Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Nå har jeg jinxa det i akkurat nå tråden, så kan like gjerne skrive det her også selvom jeg skulle klare å holde meg til etter tidlig ul.. Men er ihvertfall akkurat 9+0 til torsdag, og skal på tidlig ul neste onsdag, noe jeg gruer meg noe helt ekstremt til. Har hatten SA tidligere, den kom i uke 4 eller 5, så veldig tidlig med andre ord, men frykten for at noe er galt eller at det ikke lever er stor selvom jeg har kommet såpass nå, og ikke har hatt noen blødninger eller noe.. Formen er fortsatt fin, ømme bryster, oppblåst, særlig på slutten av dagen :lol: ellers ikke noe særlig annet..

Så da krysser vi fingrene for at dette går riktige veien!

Og de av dere som har meg på FB, dette er hysjhysj! Ingen andre enn samboer vet noenting, og sånn skal det fortsette med til nærmere uke 12.

Hurra! Gratulerer!

Er vi 3 i gravid-klubben nå? Noen jeg har glemt? Eller er det kanskje noen fler luskere? :icon_suspicious:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk! :D

Er egentlig ikke overtroisk, men mamma er født den 4.03, eldste bror er født i den 4. Mnd, jeg og mellomsre bror er født den 4. I hver vår mnd.. Og forløpig termin for meg er 4.mai, evt i slutten av april, den 4. Mnd.. Helt sikkert tilfeldigheter, men klamrer meg til at det derfor må holde heke veien denne gang :aww::lol:

Og veldig rart å ha sagt det "høyt", ble plutselig mer virkelig.. Skummelt!

Min mor er også født 4.3, og min samboer er født 4.3 så da satser vi på det! ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra! Gratulerer!

Er vi 3 i gravid-klubben nå? Noen jeg har glemt? Eller er det kanskje noen fler luskere? :icon_suspicious:

Trooor vi bare er 3 til nå. Du har termin i april? :) kommer sikkert noen flere i klubben etterhvert, jeg skulle jo egentlig være lusker i noen uker til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig termin er 18. mars her :)

Kan jeg spørre deg om hvordan formen din har vært til nå?

Jeg har som sagt merket svært lite, frem til uke 8 var jeg ekstremt trøtt, og står jeg opp for tidlig kjenner jeg bittelitt kvalme, men sjelden jeg trenger å stå opp før 9 så merker jo lite til det.. Også kan jeg spise helt ekstremt mye mat før jeg blir mett, før orket jeg såvidt en liten posjon.. Og ømme bryster og oppblåstmage, buksene er trange alt :-S

forrige gang når det endte i SA var jeg ekstremt kvalm fra før possitiv test til det stoppet.. Rart så forskjellig det skal være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok - nå er jeg bekymret - hun vil ikke spise i dag. Fikk i henne 45 ml med tillegg rundt kl 11 - og ammet litt før det, ammet litt nå kl 14 - men sovner bare.

Hva er tempen? Har hun hatt våte bleier? Hvordan er fontanellen? Er hun sløv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer jeg siden jeg sitter med henne på chatten:

Temp normal

Etter siste dupp så var bleien våt

Fontanellen er ikke sjekket

Sløv som i sover mye

Det er typiske ting som legevakta spør om når man ringer, og ringe skal man når man er bekymret. :) Legevakta i Trondheim er alltid så flinke og nøkterne på telefonen, jeg synes de er råflinke på å lese situasjonen og får deg ikke til å komme inn med mindre man bør.

Jeg er glad hun spiser nå! Og yay for våt bleie. :) Tipper alt er a-ok i Idaland jeg. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skalvi sjå - hun hadde nesten helt tørr bleie da vi stod opp kl 10. Og det etter et par timer med delvis søvn og delvis amming. Fremdeles relativt tørr bleie etter 45ml mme kl 11. Hun pleier å spise70-90 på den tiden, men var ikke interessert i mer. Sovnet - selv om jeg masa og "herja" med henne. kl 14 vekket jeg henne, da hadde hun heldigvis våt og tung bleie. Men spiser litt pupp før hun sovnet, overhodet ikke interessert i flaske eller mer pupp. Kl 15 fikk jeg lite respons da jeg prøvde å vekke henne, så ringte sykehuset, de har barselpoliklinikk og ammepoliklinikk og er egenerelt veldig hjelpsomme. De sa "kom hit så får vi se på henne" så jeg stresset opp svigers - i mellomtiden våknet hun av bjeffingen til hunden og da ville hun ha mat :D Så fått litt pupp, og snart spist 90 ml. Så ringte sykehuset igjen og de sa vi kunne avvente og se om hun spiser greit resten av dagen. Så da gjør vi det.

Nå har jeg litt mer hvilepuls. Phuh.

Edit: moralen er: hundene må bjeffe mer. :aww:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre deg om hvordan formen din har vært til nå?

Jeg har som sagt merket svært lite, frem til uke 8 var jeg ekstremt trøtt, og står jeg opp for tidlig kjenner jeg bittelitt kvalme, men sjelden jeg trenger å stå opp før 9 så merker jo lite til det.. Også kan jeg spise helt ekstremt mye mat før jeg blir mett, før orket jeg såvidt en liten posjon.. Og ømme bryster og oppblåstmage, buksene er trange alt :-S

forrige gang når det endte i SA var jeg ekstremt kvalm fra før possitiv test til det stoppet.. Rart så forskjellig det skal være :)

Formen? Opp og ned. Noen dager uten symptomer, andre dager har verden vært et mindre koselig sted :P

Startet før jeg fikk positiv test med at jeg hadde sinnsykt vondt i magen. Sånn sinnsykt, og jeg ble faktisk ganske bekymret. Kom helt umerket, varte alt fra et par minutter til kanskje... 10?, og forsvant like fort som det kom. Det viste seg å være en hissig infeksjon i magen, men som trolig ble verre pga "tilstanden". Legen ville ikke gi meg noe for det, og det varte vel fra uke 4 - 6 eller noe i den dur.

Så gikk jeg vel en ukes tid uten noen symptomer, og verden var lyserosa før trøttheten slo inn. Ååh, så trøtt. Måtte ta en time på sofaen fordi jeg ble så sliten av å stå opp. Trøttheten og kondisen er fremdeles dårligere enn før alt dette, men er nå mye mye bedre. Jeg funker liksom, bare på et litt lavere nivå. Men så slo blodtrykksfallene inn, og nærbesvimelser. Opp til flere av dem. Jeg har i utgangspunktet ganske lavt blodtrykk (100 over 55). Får fremdeles blodtrykksfall, men ikke like kraftig og hyppig. Kvalm har jeg nesten aldri vært, men har kastet opp noen ganger. Ikke noe ekstremt, ikke hver dag, men kanskje 2-3 ganger i uka. Nå begynner det å bli en stund siden sist (bank i bordet). Ellers har jeg blitt raskere mett enn normalt, og bare spist halve porsjoner. Det begynner og å gå over, og jeg går tilbake til normalen. Jeg har hatt oftere vondt i hodet i det siste, og magen begynner å bule. Har gått opp en BH-størrelse, og foretrekker bukser som ikke strammer. Jeg er 15(+2) nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah . Tror kanskje jeg ble spurt om den en gang, men jeg glemmer jo alt. A skal være hos pappaen hele uka, og enn så lenge føles det faktisk godt å savne han litt.

Han har bært litt preg av søvnvegringen i det siste + at det at han blir 3 år tydeligvis har fått han til å tro han er veldig stor. Det er det evige temaet med han egentlig, han ser ikke poenget med å ha noen som passer på og bestemmer over han siden han selvfølgelig vet alt best. Selv når han spør om noe godtar han ikke svaret hvis det ikke stemmer med hans "logikk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gravid ja. :)

Skal på oul den 14. Spent på hva som skjuler seg der inne. Hadde jo vært kos med en gutt ettersom vi har to jenter fra før og dette blir vår siste. mistenker at det er det og da, selv om jeg selvfølgelig ikke blir lei meg for en jente heller. ;)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 4

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årets barnehagebilder.

1235172_10151842402835256_12090009_n.jpg

1234911_10151842402840256_561470025_n.jp

1235287_10151842402805256_2091948790_n.j

Hun er helt hoven på den ene siden, etter å ha sloss med en annen unge og fått et togsett i tre sleng på seg. Hun kom godt ut av det, den andre ungen fikk bilde med leppa kuttet opp :aww:

Hun er så fiiiiin :wub: Nydelige bilder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...