Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Hvordan har dere det på barnerommet hvis de har eget rom? Noen tips? Som fine tapeter eller 'dette er lurt og dette er ikke lurt' type ting?

Aldri tenkt på det Jeanette sa :lol: Vi har tre lyse vegger, og en kontrast tapet i rosa med perlemormønster "sirkler" på, selv om det ikke er sirkler :P vanskelig å forklare :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Hva me å ordne krittvegg på den ene veggen? Da kan jo barnet tegne så mye det vil :-)

Det er ikke noe gøy å tegne der det er lov dah :P

Jeg ville vel heller valgt en billig tapet som enkelt kan byttes ut når ungene slutter å tegne på møbler og vegger..

Hilsen hun som har fine sprittusj-streker på dørene sine (Og, for ikke snakke om Justin Bieber og Linkin Park-tagging på klesskapet.. Jeg er litt usikker på når de vokser av seg sånt, kjenner jeg)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Missunnelig på alle dere som venter. Syns det er sårt å tenke på at jeg aldri skal få kjenne den følelsen av å kjenne et liv vokse inne i sin egen mage, ikke minst å oppleve flere fødsler. Jeg kunne ha fødd hver dag om det var mulig, det var helt fantastisk.

Nå har jeg fått mine to vidunder barn, jente på 17 mndr og en gutt som blir snart 3. Og det holder i massevis, og det vil det nok gjøre i mange år framover. Man verdsetter fritid mye mer når man har unger.

Men det er så verdt det.. Jeg har egentlig aldri vært glad i unger, og da jeg ble gravid så var jeg redd jeg kom til å elske hunden høyere en ungen.. Altså jeg viste jeg ville elske ungen, men trodde ikke det var mulig å elske noen så høyt. Det er nesten ondt. Og bekymret, konstant bekymret. Særlig om de ikke er ilag med meg.

I løpet av en dag, så har jeg sikkert klump i halsen opptil flere gang.. Slik som da Jonah begynte i storavdelingen i barnehagen, eller da han oppdaget at jeg hadde ryddet rommet han og han utbryter " Har du rydda rommet mitt mamma? Tuuuuuuuusen takk!", eller når Ane plutselig av seg selv gikk å kastet bleien sin i boss. Det er så fryktelig mange milepæler, de tar et nytt steg hver dag, de oppdager en ny verden hver dag. De ser ting jeg ikke ser, som hvor spennende viften på kjøpesenteret er, og støvsugeren som er verdens morsomste leke. Hver minste ting utforsker grundig, og ordet travelt aner de ikke hva er. Skulle ønske de var slik for alltid, samtidig så er det så morsomt å se utviklingen deres.

Rive seg selv i håret

252281_10150840504060759_746927671_n.jpg

Morgenstund har gull i munn

292746_10150283954705759_1592636232_n.jpg

2 babyer

296950_10150320548390759_1612574826_n.jpg

Jada, jeg sa han ikke fikk bade..men han var uenig.

229485_10150186234970759_700550_n.jpg

557509_10151001946890759_2011258723_n.jpg

172212_499539120758_3403518_o.jpg

524069_10150896816980759_684455989_n.jpg

Lille mannen min

394471_10151015937620759_1948839874_n.jpg

Lille trolljenta min

562857_10151014133560759_886537653_n.jpg

Wow, det var mange bilder

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig veldig igjen i det du skriver Riz :) Særlig det der med fødsel. For en fantastisk opplevelse!

Ser også gjenkjennende på situasjonene på bildene dine.. he he

I dag ble jeg vekket av to gutter kl 0530 som påstod at de hadde monstere i sengen. Dette var synet som møtte meg:

580018_279380505504416_584675447_n.jpg

Sengen er forøvrig til salgs nå, da minsten har vokst fra den.

534335_279383888837411_1529226861_n.jpg

Edit. Det var spørsmål om barnerom? Gutta deler foreløpig, og det ser slik ut. Liker skapene, jeg da :)

375842_279386572170476_1222873969_n.jpg

207854_279386598837140_1941305847_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... og da jeg ble gravid så var jeg redd jeg kom til å elske hunden høyere en ungen.. Altså jeg viste jeg ville elske ungen, men trodde ikke det var mulig å elske noen så høyt. Det er nesten ondt. Og bekymret, konstant bekymret. Særlig om de ikke er ilag med meg.

I løpet av en dag, så har jeg sikkert klump i halsen opptil flere gang.. Slik som da Jonah begynte i storavdelingen i barnehagen, eller da han oppdaget at jeg hadde ryddet rommet han og han utbryter " Har du rydda rommet mitt mamma? Tuuuuuuuusen takk!", eller når Ane plutselig av seg selv gikk å kastet bleien sin i boss. Det er så fryktelig mange milepæler, de tar et nytt steg hver dag, de oppdager en ny verden hver dag. De ser ting jeg ikke ser, som hvor spennende viften på kjøpesenteret er, og støvsugeren som er verdens morsomste leke. Hver minste ting utforsker grundig, og ordet travelt aner de ikke hva er. Skulle ønske de var slik for alltid, samtidig så er det så morsomt å se utviklingen deres.

Og med den teksten fikk du effektivt mitt myke ny-mor-hjerte til å begynne å sippe;) Kjenner meg så godt igjen i bekymringen for om man kommer til å "føle det riktige" for babyen ift hunden. For han har jo vært "babyen" min held tiden. Men så ordner det seg, for det er liksom en helt annen kjærlighet man har til den babyen som kommer... Og bekymret er jeg konstant allerede etter fem mnd; gruer meg til hun skal ut i verden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig å lese at dere kunne fødet hver dag! :lol: Godt med en motvekt til skrekkhistoriene som folk ellers er så glad i.

Jeg var livredd for å føde før, men nå som jeg er gravid har skrekken ganske praktisk forsvunnet helt. Nå gleder jeg meg nesten...

Jeg har fått plass på ABC klinikken på Ullevål, så skal i utgangspunktet føde uten smertestillende også. Dette fordi jeg leste denne bloggen: http://www.cissemoss...inikken-pa.html og da var det noe jeg fikk veldig lyst til.

Det høres fint ut at de har færre pasienter, og kanskje bedre oppfølging. :)

Mamma er barnepleier på Rikshospitalet og hun syntes også det hørtes bra ut å føde der, så det er betryggende. Det er rett inn på den vanlige avdelingen hvis noe går galt.

Veldig fint barnerom Yodel! Og kjempekoselig seng. Dessverre er det en ting vi ikke trenger. :ahappy:

Både jeg og Øivind har foreldre som har tatt vare på ting; babykurv, seng, reiseseng, barnestol, to flotte dåpskjoler og noe babytøy.

Det er vi veldig glad for, og har ikke noe problem med å bruke ting om igjen. Kan heller shine de opp litt om nødvendig. :)

Når jeg tenker meg om så blir det nok bare et billig barnetapet ja, kan egentlig ikke tenke meg at ungen vil ha det lenger når hun (?) blir eldre uansett. Og kanskje bor vi ikke i leigligheten lenger da heller, drømmer jo om noe med hage med tiden!

Apropos det med spørsmålstegnet om det er en hun. Etter ultralyden så betrodde Øivind meg at han har følt at det er en jente hele tiden. Det samme har jeg følt, men ikke turt å si til han! Jeg var helt overbevist om at han ønsket seg en gutt, men han sa at han faktisk har ønsket seg en jente. :)

Nå lurer jeg bare på om vi skal slå oss til ro med at det faktisk er det, når det var det jordmor trodde. Men plutselig får vi oss en overraskelse på fødselsdagen! En gutt er veldig velkommen det også da. :)

Her renner det ut med alt jeg tenker på... Veldig deilig med en slik tråd! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnerommet til Ask får dere ikke se bilder av... skittentøyet vårt bor i senga hans , siden den ikke er i bruk og han ikke skal ha sånt der han sover ( dvs senga mi ) , det er kronisk rotete og fungerer mest som en bod. Han er aldri der med mindre han skal hente noe. Vurderer å gi bort 90 % av lekene hans , han har knapt tatt i de.. barnerom var waste på den ungen :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slo oss ikke til ro med at det var jente før etter den fjerde eller femte ultralyden, nettopp fordi det er så utrolig lett å ta feil den veien :) så jeg hadde ventet, og heller kjøpt nøytrale farger. Kjedelig om alt er rosa, også er det en gutt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud som jeg elsker å ha barn og hund som en dag som denne! Sophia er snørrete og dårlig, og ingen ting er bedre enn å finne Ivy og legge seg bak med hodet på ryggen hennes og borre ansiktet ned i pelsen mens hun hvisker "gode ivyyyy... gooode ivy" som hun mener "å gode på ivy" :):heart: Vi har så mange fine små stunder som gjør at jeg blir helt rørt over samspillet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en koselig tråd forresten!

Jeg er ikke spesielt verpesyk, eller en gang særlig interessert i barn, men jeg tror kanskje den biologiske klokken har begynt å tikke, for de siste årene har jeg merket en pussig, og stadig sterkere, tiltrekning til gravide kvinner :icon_redface:. Jeg syns det ser virkelig flott ut, og tar meg selv i å spile ut magen foran speilet å fantasere om hvordan det ville vært å være gravid. Hvilket fantastisk vidunder å ha et levende individ i magen! Morgenkvalmen, trøtthet og diverse onder kan dere reelt gravide ha for dere selv :P

Jeg har som sagt aldri egentlig vært spesielt interessert i barn. Derimot har jeg alltid tenkt at "selvsagt vil jeg ha barn.. engang...". Jeg har beskymret meg litt rundt dette, og det er betryggende å høre at måtelig barneinteresserte forvandles til oppofrende løvemammaer når de få egne :wub: .

Nå nærmer jeg meg hurtig 30år med mann og hus på plass, og innser med skrekkblandet fryd at denne "engang" ikke burde drøye så lenge? :|

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så er ikke Sophia noe engel altså :P Men jeg har aldri store behovet for å klage på henne. Men jeg skal ærlig innrømme at det er slitsomt når hun nekter å sitte i vogn under noen omstendigheter ( man har jo tross alt bein å gå på selv.) har sterke meninger om hvordan ting skal være, og er veldig flink til å si ifra om hun ikke er enig i ting. Hun er med å går på tur 7-8-9 km helt selv på beina sine (Synn var med når vi gikk en bitteliten tur i laaange oppoverbakker :P ) og er veldig aktiv og vi må være ute minst 4-6 timer hver dag for at hun hun ikke skal være helt krakilsk. Hun er smart, og det hjelper ikke med verken låste dører eller barnegrinder- De får hun opp på null og niks. Hun har en utrolig hukommelse og om vi pakker ut matvarer og hun ser noe hun vil ha kan hun luske flere timer rundt på kjøkkenet og vente på rette anledningen for å feks åpne en hel pakke med bakekakao (Så meg lagde varm kakao med det en dag..) strø det utover og spise på det. Hun er verre enn hundene på å komme seg ut av innhegninger så jeg må ha øyet i nakken hele tiden. Hun er veldig selvstendig og bryr seg ikke nevnverdig om hvor vi er hvis hun har satt seg et mål.

Men, hun er veldig behagelig å ha rundt, vi har aldri hatt problemer med feks legging og hun sover 12-14 timer hver eneste natt (ikke rart så aktiv som hun er :P ), hun er flink til å leke selv, forstår veldig mye og er jo selvsagt verdens beste for meg :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vær forsiktig å kjøpe alt rosa også er det en liten gutt :lol:

Hehe ja. Men de vokser jo så fort ut av de første klærne, så det blir mer enn nok tid til å kjøpe rosa etterhvert sikkert :ahappy:

Vi slo oss ikke til ro med at det var jente før etter den fjerde eller femte ultralyden, nettopp fordi det er så utrolig lett å ta feil den veien :) så jeg hadde ventet, og heller kjøpt nøytrale farger. Kjedelig om alt er rosa, også er det en gutt :lol:

Så lenge altså. Jeg syntes det virker så deilig å slå seg til ro med kjønnet! :P Men så enkelt er det jo ikke!

Hvorfor hadde dere så mange ultralyder, var det noe dere hadde lyst til og betalte for? Hvor gikk dere evt?

Lill; ble ikke noe mindre forelsket i Sophia etter den beskrivelsen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig så er ikke Sophia noe engel altså :P Men jeg har aldri store behovet for å klage på henne. Men jeg skal ærlig innrømme at det er slitsomt når hun nekter å sitte i vogn under noen omstendigheter ( man har jo tross alt bein å gå på selv.) har sterke meninger om hvordan ting skal være, og er veldig flink til å si ifra om hun ikke er enig i ting. Hun er med å går på tur 7-8-9 km helt selv på beina sine (Synn var med når vi gikk en bitteliten tur i laaange oppoverbakker :P ) og er veldig aktiv og vi må være ute minst 4-6 timer hver dag for at hun hun ikke skal være helt krakilsk. Hun er smart, og det hjelper ikke med verken låste dører eller barnegrinder- De får hun opp på null og niks. Hun har en utrolig hukommelse og om vi pakker ut matvarer og hun ser noe hun vil ha kan hun luske flere timer rundt på kjøkkenet og vente på rette anledningen for å feks åpne en hel pakke med bakekakao (Så meg lagde varm kakao med det en dag..) strø det utover og spise på det. Hun er verre enn hundene på å komme seg ut av innhegninger så jeg må ha øyet i nakken hele tiden. Hun er veldig selvstendig og bryr seg ikke nevnverdig om hvor vi er hvis hun har satt seg et mål.

Men, hun er veldig behagelig å ha rundt, vi har aldri hatt problemer med feks legging og hun sover 12-14 timer hver eneste natt (ikke rart så aktiv som hun er :P ), hun er flink til å leke selv, forstår veldig mye og er jo selvsagt verdens beste for meg :heart:

Hun minner litt om Fibi :lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte barn og hadde lyst på barn etter den tråden her, men jeg klarer bare ikke. Og det er faktisk litt trist. Men det kan jo hende det kommer etterhvert, selv om jeg tviler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte barn og hadde lyst på barn etter den tråden her, men jeg klarer bare ikke. Og det er faktisk litt trist. Men det kan jo hende det kommer etterhvert, selv om jeg tviler.

Likte ikke unger før jeg fikk mine egne, jeg heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle virkelig ønske at jeg likte barn og hadde lyst på barn etter den tråden her, men jeg klarer bare ikke. Og det er faktisk litt trist. Men det kan jo hende det kommer etterhvert, selv om jeg tviler.

Var der jeg også :-P Har sjelden vært mer glad for et uhell. Det sagt så tror jeg nok at jeg hadde levd like lykkelig alle mine dager uten barn også , selv om et liv uten Ask nå hadde føltes totalt meningsløst.

Ask har fått akvariefisk i dag. Han ble så gira at han glemte å være sjenert ovenfor han som kom med fisken. Akvarium er mer spennende enn TV for tenk :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likte ikke unger før jeg fikk mine egne, jeg heller ;)

Var der jeg også :-P Har sjelden vært mer glad for et uhell. Det sagt så tror jeg nok at jeg hadde levd like lykkelig alle mine dager uten barn også , selv om et liv uten Ask nå hadde føltes totalt meningsløst.

Hadde et uhell skjedd så hadde jeg garantert blitt glad i ungen, og jeg hadde ikke tatt abort. Men jeg tror aldri jeg kommer til å bestemme meg for å lage noen...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...