusomme overbevisningen om at han ikke puster.

Vi flyttet henne sånn "endelig" over når hun var rundt ett vi, men det har vært litt opp og ned om hun har sovet hos oss eller der. Først nå (15 mnd) sovner hun der helt selv, og sover rolig hele natten. Vi hadde og problemer med at hun ble forstyrret av oss, og at det dermed ble dårlige netter for alle, derfor "begynte vi prosessen". For oss var det ikke noe sånn NÅ er det fullt og helt egen seng, og har hun behov for ekstra nærhet så er det ingen regel som sier hun ikke kan sove hos oss. Men det virker som hun koser seg i egen seng nå, mye mer enn før. Vår seng har blitt mer sånn "der hun spretter rundt og lugger og sparker", selv om vi prøver hardt å holde på avslappingen;)

Åh, nå følte jeg meg som en skikkelig drittmamma her :lol: Men jeg tror ikke Tuva vet at hun sover med oss. Og om det skulle dukke opp problemer så er jo ingenting fastbestemt, så da flytter vi henne bare tilbake til oss. På en måte kan det være en god idé at hun flytter nå før hun er mer bevisst på at vi er i nærheten? Hmm!

Edit: Dere som vil ha ungene på rommet superlenge (gjelder ikke for dere som ikke har mann) - vil dere ikke gjerne ha tilbake privatlivet deres? :lol::icon_redface:

Skrevet

Samme her! Jeg har aldri tenkt på hvordan man gjør rom spennende og sånn heller, så veldig nyttig! Når jeg var liten hadde mamma alltid masse tid med oss når vi hadde lagt oss. Var gjerne en halvtime innehos hver av oss og leste og sang. DET husker jeg godt for det var skikkelig kvalitetstid. Og sånn skal det bli her. Leker litt med tanken på en kosekrok med puter, tepper o.l. litt bortgjemt bak en hylle :)

Åh, nå følte jeg meg som en skikkelig drittmamma her :lol: Men jeg tror ikke Tuva vet at hun sover med oss. Og om det skulle dukke opp problemer så er jo ingenting fastbestemt, så da flytter vi henne bare tilbake til oss. På en måte kan det være en god idé at hun flytter nå før hun er mer bevisst på at vi er i nærheten? Hmm!

Edit: Dere som vil ha ungene på rommet superlenge (gjelder ikke for dere som ikke har mann) - vil dere ikke gjerne ha tilbake privatlivet deres? :lol::icon_redface:

Vi har bare ett soverom vi, så da må E sove der sammen med oss. Det fungerer helt fint, men det hadde vært enda bedre om hun hadde hatt eget soverom. Både pga hennes beste, og for at vi skal kunne være litt mindre stille på vei inn på rommet :lol: Men det er ikke noe stress, fungerer helt greit :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er en av de uvanlige.. Her flyttet Sophia ut når hun var 7 uker, og Jaran når han var 4 uker. Da sov de hele netter uavbrutt fra rundt 19-20 til klokken 8-9. Jaran ble forstyrret hver gang jeg gikk inn og ut, så det ble naturlig å flytte han ut da jeg har ikke tenkt til å ta kvelden klokken 19 :P Han sovner jo også selv i sengen sin uten noe ekstra greier. Det føles veldig rett ut for oss :)

  • Like 3
Skrevet

Misunnelig på dere som har barnerom i det heletatt. :lol: Selv om jeg tipper at når alt kommer til alt så har jeg ikke noe hastverk med å legge henne på eget rom. :aww:

Forøvrig så lurer jeg på om hun lå i spenn noen timer i stad. Fytti helsikke så vondt jeg hadde øverst i magen og ryggen. Men det var ikke helt samme type vondt som sist, mer definert vondt på to forskjellige plasser samtidig, ikke den strålinga fra en smerteplass og bakover i ryggen og ikke kasta jeg opp. Og når det først slapp så slapp det like brått som det kom. Så lurer rett og slett på om hun lå med rompa mot ribbeina fremme og beina mot ribbeina bak. :lol: Føler meg øm i ribbeina og musklene. Da var det behagelig å sitte i bil på dårlige veier for å hente kaninbur. :aww:

Kommer det igjen i natt/morgen så ringer jeg nok og ber om en sjekk, men var somsagt anderledes enn sist, og sist var det definitivt slik som er beskrevet som tegn på svangerskapsforgiftning. Det var det ikke nå, så ingen grunn til panikk.

Skrevet

Misunnelig på dere som har barnerom i det heletatt. :lol: Selv om jeg tipper at når alt kommer til alt så har jeg ikke noe hastverk med å legge henne på eget rom. :aww:

Forøvrig så lurer jeg på om hun lå i spenn noen timer i stad. Fytti helsikke så vondt jeg hadde øverst i magen og ryggen. Men det var ikke helt samme type vondt som sist, mer definert vondt på to forskjellige plasser samtidig, ikke den strålinga fra en smerteplass og bakover i ryggen og ikke kasta jeg opp. Og når det først slapp så slapp det like brått som det kom. Så lurer rett og slett på om hun lå med rompa mot ribbeina fremme og beina mot ribbeina bak. :lol: Føler meg øm i ribbeina og musklene. Da var det behagelig å sitte i bil på dårlige veier for å hente kaninbur. :aww:

Kommer det igjen i natt/morgen så ringer jeg nok og ber om en sjekk, men var somsagt anderledes enn sist, og sist var det definitivt slik som er beskrevet som tegn på svangerskapsforgiftning. Det var det ikke nå, så ingen grunn til panikk.

Min yngste sønn knekte to ribben på meg, mens han var in utero.

Og ja-han har blitt ivrig fotbsllspiller, og spiller nå aktivt på to lag, derav et for barn av eldre årskull enn han selv.

Skrevet

Samme her! Jeg har aldri tenkt på hvordan man gjør rom spennende og sånn heller, så veldig nyttig! Når jeg var liten hadde mamma alltid masse tid med oss når vi hadde lagt oss. Var gjerne en halvtime innehos hver av oss og leste og sang. DET husker jeg godt for det var skikkelig kvalitetstid. Og sånn skal det bli her. Leker litt med tanken på en kosekrok med puter, tepper o.l. litt bortgjemt bak en hylle :)

Åh, nå følte jeg meg som en skikkelig drittmamma her :lol: Men jeg tror ikke Tuva vet at hun sover med oss. Og om det skulle dukke opp problemer så er jo ingenting fastbestemt, så da flytter vi henne bare tilbake til oss. På en måte kan det være en god idé at hun flytter nå før hun er mer bevisst på at vi er i nærheten? Hmm!

Edit: Dere som vil ha ungene på rommet superlenge (gjelder ikke for dere som ikke har mann) - vil dere ikke gjerne ha tilbake privatlivet deres? :lol::icon_redface:

Jeg har lest/sunget fast ved sengetid fra veldig tidlig, syns det er veldig koselig selv også blir det en del av leggerutinen liksom:) Når vi nå får pusset opp eget rom til henne, så tenker jeg også lage en sånn koselig lesekrok:) For nå blir kanskje innholdet i bøkene mer spennende etterhvert, ikke bare å bla fram og tilbake :P

Privatliv?? Neida. Men det kan man jo ha andre steder også, enn på soverommet :P Det blir jo litt sånn. Men det har vært perioder hvor "privatliv" har vært ikke-eksisterende, men så vet man at en gang kommer det igjen

Skrevet

Samme her! Jeg har aldri tenkt på hvordan man gjør rom spennende og sånn heller, så veldig nyttig! Når jeg var liten hadde mamma alltid masse tid med oss når vi hadde lagt oss. Var gjerne en halvtime innehos hver av oss og leste og sang. DET husker jeg godt for det var skikkelig kvalitetstid. Og sånn skal det bli her. Leker litt med tanken på en kosekrok med puter, tepper o.l. litt bortgjemt bak en hylle :)

Åh, nå følte jeg meg som en skikkelig drittmamma her :lol: Men jeg tror ikke Tuva vet at hun sover med oss. Og om det skulle dukke opp problemer så er jo ingenting fastbestemt, så da flytter vi henne bare tilbake til oss. På en måte kan det være en god idé at hun flytter nå før hun er mer bevisst på at vi er i nærheten? Hmm!

Edit: Dere som vil ha ungene på rommet superlenge (gjelder ikke for dere som ikke har mann) - vil dere ikke gjerne ha tilbake privatlivet deres? :lol::icon_redface:

Privatliv? :P

Sånt ordner man på andre måter hehe. Nå har jeg og sambo hvert vårt soverom siden han må samsove med datterbarnet , så A sin samsoving har lite å si.

En av hovedgrunnen til at vi falt for hverandre var vel at ingen av oss ville kaste barnet ut av soverommet hehe. Jeg tror ikke så mange menn hadde syntes det var greit egentlig.

Skrevet

Altså, E hadde garantert ligget på eget rom dersom vi hadde hatt barnerom. Men når vi bare har ett soverom så er det veldig koselig å ha henne på rommet vårt :)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...