Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet
Jeg sliter med kronisk dårlig samvittighet... For Jaran. Han gråter jo aldri, og er alltid tilfreds og fornøyd samme hva. Så jeg føler vi aldri prioriterer han, og det er vond følelse! Sophia har vært syk siden fredagen, og vi har endel som skjer her hjemme som gjør at jeg er alene med ungene og hundene på dagtid.... Og hun krever veldig mye og blir direkte lei seg om ikke jeg tar meg av henne og sitter og koser på henne- Hun er ikke sånn ellers, men dette er første gang i livet hennes som hun er "ordenlig" syk (Altså, hun har bare en forkjølelse, 38-39 i feber og slim i halsen men vi har ikke opplevd det før) Så han er så enkel å sette ned.. Han er en enkel sjel, og synes det er greit å ligge under babygym/ligge i vippestol/Ligge og sove i baggen... Så det blir mye til at han gjør det nå på dagen fordi han ikke har noe imot det og krever ikke oppmerksomhet og nærhet kontra søsteren som blir hysterisk om hun ikke får det der og da (og siden hun er syk er det vanskelig å fortelle henne at det går ikke og nå er det lillebror sin tur med et eller annet.. Prøv å si det til en unge som blir så hysterisk at hun kaster opp liksom.) Det går noe veldig på samvittigheten min at han er så enkel og lett å prioritere bort og at det er aldri hans tur før etter hun har lagt seg på kvelden... Og da er han jo bare våken kaaanskje 20-30 min om slengen på en god dag, og sover resten. Han sovner jo av seg selv, så etter han har blitt skiftet på og fått flaske er det bare å legge han i baggen så sovner han etter fem minutter...

Hadde så mye mer tid til å kose på storesøster, til å ta meg tiden til å aktivisere henne når hun var våken, leke og synge osv... Blir heldigvis bedre med engang hun er frisk igjen, men merker det at det går utover samvittigheten på en eller annen måte hele tiden.

2ne var kjappere enn meg, men hun sier basically det samme som jeg skulle si. Hvis han ligger og er fornøyd så er det ingenting å ha dårlig samvittighet for. Soph kommer ikke til å være syk lenge, og akkurat nå er det hun som trenger deg mest. Og som 2ne sier, en annen gang går det andre veien.

Imens kan du få en :hug: , det er ikke noe gøy å føle seg strekt i alle retninger.

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Dere har jo selvsagt helt rett, men jeg går jo rundt og tenker da at neei, han får ikke nærheten han trenger, han blir ikke snakket til og han får jo ikke sett ansiktsutrykkene våre og kommer til å ende opp med å være tilbake i stadiet han burde fordi vi ikke kan gi han nok og stimulere behovene... Det er jo helt tåpelig egentlig! Men det tenker jeg for det da :aww:

Skrevet

Vel. De neste 20-80 årene dine kommer til å bestå av å ha dårlig samvittighet for ett eller annet du egentlig ikke kan noe for, og egentlig ikke får gjort så mye med. Jeg tror dårlig samvittighet for alt blir født samtidig med babyen, den vokser ihvertfall noe helt enormt så fort du får barn. Det er en teit dameting vi burde legge av oss :P

Skrevet

Når Sophia er frisk og tilbake i barnehagen får du masse tid til å kose med han igjen! :hug:
Babyer lever jo litt i sin egen boble, han er jo ikke mange ukene gammel.
Merker på Johanne at hun først nå ved 6 - 7 uker trenger bittelitt stimuli, men for mye så blir hun overtrøtt og sutrete med en gang...

Skrevet

Altså, nå skjønner jeg ingenting. Tuva sover i vogna, ute, alene, ennå! :shocked: Vi har trillet tur, hun må det for å sove skikkelig på dagen (med mindre jeg stiller meg selv til disposisjon som seng..). Og så parkerte vi uttafor døra, hun var stille så jeg tok sjangsen på å tørke av hunden på beina, og så fortsatte hun bare å sove? :| I en time har hun ligget der nå! Jeg skriver her i full fart for det føles ut som om hun skal våkne når som helst. Jeg har til og med sortert babyklær etter størelse og funnet ut av hva vi trenger til neste innkjøpsrunde i str 62...

Livet som alenemamma i ukedagene er rimelig hektisk, spesielt siden Tuva sover så dårlig på dagtid. Og DER våknet hun...

Skrevet

Skulle skikkelig ønske at jeg klarte å bare skyve den dumme samvittigheten min til side :lol: Men, imorgen er det i det minste bare meg og han i noen timers tid, det blir godt :ahappy:

Nå blir det godt med hundetrening ikveld kjenner jeg :aww:

Skrevet
Altså, nå skjønner jeg ingenting. Tuva sover i vogna, ute, alene, ennå! :shocked: Vi har trillet tur, hun må det for å sove skikkelig på dagen (med mindre jeg stiller meg selv til disposisjon som seng..). Og så parkerte vi uttafor døra, hun var stille så jeg tok sjangsen på å tørke av hunden på beina, og så fortsatte hun bare å sove? :| I en time har hun ligget der nå! Jeg skriver her i full fart for det føles ut som om hun skal våkne når som helst. Jeg har til og med sortert babyklær etter størelse og funnet ut av hva vi trenger til neste innkjøpsrunde i str 62...

Livet som alenemamma i ukedagene er rimelig hektisk, spesielt siden Tuva sover så dårlig på dagtid. Og DER våknet hun...

Kjenner meg igjen!

Jeg blir sånn åhh hun sover - jeg må skyndte meg å gå på do, lage te, sjekke mail, lage album, osv alt på en gang. Men nå har jeg det egentlig ikke sånn at jeg kan klage i det hele tatt. Mannen er hjemme og hjelper meg enda, slik at jeg kan prioritere hvile og morsomme ting.

Dessuten begynner ting bare å gå bedre og bedre med henne på alle plan nå syntes jeg, men det er det bare nesten at jeg tør å skrive. Skal nyte det til det kommer nye tøffe dager. :heart:

Håper sovingen på dagtid bedrer seg med Tuva også! :)

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Skrevet

Jeg har lært meg å alltid sove når A sover og heller ha han med meg når jeg skal gjøre noe nyttig. Får jeg ikke gjort noe nyttig pga humøret hans driter jeg faktisk i det. Det tok litt tid, men jeg har innsett at jeg faktisk trenger å slappe av og at det ikke er krise om ting venter litt. Andre får ha perfekte hjem og gjøre masse lure ting, jeg er ikke den type husmor :P Nå har jeg heldigvis en gutt som stort sett synes det er gøy å hjelpe mamma, for han er det jo som å leke sammen. Han er så søt når han sover :wub:

post-321-13656114175844_thumb.jpg

  • Like 3
Skrevet
Kjenner meg igjen!

Jeg blir sånn åhh hun sover - jeg må skyndte meg å gå på do, lage te, sjekke mail, lage album, osv alt på en gang. Men nå har jeg det egentlig ikke sånn at jeg kan klage i det hele tatt. Mannen er hjemme og hjelper meg enda, slik at jeg kan prioritere hvile og morsomme ting.

Dessuten begynner ting bare å gå bedre og bedre med henne på alle plan nå syntes jeg, men det er det bare nesten at jeg tør å skrive. Skal nyte det til det kommer nye tøffe dager. :heart:

Håper sovingen på dagtid bedrer seg med Tuva også! :)

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Det er heldigvis litt faktorer som ødelegger for i idag, slik som at vi sov dårlig i natt etter reising fra Oslo i går og sent i seng, og vi var på helsestasjonen på 6-ukers kontroll (de hadde glemt oss de faktisk, Tuva er jo 7 nå i dag..) midt i sovetiden, og vi fikk oss ingen lur på morgenen. Nå har jeg ei jente her som er krakilsk så fort jeg slutter rugge på vippestolen. Seriøst, Tuva er skikkelig sjarmerende øvertrøtt.... :innocent: Ellers så har vi egentlig begynt å få taket på ting altså :punk:

Her er hagen nesten fri for snø, så jeg klager ikke :lol:

Hvor bor du og når kan du ta imot besøk? :lol:

  • Like 1
Skrevet

Men hvor blir det av våren? Skal vi ikke få noe varme i permisjonstiden vår snart! :lol:

Hatt skyfri Himmel, deilig sol og bare veier i et par uker nå vi :D Bar vei har vi hatt hele vintern med unntak av noen få dager. Jeg har endel jeg ikke liker ved vestlandet, men klimaet er ikke en av de :lol:

Skrevet
Hatt skyfri Himmel, deilig sol og bare veier i et par uker nå vi :D Bar vei har vi hatt hele vintern med unntak av noen få dager. Jeg har endel jeg ikke liker ved vestlandet, men klimaet er ikke en av de :lol:

Unner deg det altså men... har vært der ofte nok til at jeg vet at det blåser noe jævelig og regner masse! Men det virker som været der har bedret seg, mens det har blitt verre her i det siste? :ermm:

Skrevet
Unner deg det altså men... har vært der ofte nok til at jeg vet at det blåser noe jævelig og regner masse! Men det virker som været der har bedret seg, mens det har blitt verre her i det siste? :ermm:

Kanskje jeg bare tåler vind og vann godt :P Nå har jeg bodd her i snart 3 år, men jeg har aldri følt meg spesielt plaget av verken vind eller regn.. Jeg tar uansett vind og vann når som helst i stede for hauger av snø overalt og en fæl kulde :P

Skrevet

I svømmehallen her har de et barnebasseng som er 32 grader. Hva tror dere om at vi tar med Johanne dit? Vi har jo ikke gått på noe babysvømming før så kan ingenting om det. Er hun for liten? Tenkte å bare sitte med henne for kosens skyld som en familieaktivitet. Hun elsker å bade :)

Skrevet
I svømmehallen her har de et barnebasseng som er 32 grader. Hva tror dere om at vi tar med Johanne dit? Vi har jo ikke gått på noe babysvømming før så kan ingenting om det. Er hun for liten? Tenkte å bare sitte med henne for kosens skyld som en familieaktivitet. Hun elsker å bade :)

Det finnes i alle fall noen tommelfingerregler om at de blant annet skal være over 5 kg og noe om alder, tror jeg?

Ah, nå ble jeg minnet på at vi skal male og fikse barnerom i nyhuset i sommer, jeg gleder meg slik! Og for å si det slik, den babyrosa malingen som er der fra før skal vekk...

Når vi gikk fra visning på leiligheten vi nå eier så husker jeg mannen spurte "VAR det malt helt rosa det rommet?". Men nei, det var helt hvite vegger. Men det var så sykt mye rosa hello kitty ellers i rommet at vi faktisk lurte på om veggene rett og slett var rosa :lol:

Skrevet

Ok, jeg får kanskje ringe å høre da. Hun har bikket 5 kg hvertfall :)

Edit: Og er 8 uker på mandag så da burde det gå :) Tenker å begynne på kurs også etterhvert

Skrevet

Babysvømming kurset vi var på var noe oppriktig tull, så vi dropper denne gang og blir å dra med han i bassenget for oss en til to ganger i uken denne gang isteden :) Det er riktignok mye bedre opplegg her tror jeg, men mann som jobber borte i turnus/offshore så blir ikke det med barnevakt så enkelt (og jeg prioriterer barnevakten til hundetrening :P ) men tror nok vi klarer det helt fint alene

Det er forrestne så utroolig koselig, så gled dere masse Marie! :D

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...