Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Ask har begynt å fortelle så mye skrøner at jeg faktisk har måttet pate med barnehage om det. Greit at de er forberedt på at ikke alt som blir sagt er sant. Feks har han fortalt en lang og innviklet historie til pappaen om at vi ble påkjørt bakfra. Og til meg har han fortalt at han hadde hakket i stykker kjøkkenbenken til faren med kniv. Godt vi snakker sammen, for ungen tror åpenbart på historiene selv.

Ellers tenker han for mye.

I dag fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk lov å steke han i ovnen.

' da får jeg vondt '.

Jeg sa jo at ingen ville steke han i ovnen . "Mammaen til Noah ( en mørkhudet gutt i barnehagen) har putta Noah i ovnen så han ble stekt " var svaret :lol:

Det blir i det hele tatt ofte samtaler som er vanskelige å ha med et så lite barn. Som da jeg forklarte at Mor skulle få blomster fordi hun var lei seg fordi Oldemor er syk ( at hun døde i dag har jeg ikke nevnt ) , da mente han det ville vært mye bedre med et plaster...Det virker jo alltid :)

  • Like 4
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
I dag har jeg kjent spark/dytt/noe laaangt oppe i ribbena, det har jeg ikke gjort før. Og hikkingen er ikke lenger langt nede i bekkenet, det er litt høyere (og jeg har lært at hikking ikke kommer fra munnen/hodet men lenger nede i buken?). Og om det fortsetter så kan det jo tyde på at hun er på vei til å snu seg.. Riktignok tydelig litt på skeiva, det dytter langt til høyre i ribbena og hikkingen er til venstre i magen. Men det er lov å håpe? :P

Det høres veldig likt ut som her! Og vår ligger litt også skjevt, dvs at begge bena er på samme side av navlen. Men hodet har festet seg. :)

Så kanskje snuppa deres ligger riktig nå! :D

Liam er vilt søt! :wub:

Og Ask er litt av en personlighet! :lol:

Skrevet
Det høres veldig likt ut som her! Og vår ligger litt også skjevt, dvs at begge bena er på samme side av navlen. Men hodet har festet seg. :)

Så kanskje snuppa deres ligger riktig nå! :D

Liam er vilt søt! :wub:

Og Ask er litt av en personlighet! :lol:

Ooh, kanskje det er håp.. :D

Liam er uendelig søt. Og det er Ask også. Loke, om det hjelper, jeg leste en artikkel om hvilke barn som blir smarte en gang, om Ask har veldig mange "symptomer" :lol:

  • Like 2
Skrevet
Jeg kjenner at setefødselen i seg selv er jeg ikke redd for. Det får gjøre så vondt det vil, det får ta så lang tid det vil. Men det ER en større risiko for babyen og det synes jeg er ekkelt. I tillegg leser jeg at det lille de har registrert sånt så ser de at 40% av setefødsler uansett ender i hastekeisersnitt. Tanten min var fryktelig nær å dø på grunn av hastekeisersnitt så DET gir meg litt hetta.. Man MÅ ha epidural under fødsel nettopp pga faren for keisersnitt.

I dag har jeg kjent spark/dytt/noe laaangt oppe i ribbena, det har jeg ikke gjort før. Og hikkingen er ikke lenger langt nede i bekkenet, det er litt høyere (og jeg har lært at hikking ikke kommer fra munnen/hodet men lenger nede i buken?). Og om det fortsetter så kan det jo tyde på at hun er på vei til å snu seg.. Riktignok tydelig litt på skeiva, det dytter langt til høyre i ribbena og hikkingen er til venstre i magen. Men det er lov å håpe? :P

Du verden så hyggelig at andre mener det samme. Når vi reiser fra ultralyd så har jeg nemlig alltid følelsen av at ultralydlegen synes babyen vår er myye mer spennende og fantastisk enn vi synes selv :lol: Det er jo hyggelig å høre at alt er ok. Men det er begrensa hvor mange ganger det er gøy synes jeg.. :P

Det er godt at du ikke føler på noe redsel for fødselen da. Jeg skjønner veldig godt at man leser statistikk og slikt, og på ene sida er det jo fint å være litt psykisk forberedt på hva som kan skje. Men samtidig, det går jo som regel helt fint. Jeg tror ikke norsk helsevesen gambler med dette, og når de da lar deg forsøke å føde vaginalt så er det fordi det er det beste alternativet. Og hvis det da (bank i bordet!) ender med keisersnitt, så er det et alternativ de har hatt i bakhodet fra du kommer inn, og ikke noe de venter med til det blir farlig akutt, tenker jeg. Jeg håper du får en dyktig og tillitsvekkende jordmor som du har god kjemi med, sånn at du kan stole på at hun gjør det riktige underveis. Det gjelder alle her inne da :) Og husk at det er lov å si ifra hvis man vil bytte jordmor!

Men nå har hun jo kanskje snudd seg riktig vei? :) de kan vel finne på å snu seg helt frem til fødselen starter, såvidt jeg har skjønt?

H lå riktig vei og ganske rolig i mange uker. På slutten var jeg kjempeøm på ett punkt på magen, for hun sparka alltid på nøyaktig samme sted. Føltes som et blåmerke på innsida av mageskinnet :P

Skrevet
Det er godt at du ikke føler på noe redsel for fødselen da. Jeg skjønner veldig godt at man leser statistikk og slikt, og på ene sida er det jo fint å være litt psykisk forberedt på hva som kan skje. Men samtidig, det går jo som regel helt fint. Jeg tror ikke norsk helsevesen gambler med dette, og når de da lar deg forsøke å føde vaginalt så er det fordi det er det beste alternativet. Og hvis det da (bank i bordet!) ender med keisersnitt, så er det et alternativ de har hatt i bakhodet fra du kommer inn, og ikke noe de venter med til det blir farlig akutt, tenker jeg. Jeg håper du får en dyktig og tillitsvekkende jordmor som du har god kjemi med, sånn at du kan stole på at hun gjør det riktige underveis. Det gjelder alle her inne da :) Og husk at det er lov å si ifra hvis man vil bytte jordmor!

Men nå har hun jo kanskje snudd seg riktig vei? :) de kan vel finne på å snu seg helt frem til fødselen starter, såvidt jeg har skjønt?

H lå riktig vei og ganske rolig i mange uker. På slutten var jeg kjempeøm på ett punkt på magen, for hun sparka alltid på nøyaktig samme sted. Føltes som et blåmerke på innsida av mageskinnet :P

Tusen takk for beroligende ord, det hjalp. Og du har jo rett. Og vi er heldige som får føde i Norge, det er jo veldig trygt!

Var hos legen i dag, hun mente dessverre at hun enda ligger i seteleie. Men hun kunne også fortelle at hun hadde inntrykket av at de var litt mer på å høre på hva mor ønsker og vil der jeg skal føde kontra feks i Bergen. Det er jo hyggelig. Dessuten ble hun ganske giret når vi kikka på termin, for da har hun begynt å jobbe på sykehuset der. Så er jeg heldig får jeg faktisk fastlegen min med på fødsel ;-)

Sent november gikk jeg opp 2 kg på 2 uker og fikk litt hetta. Nå er det 6 uker siden jeg veide meg sist og jeg var mildt sagt spent, med jula, feit mat og hele pakka :lol: Opp 700 g! Så da er jeg oppe i 3 kg totalt og snart i uke 35, og det er jeg veldig fornøyd med. Fortsetter det sånn har jeg kanskje ikke lagt på meg annet enn babyen + vann og sånn i vekt.. :D

  • Like 3
Skrevet
Det høres veldig likt ut som her! Og vår ligger litt også skjevt, dvs at begge bena er på samme side av navlen. Men hodet har festet seg. :) Så kanskje snuppa deres ligger riktig nå! :D Liam er vilt søt! :wub: Og Ask er litt av en personlighet! :lol: Ooh, kanskje det er håp.. :D Liam er uendelig søt. Og det er Ask også. Loke, om det hjelper, jeg leste en artikkel om hvilke barn som blir smarte en gang, om Ask har veldig mange "symptomer" :lol:
Nei , det hjelper lite :lol: Har på oppfordring fra helsesøster lest litt på en nettside som heter "lykkelige barn" og når jeg leser om utfordringene disse barna ( og foreldrene ) møter i alle systemer pga janteloven er jeg lykkelig for at jeg med hånda på hjertet kan si at jeg tviler sterkt på at han er et spesielt begavet barn. Han er neppe den sløveste kniven i skuffen , men han er heldigvis ikke den skarpeste heller. Han leker feks fint med ca jevnaldrende ( de bør gjerne være jenter da hehe ) og han kan ikke "lese" annet enn navnet sitt enda. Ikke er han spesielt aktiv heller. Han er bare en litt tenkende og følsom gutt :) Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Skrevet

Må le litt av mannens jobbdag. Han er telemontør og jobba i en barnehage der. Har fått masse morsomme historier og ungene spør om ALT. En lurte på om det var en sag han hadde og samboer sa ja. Gutten kunne fortelle at pappaen hans hadde også en sag, men den var myyye større. Samboer sa at det kunne godt hende, men var den like fin, da? Da tenkte gutten leeenge på det før han dro på det og sa at "jaaaa, den var nok det". :lol:

Så hadde han hatt 1 meter avkappledning som han skulle legge fra seg før han skulle hente noe annet. Så kom det ei jente og spurte om hun skulle holde den for han (han holdt den helt oppe ved veggen akkurat da, hadde akkurat kappet den av.) Og han sa ja, det var klart hun kunne få lov til det. Så hun holdt ledningen og han gikk. Kom tilbake 5 minutter senere og da stod det fire barn til der - alle sammen holdt den løse avkappledningen oppe i lufta sammen :lol: Jenta som holdt den i utgangspunktet kunne fortelle at hun var skikkelig sliten i armen :P

  • Like 6
Skrevet

Men ta magebilder for din egen del Wednesday!

Jeg har bare noen få magebilder av meg selv, for jeg syntes det var skiiiikkelig sært da jeg hadde magen. Nå synes jeg det er litt dumt, har ingen skikkelige magebilder etter uke 35 tror jeg.. Det er koselig å se tilbake på :)

Skrevet
Men ta magebilder for din egen del Wednesday!

Jeg har bare noen få magebilder av meg selv, for jeg syntes det var skiiiikkelig sært da jeg hadde magen. Nå synes jeg det er litt dumt, har ingen skikkelige magebilder etter uke 35 tror jeg.. Det er koselig å se tilbake på :)

Det er det jeg sliter litt med å forstå, for jeg klarer ikke se poenget :lol: Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Tror jeg bare kommer til å hate at kroppen forandrer seg :aww:

Skrevet
Det er det jeg sliter litt med å forstå, for jeg klarer ikke se poenget :lol: Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Tror jeg bare kommer til å hate at kroppen forandrer seg :aww:

Poenget er vel bare å ha et minne :) Jeg trivdes med magen min, selv om jeg trodde at jeg så mer feit enn gravid ut helt til jeg var på mitt største. "NÅ ser man vel at jeg er gravid og ikke bare tjukk?" :P

Skrevet

Har vært hos lege og fikk høre hjertelyden igjen i dag. Litt vanskelig å høre skikkelig for den sparket så veldig, så hørte mest dunkelyder i stedet :heart: I går kjente samboer at det sparket også :D

Det er først nå jeg synes det er koselig å være gravid og jeg kommer nok til å ta magebilder senere for kommer til angre om jeg ikke gjør det. Har en venninne som har tatt bilder hos fotograf, av henne og mannen og den gravide magen, de bildene er kjempeflotte.

  • Like 3
Skrevet

Takk for den, noe alle gravide damer ønsker å se :lol: Fy fillern for en mage! Jeg får verken kommentarer på stor mage eller liten mage så antar jeg ser normal ut i forhold til tiden. Nå er jeg over 35 uker, og jeg føler enda ikke magen er spesielt mye i veien :P Hva synes dere andre?

  • Like 2
Skrevet

Jeg kjenner det i ryggen, men that's it. Får ikke igjen de vanlige buksene mine lenger "under" magen da. utstillingskjørtene mine går til nød, om jeg kan akseptere at det er trangt :lol: Barbering går enda fint :)

Skrevet
Jeg kjenner det i ryggen, men that's it. Får ikke igjen de vanlige buksene mine lenger "under" magen da. utstillingskjørtene mine går til nød, om jeg kan akseptere at det er trangt :lol: Barbering går enda fint :)

Haha, ekle dame! Jeg fikk ikke igjen de største buksene mine rundt uke 18-20 :lol:

Skrevet

Sånn mage som hu på bildet har ved 10-12 uker, hadde jeg ved uke32, når Linnea ble født :P (og selv med den lille magen syns jeg ting har blitt litt mer hengete etter hun kom ut,.,.)

Skrevet

Jeg føler jeg har litt større enn hun hadde ved 15 uker, og litt mindre enn den hun hadde ved 20 uker. :P

Og jeg er u 37 imorgen. Den er litt i veien for å bøye seg, ta på sko og gode liggestillinger. Og alt av BH'er er ubehagelig for det finnes ikke 90 C tror jeg, og 85 er alt for trangt pga magen. Så blir litt kvelt daglig. :P
Men har sluppet halsbrann for magen klemmer ikke så mye oppover. :)

Skrevet
Jeg føler jeg har litt større enn hun hadde ved 15 uker, og litt mindre enn den hun hadde ved 20 uker. :P

Og jeg er u 37 imorgen. Den er litt i veien for å bøye seg, ta på sko og gode liggestillinger. Og alt av BH'er er ubehagelig for det finnes ikke 90 C tror jeg, og 85 er alt for trangt pga magen. Så blir litt kvelt daglig. :P

Men har sluppet halsbrann for magen klemmer ikke så mye oppover. :)

Hvis du kikker på amme-BHer feks så har kapp ahl noen i 90C. :) Trykk inn på en BH, der står størrelsene, så kan du sjekke tilgjengelighet i en butikk nær deg til og med. :)http://www.kappahl.no/category/estore/artiklar/dame/kategorier/undertoy/motherline/

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...