Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Har alltid bare tenkt ett barn selv, og regner med at det blir slik også, selvom det er vanskelig å planlegge langt frem i tid. :) Selv det min samboer tenker, selvom vi ikke har planlagt enda (er unge og kun vært sammen i 2 år).

Tenker ikke selv det er synd på noen som er enebarn (oppvokst slik selv), så lenge foreldrene er der for deg, og du har annen familie.

Men en veldig koselig tråd!

Red: Og ikke minst - Gratulerer til de som venter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil være med i babytråden! Jeg skal bli tante til ei jente i november :heart: Jeg gleder meg så utrolig mye! Jeg synes det er så stort, at jeg er spent på hvor mye større det kan bli å få en unge selv :icon_redface:

Skjønner hva du mener. Det beste som finnes er å reise til tantebarna som kommer springende og hiver seg i armene på oss, overlykkelige over at vi kommer på besøk. Det har slått meg mange ganger at "Går det an at det blir koseligere? Kan man bli enda mer glad i barna sine?" :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kort innpå siden jeg er via mobilen og egentlig ikke har tid til dere :-P Jeg kan ikke se at jeg skreiv at man ikke klarte å følge opp flere barn , jeg bare satte spørsmål ved hvorfor ' alle ' vil ha det og hvor mye jobb det ville bli. Spesielt hvis et eller flere av barna krever mye voksenkontakt , slik min gjør. Det er store individ forskjell på barn. Ask ville overhodet ikke taklet et søsken på veldig lenge, og nei det har ingenting med at han er alenebarn å gjøre - de fleste førstefødte er alenebarn noen år. Og nei , han er ikke bortskjemt..

At enebarn er bortskjemte er og blir en myte. Faktisk blir de ofte mindre bortskjemte fordi det er lettere for foreldrene å følge opp grenser. Barn kan ikke få for mye oppmerksomhet og omsorg.

Å vente på tur etc lærer de helt fint i barnehagen.

I tillegg krangler et søskenpar med mindre enn 5 års forskjell i gjennomsnittet hvert 15 minutt i følge en undersøkelse Dagbladet eller vg publiserte for en stund siden.

Allikevel er det en etablert sannhet at barn MÅ ha søsken. Folk sier faktisk ' stakkars ' om Ask når jeg sier at jeg ikke har planer om flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt kort innpå siden jeg er via mobilen og egentlig ikke har tid til dere :-P Jeg kan ikke se at jeg skreiv at man ikke klarte å følge opp flere barn , jeg bare satte spørsmål ved hvorfor ' alle ' vil ha det og hvor mye jobb det ville bli. Spesielt hvis et eller flere av barna krever mye voksenkontakt , slik min gjør. Det er store individ forskjell på barn. Ask ville overhodet ikke taklet et søsken på veldig lenge, og nei det har ingenting med at han er alenebarn å gjøre - de fleste førstefødte er alenebarn noen år. Og nei , han er ikke bortskjemt..

At enebarn er bortskjemte er og blir en myte. Faktisk blir de ofte mindre bortskjemte fordi det er lettere for foreldrene å følge opp grenser. Barn kan ikke få for mye oppmerksomhet og omsorg.

Å vente på tur etc lærer de helt fint i barnehagen.

I tillegg krangler et søskenpar med mindre enn 5 års forskjell i gjennomsnittet hvert 15 minutt i følge en undersøkelse Dagbladet eller vg publiserte for en stund siden.

Allikevel er det en etablert sannhet at barn MÅ ha søsken. Folk sier faktisk ' stakkars ' om Ask når jeg sier at jeg ikke har planer om flere.

Må si meg enig med Loke, tror både min søster og meg hadde hatt god nytte av å være enebarn. Tror vi begge hadde behov for en god del mer oppfølging en det som var mulig for våre foreldre når de hadde 2. Skal også sies at jeg er supeglad i søs og ville ikke vært foruten henne! Hun var en viktig del i oppveksten min og jeg aner ikke hvor jeg hadde vært nå uten henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere, ass :lol: Jeg fikk barn nummer 2 fordi det blidde slik, jeg :angel: Tror jeg får bikkjer og unger på omtrent samme måte. Lite planlagt og gjennomtenkt, men i det øyeblikket det er virkelig, hører de bare til. Jeg tror aldri det har falt meg inn at det har vært tidkrevende eller slitsomt å ha barn. Det er jo de som er livet. Korps, loppemarkeder, dugnader, kunstløptrening, foreldremøter, fotballkamper, barneselskap, overnattingsgjester, sykdom, sykehus, bekymringer. Bevares, man blir jo sliten av mye rundt det å ha barn, men det er jo en god slitenhet, det er jo livet :D

Edit:Fikk jeg fram at jeg har to barn, fordi at da de meldte fra at de var i magen, var de mer enn velkomne. Jeg ville det fordi det beste i verden er babylykken og jeg ville så gjerne oppleve det igjen. Flaks for meg at jentene ser ut til å like hverandre, også :D Jeg er nok en superegoist som fikk barn for min egen del, uten å filosofere så mye over det. Hvor mange barn andre har, er da ikke noe jeg gidder å synse noe om, så lenge det er slik de vil ha det.

385334_10150886828790371_1772126948_n.jpg

392670_10150888046665371_448554245_n.jpg382632_10150888043945371_1210303250_n.jpg

Edit 3: Siden ingen stopper meg ....

297211_10150920106910371_1396426841_n.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av fire søsken, og følgene det fikk var at mor var svært flink til å delegere oppgaver og si "Det klarer du sjøl" :P

Selv har jeg valgt å kun ha ett barn, og dette barnet viste seg også å ha litt spesielle behov, så da passet det faktisk bra sånn at han ble den eneste. Søskenene mine er gutter alle tre, og av de har èn valgt å få fire unger (med samme kona, ja). De to andre? Eldste har en unge, og mellomste har ingen. Så hos oss er det liksom full pakke eller ikke no :- )

Jeg trives med å kun ha et barn jeg :-) Jeg har en venninne som har tre barn, og alle er påmeldt den ene fritidsaktiviteten etter den andre fra de fyller tre år, og hun har "aldri" tid til noe annet enn å jobbe eller følge opp ungene. Men hun, i motsetning til meg, elsker å ha det sånn og å være travelt opptatt hele uka. Hun får hetta av en ledig dag på kalenderen, og jeg får hetta av opptatte dager :P

Det jeg ikke skjønner, er hvordan folk har tid til to-tre unger i skolealder, hvis/når alle sammen trenger hjelp til leksene?! Vi kan sitte her i opptil to timer (tre timer har skjedd) og geleide guttungen gjennom leksene. Og det er bare med èn unge... hvor mye tid bruker de som har flere unger, og ungene ikke frivillig gjør leksene sine uten at man følger med på de? Det er jo ikke gitt at man får en unge (eller tre) som snillt sitter der og pliktoppfyllende gjør leksene sine ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phuh - blir ikke mindre verpesjuk av pratet deres. Jeg ser for meg en eller to eller tre. Eller ingen. Tar ingenting for gitt. Men ønsker meg en sånn med en gang, så får vi se.

Jeg har en eldre bror. Husker jeg ønsket mange ganger i barndommen at jeg var enebarn av div. grunner. Men jeg er uendelig glad i han, og veldig glad den dag i dag, at jeg har han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har 3 søsken :) og de betyr virkelig alt for meg <3 har kranglet masse med søstra mi som er 2 år yngre enn meg, men etter at jeg flyttet ut ble all kraglingen gjemt bort i en krok og blitt der :) vi er beste venner og elsker hverandre :) Hun synes det er fantastisk å være tante for da slipper hun egne barn :P

Jeg vil nok ha en eller kanskje 2 til, det vet jeg ikke helt og tar det som det kommer :) men sånn som det er nå så er Liam verdens blideste og beste unge, ingen problemer der nei ( selvfølgelig gråter han og skriker som de fleste andre barn, og gjør meg sint eller lei en liten stund, men det varer aldri lenge).

Jeg er fryktelig lei av å stå opp kl 6 hver eneste morgen, men når jeg kommer bort til sengen og verdens største smil møter meg, da er det absolutt verdt det <3

579261_10150829197930941_1213175209_n.jpg

284825_10151157831925941_445638398_n.jpg

551259_10151173313305941_858727422_n.jpg

Elsker gutten min over alt på jord :D <3 og gleder meg til vi skal ha en til :)

418684_10151203053135941_1435382942_n.jpg

Jeg forstår og respekterer at andre bare vil ha 1 barn :) jeg spør aldri hvorfor andre ikke vil ha flere barn. Rett og slett fordi det er dems eget valg. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredag, 7. september 2012, kl 18.30: Står på knærne og holder pusten mens jeg plukker opp en perfekt formet softis-bæsj fra dusjen. Kjekt å ha bæsjeposer sier jeg bare.

Jepp. Det vakreste i verden. Come on now, til og med mammarollen er begge deler altså. Det er elsk og hat, jeg våger å si det. Så lenge man har humor så må det være lov.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredag, 7. september 2012, kl 18.30: Står på knærne og holder pusten mens jeg plukker opp en perfekt formet softis-bæsj fra dusjen. Kjekt å ha bæsjeposer sier jeg bare.

Jepp. Det vakreste i verden. Come on now, til og med mammarollen er begge deler altså. Det er elsk og hat, jeg våger å si det. Så lenge man har humor så må det være lov.

Jepp, DET er jeg enig i. Selv etter bare fem mnd. Men, som med hundehold, så er det kort mellom frustrasjon og gleder;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredag, 7. september 2012, kl 18.30: Står på knærne og holder pusten mens jeg plukker opp en perfekt formet softis-bæsj fra dusjen. Kjekt å ha bæsjeposer sier jeg bare.

Jepp. Det vakreste i verden. Come on now, til og med mammarollen er begge deler altså. Det er elsk og hat, jeg våger å si det. Så lenge man har humor så må det være lov.

Jepp ! Jeg har ingen problemer med å si at ungen har blitt det aller viktigste i livet mitt , at jeg fortsatt blir mer og mer forelsket for hver dag , at jeg blir kvalmt stolt når folk skryter av han ( svever fortsatt etter at den nye pedagogiske lederen i barnehagen skrøyt modenheten og språkforståelsen hans opp i skyene i dag , selv om jeg etter noen år som barnehageansatt vet at om et år har nok alle de andre ha tatt han igjen hehe.. ) , klarer ikke se meg mett på han til tider etc etc...

Men herregud, som den ungen driver meg til vanvidd noen ganger .. i sted TISSET han oppi akvariet som sto på gulvet i mens vi ordnet i stand. Jada... herlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud, som den ungen driver meg til vanvidd noen ganger .. i sted TISSET han oppi akvariet som sto på gulvet i mens vi ordnet i stand. Jada... herlig.

Hihihiiii... Glad jeg foreløbig bare har jente. Å få til det er litt mer omstendelig for oss jenter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihihiiii... Glad jeg foreløbig bare har jente. Å få til det er litt mer omstendelig for oss jenter...

Tror man får like mange overraskelser med jenter , bare kanskje ikke av den arten hehe.. Jeg klarer bare ikke å forutse hva den ungen synes er en helt logisk handling til

tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har dere det på barnerommet hvis de har eget rom? Noen tips? Som fine tapeter eller 'dette er lurt og dette er ikke lurt' type ting?

:lol: første tanken min er bilder jeg har sett av mitt eget barnerom. Ganske tidlig likte jeg å tusje, kritte, fargelegger veggene. Så det var vist ikke så lurt at de var med lys tapet som var sånn uthevet mønster på som ikke helt var vaskbart eller tålte sterke vaskemiddler :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: første tanken min er bilder jeg har sett av mitt eget barnerom. Ganske tidlig likte jeg å tusje, kritte, fargelegger veggene. Så det var vist ikke så lurt at de var med lys tapet som var sånn uthevet mønster på som ikke helt var vaskbart eller tålte sterke vaskemiddler :lol:

Oi, det gjorde jeg og, men det hadde jeg klart å glemme. :o

VELDIG godt tips! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...