Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg gleder meg til jeg kan bytte etternavn jeg. For det er så mange Henriksen der ute og det er faktisk mange som heter Anette Henriksen (3 i samme gate på nøtterøy...) at jeg gleder meg til et litt mer unormalt navn :-P

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Mulig jeg er fantasiløs, men jeg klarer ikke se for meg en situasjon som forsvarer at du på et nettforum langer ut mot dama OG datteren på en slik måte pga et etternavn de strengt tatt har all rett til å bære. Xn din gikk sikkert frivillig med på at hennes datter skulle ha det navnet i sin tid.

At du leker med barnet er på en måte irrelevant. Barn plukker opp stemninger fort opp og er ekstremt lojale mot foreldrene. Måten du skriver her viser at du har litt over gjennomsnittet problemer med dama og at du er villig til å lange ut mot datteren hennes også opplever jeg som ekstremt. Bringe skam over navnet?

Det er vanskelig å ikke plassere sympati kjenner jeg. .. Du fremstår som veldig sjalu og smålig uansett hva som ligger bak.

Jeg er ikke ute etter sympati.

Jeg forsøkte å vri diskusjonen over på barn igjen, med min kommentar om at jeg likte å leke. Det hadde ingen tilknytning til det "vi har snakka om".

Og avslutningsvis: nei jeg trodde heller ikke det skulle være noe problem. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg noe sånn, men what can you say. Mennesker overrasker jo stadig vekk :P

Skrevet

Er syk og ligger hjemme i sofaen og ser på dagsøppeltv - nå er det "Fødeavdelingen" på FEM, om en Amerikansk fødeavdeling, og jeg blir virkelig overrasket (og litt skremt), er det virkelig slik fødsler vanligvis foregår der borte? :shocked:

Nesten samtlige får epidural, i de grader at de bare ligger der i senga, tilsynelatende ganske upåvirka, og får beskjed om "nå har du full åpning og kan trykke". En av de som allerede har fått epidural klager litt over smerter (før hun får mer "påfyll"), og en av de pårørende sier "I understood she wouldn't feel anything?" Kan man virkelig forvente at de ikke skal føle NOE under en FØDSEL?

En lege sier faktisk "when someone chooses to have a natural birth, its more unpredictable"..?! (For legene kanskje, at de selv får mindre kontroll?).

Samtlige (med eller uten epidural) føder liggende på ryggen, med beina i bøyler og en fødselslege i fullt utstyr mellom beina.

Og nesten alle har rommet fullt av pårørende - fra partner, mødre, søsken og besteforeldre... :|

Skrevet

Ja, jeg så på idag jeg også og jeg er SÅ glad for fødselsopplevelsen jeg får i Norge, med jordmødre som jobber med deg (og ikke med "epiduralen" din.. I gåsetegn, for det vi i Norge kjenner som epidural og det de er absolutt ikke det samme, der er det jo full drugs fra første stund man ber om det og men kjenner jo ikke engang når man skal presse..) og ikke minst at dette er en opplevelse for meg og min partner- Ikke for hele og halve slekten... Svigers inne på fødestuen, mitt ultimate mareritt?! :lol:

Guest Jonna
Skrevet
Er syk og ligger hjemme i sofaen og ser på dagsøppeltv - nå er det "Fødeavdelingen" på FEM, om en Amerikansk fødeavdeling, og jeg blir virkelig overrasket (og litt skremt), er det virkelig slik fødsler vanligvis foregår der borte? :shocked:

Har sett på det selv og der er det VIRKELIG en sykdom! Ikke minst måten ting blir gjort på, finner fram en haug med sakser og kniver som ligger klar og ikke tildekket osv osv.

Og nesten alle har rommet fullt av pårørende - fra partner, mødre, søsken og besteforeldre... :|

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Jeg blir nesten litt opprørt over å se hvordan de holder på på sykehuset der rett og slett :o

Skrevet
Ja, jeg så på idag jeg også og jeg er SÅ glad for fødselsopplevelsen jeg får i Norge, med jordmødre som jobber med deg (og ikke med "epiduralen" din.. I gåsetegn, for det vi i Norge kjenner som epidural og det de er absolutt ikke det samme, der er det jo full drugs fra første stund man ber om det og men kjenner jo ikke engang når man skal presse..) og ikke minst at dette er en opplevelse for meg og min partner- Ikke for hele og halve slekten... Svigers inne på fødestuen, mitt ultimate mareritt?! :lol:

Godt å høre at ikke epiduralen som gis i Norge er like lammende (bokstavelig talt). Det må jo gi flere skumle bivirkninger? Men det ble i liten grad nevnt, tvert i mot ble det fremstilt som om hun som som fødte uten smertestillende utsatt seg selv for en helt unødvendig opplevelse. Og i følge legen mer uforutsigbar?!

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Flere av de virker jo veldig unge, og da er det kanskje mer naturlig å ha med seg "mamma", men svigermor, besteforeldre og søsken på begge sider?!? Nei, jeg kunne ikke tenke meg noen av delene.

(Quote forsvant?)

Der ser dere en av de direkte årsakene til at i USA ender over 30% av fødslene i keisersnitt.

Yikes! Det er virkelig skremmende! Men det er vel også ikke uvanlig å bestille keisersnitt heller har jeg inntrykk av, og de teller vel også med i statistikken?

Uff, ja jeg syns det var ganske fælt og se på, veldig unaturlig og "kirurgisk".

Skrevet

Jeg vet ikke helt dette med epidural i forhold til der borte, men jeg vet at det fungerer ihvertfall ikke på samme måte her... Begge mine fødsler ble uten smertestillende (siste hadde de aldri rukket å få en lege opp i avdelingen i samme tid hehe) Men jeg tror her i Norge så er jordmødrene mye flinkere på å lese personer som faktisk trenger det, og det er ikke noe man bare kan bestille. "Ja, nå er du to cm- Skal vi bestille inn en lege?" som der borte, heldigvis :) De er også veldig opptatt her at man ikke skal miste følelser i beina, og at man skal kjenne riene, og spesielt pressriene.

Skrevet

På ullevål er 20% av fødslene keisersnitt. 10% planlagte og 10% akutte. det lærte jeg i går på kurs :aww:

Jeg hadde ikke tillatt hele slekta inne på fødestua!

Skrevet
Yikes! Det er virkelig skremmende! Men det er vel også ikke uvanlig å bestille keisersnitt heller har jeg inntrykk av, og de teller vel også med i statistikken?

Ja, det er de. Man skal også huske på at de privatpraktiserende legene gjerne har en egeninteresse i å utføre keisersnitt kontra fødsler. De tar mye kortere tid og er lettere å planlegge. Det er et økonomisk aspekt i tilegg til det praktiske.

Uff, ja jeg syns det var ganske fælt og se på, veldig unaturlig og "kirurgisk".

Graviditetene i USA blir fulgt opp av gynekologer (og/eller obstetrikere), ikke allmennleger og/eller jordmødre slik som i Norge. Det fører til at graviditet og fødsler blir sett på som en sykdomstilstand mer enn en normal prosess. Gynekologer og obstetrikere er spesialister utdannet i problematiske graviditeter og fødsler, det gjør noe noe med hvordan synes deres utformes.

I Norge har vi en mye mer hands off approach, det vises også i tallene våre. Vi har en mye lavere spedbarns-mortalitet og morbiditet enn i USA, vi har også bedre tall på de fødende.

Lill har helt rett. En epidural i USA er annerledes enn i Norge.

Skrevet
På ullevål er 20% av fødslene keisersnitt. 10% planlagte og 10% akutte. det lærte jeg i går på kurs :aww:

Jeg hadde ikke tillatt hele slekta inne på fødestua!

Jeg tipper at mange problematiske fødsler havner på Ullevål, som egentlig sogner til andre sykehus. Fordi de er flinke på sånt der. :) På landsbasis finner jeg tall som indikerer ca 16 %. Prosentandelen er høyere i Oslo området kontra Nord Norge. Det har vært en jevn og trutt stigning også i Norge, det er jo beklagelig siden sjansen for komplikasjoner er så mye høyere ved keisersnitt kontra vaginal fødsel.

Men herregud så glad man skal være for at det er en mulighet! Tenk så mange barn og mødre som har blitt reddet på grunn av dette inngrepet. Det er livsnødvendig i mange situasjoner.

Skrevet
Jeg vet ikke helt dette med epidural i forhold til der borte, men jeg vet at det fungerer ihvertfall ikke på samme måte her... Begge mine fødsler ble uten smertestillende (siste hadde de aldri rukket å få en lege opp i avdelingen i samme tid hehe) Men jeg tror her i Norge så er jordmødrene mye flinkere på å lese personer som faktisk trenger det, og det er ikke noe man bare kan bestille. "Ja, nå er du to cm- Skal vi bestille inn en lege?" som der borte, heldigvis :) De er også veldig opptatt her at man ikke skal miste følelser i beina, og at man skal kjenne riene, og spesielt pressriene.

I Norge blir epiduralen skrudd ned under pressingen (den er heller ikke dosert så høyt forut for pressingen slik at man mister førlighet i bein etc, men høyt nok til at du har det behagelig og klarer slappe av), slik at man skal kjenne pressriene og kunne klare å jobbe med de siden det er mest effektivt for å presse ut barnet.

:)

Æsj, nå holdt jeg på å skrive fødehistorien min igjen, jeg er liksom ikke helt sikker på om jeg har lyst til å dele den samtidig som at det hadde vært greit å fått den ned skriftlig.. :D

  • Like 1
Skrevet

Her er det økedøgn på gang så bare spising hele tiden og nesten ikke noe soving.

Så skulle si litt ting jeg ikke har rukket før hvis jeg husker hva det var.
Ihvertfall at jeg syntes tvilen skal komme Kanger til gode når vi ikke vet historien bak, iallefall når det gjelder hennes rett til å ikke like at x'en har samme etternavn - ikke til å la det gå ut over noe barn såklart.

Og det med synet - det kan godt hende det har forandret seg her og, har ikke fått vært på kontroll enda. Men det at du skrev det forklarer ihvertfall at jeg har lurt på om det har forandret seg litt her og Rak. :) Til det verre såklart. :P

Og ang. mannen under fødselen så snakket jeg om alt som kunne skje, så han var forberedt på det meste tilslutt tror jeg. Og han var en klippe hele tiden og gjorde alt riktig. :) Verre med meg. :P

Også vil jeg si, ikke glem å forberede dere på tiden etter fødselen heller. Jeg har lest at det er vanskelig å få den gravide til å se forbi fødselen og det som kommer da, fordi det er en så stor opplevelse. Jeg kjenner meg igjen i det hvertfall. Selv om jeg syntes det var vanskelig å forberede seg, så jeg vet ikke om jeg kunne gjort det noe bedre, så kom det å skulle ta seg av et lite menneske og hvor intens barselperioden er som et lite sjokk på meg. Og jeg hadde hørt om kolikk, men visste ikke hva det innebar og hadde ikke tenkt på at det er noe barnet kan ha i minst tre måneder.
Nå tror jeg heldigvis vi slipper unna det med J altså!

Jeg mener jo ikke å fremstille det så negativt heller, men kanskje jeg hadde taklet det bedre fra starten om jeg var litt mer forberedt, så derfor skriver jeg det slik likevel. All kosen er vi jo så flinke til å dele fra før av. :)

Skrevet

Morsomt å høre om usa, og min første tanke var "jeg vil dit!" :lol: Men jeg vil jo egentlig ikke det, jeg vil jo ikke at det skal være en farlig ting som må fikses med medisiner og leger. :aww: Har bare for meg at det kommer til å bli uutholdelig vondt, og jeg heller vil vente på storken. :aww:

Jeg regner med ting blir mer virkelig her etterhvert, men foreløpig er fødselen noe jeg tenker minst mulig på, jeg vil ikke se programmer om det eller lese om det, jeg vil helst ikke tenke på det i det heletatt. Eneste jeg tenker er at jeg vil ha epidural om det blir aktuelt, og hvordan det løses med såpass lang avstand til sykehuset. Antar det er en forsvarsmekanisme siden jeg har vært og er så dårlig enda. Tror ikke det har noe med fødselsangst å gjøre, for da ville jeg vel tenkt masse på det?

Skrevet

Jeg er ikke så ofte innom denne tråden jeg, men så savner jeg noen i AN og nå så jeg bla at Marie hadde vært innom her. Så da måtte jeg inn å oppdatere meg :icon_redface::lol:

Vel, gitt visse forutsetninger så kan man det etter dagens lovgivning.

Resten har jeg ikke tenkt å kommentere. Babyer er ikke min største hobby, men hvor ble det av dem?

Ja det stemmer at man stort sett kan velge seg det etternavnet man vil, så lenge det bla ikke er helt på kanten. Dersom det er så så få personer med et etternavn, må man søke disse personlig om tillatelse. Hvis èn sier nei, får du ikke ta det.

Har sett på det selv og der er det VIRKELIG en sykdom! Ikke minst måten ting blir gjort på, finner fram en haug med sakser og kniver som ligger klar og ikke tildekket osv osv.

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Jeg blir nesten litt opprørt over å se hvordan de holder på på sykehuset der rett og slett :o

Ja guri land, det hadde jeg også. Jeg hadde ikke orket å ha hele slekta, venner og det som er under fødselen.

Min søster ønsket å være mer eller mindre alene med mannen sin, kun mamma som var der. Og så kom vi andre på tur etter som vi var ferdige på jobb og sånn. Det var sånn de ville ha det, og det har jeg egentlig full forståelse for.

Legger den her også :)

1642_10151468176660256_384407450_n.jpg

Hun har sin oppgave i livet med S og J :heart:

Sier det igjen jeg, herlig bilde :heart:

Skrevet

Jeg hadde med meg mamma pg barnefaren under fødselen. Mamma spurte pent om hun kunne bli med og i etterkant er jeg glad for at hun var det. Ikke så mye pga fødselen, men det føltes veldig trygt at hun tok seg av A i mens barnefaren hjalp til med meg etterpå. Det skjedde noe "rart" idet A kom ut, jeg fikk en helt ekstrem beskyttelsestrang. Jeg klarte bare å slappe av når mamma hadde han, helsepersonell hadde jeg null tiltro til :lol:

Mulig det hadde føltes annerledes hvis jeg fikk lov å ha han selv og ikke bare kikke på han fra senga, men jeg. følte at han måtte beskyttes for enhver pris hehe. .

Skrevet

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først....

Skrevet
Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

  • Like 1
Skrevet
Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Selvfølgelig blir det klappet på rompa! :o Det er igrunn litt fascinerende å se de gå fra full bæljing til normal hudfarge og avslapning på 0,5 sek bare man finner løsningen på problemet:)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...