Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg gleder meg til jeg kan bytte etternavn jeg. For det er så mange Henriksen der ute og det er faktisk mange som heter Anette Henriksen (3 i samme gate på nøtterøy...) at jeg gleder meg til et litt mer unormalt navn :-P

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Mulig jeg er fantasiløs, men jeg klarer ikke se for meg en situasjon som forsvarer at du på et nettforum langer ut mot dama OG datteren på en slik måte pga et etternavn de strengt tatt har all rett til å bære. Xn din gikk sikkert frivillig med på at hennes datter skulle ha det navnet i sin tid.

At du leker med barnet er på en måte irrelevant. Barn plukker opp stemninger fort opp og er ekstremt lojale mot foreldrene. Måten du skriver her viser at du har litt over gjennomsnittet problemer med dama og at du er villig til å lange ut mot datteren hennes også opplever jeg som ekstremt. Bringe skam over navnet?

Det er vanskelig å ikke plassere sympati kjenner jeg. .. Du fremstår som veldig sjalu og smålig uansett hva som ligger bak.

Jeg er ikke ute etter sympati.

Jeg forsøkte å vri diskusjonen over på barn igjen, med min kommentar om at jeg likte å leke. Det hadde ingen tilknytning til det "vi har snakka om".

Og avslutningsvis: nei jeg trodde heller ikke det skulle være noe problem. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg noe sånn, men what can you say. Mennesker overrasker jo stadig vekk :P

Skrevet

Er syk og ligger hjemme i sofaen og ser på dagsøppeltv - nå er det "Fødeavdelingen" på FEM, om en Amerikansk fødeavdeling, og jeg blir virkelig overrasket (og litt skremt), er det virkelig slik fødsler vanligvis foregår der borte? :shocked:

Nesten samtlige får epidural, i de grader at de bare ligger der i senga, tilsynelatende ganske upåvirka, og får beskjed om "nå har du full åpning og kan trykke". En av de som allerede har fått epidural klager litt over smerter (før hun får mer "påfyll"), og en av de pårørende sier "I understood she wouldn't feel anything?" Kan man virkelig forvente at de ikke skal føle NOE under en FØDSEL?

En lege sier faktisk "when someone chooses to have a natural birth, its more unpredictable"..?! (For legene kanskje, at de selv får mindre kontroll?).

Samtlige (med eller uten epidural) føder liggende på ryggen, med beina i bøyler og en fødselslege i fullt utstyr mellom beina.

Og nesten alle har rommet fullt av pårørende - fra partner, mødre, søsken og besteforeldre... :|

Skrevet

Ja, jeg så på idag jeg også og jeg er SÅ glad for fødselsopplevelsen jeg får i Norge, med jordmødre som jobber med deg (og ikke med "epiduralen" din.. I gåsetegn, for det vi i Norge kjenner som epidural og det de er absolutt ikke det samme, der er det jo full drugs fra første stund man ber om det og men kjenner jo ikke engang når man skal presse..) og ikke minst at dette er en opplevelse for meg og min partner- Ikke for hele og halve slekten... Svigers inne på fødestuen, mitt ultimate mareritt?! :lol:

Guest Jonna
Skrevet
Er syk og ligger hjemme i sofaen og ser på dagsøppeltv - nå er det "Fødeavdelingen" på FEM, om en Amerikansk fødeavdeling, og jeg blir virkelig overrasket (og litt skremt), er det virkelig slik fødsler vanligvis foregår der borte? :shocked:

Har sett på det selv og der er det VIRKELIG en sykdom! Ikke minst måten ting blir gjort på, finner fram en haug med sakser og kniver som ligger klar og ikke tildekket osv osv.

Og nesten alle har rommet fullt av pårørende - fra partner, mødre, søsken og besteforeldre... :|

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Jeg blir nesten litt opprørt over å se hvordan de holder på på sykehuset der rett og slett :o

Skrevet
Ja, jeg så på idag jeg også og jeg er SÅ glad for fødselsopplevelsen jeg får i Norge, med jordmødre som jobber med deg (og ikke med "epiduralen" din.. I gåsetegn, for det vi i Norge kjenner som epidural og det de er absolutt ikke det samme, der er det jo full drugs fra første stund man ber om det og men kjenner jo ikke engang når man skal presse..) og ikke minst at dette er en opplevelse for meg og min partner- Ikke for hele og halve slekten... Svigers inne på fødestuen, mitt ultimate mareritt?! :lol:

Godt å høre at ikke epiduralen som gis i Norge er like lammende (bokstavelig talt). Det må jo gi flere skumle bivirkninger? Men det ble i liten grad nevnt, tvert i mot ble det fremstilt som om hun som som fødte uten smertestillende utsatt seg selv for en helt unødvendig opplevelse. Og i følge legen mer uforutsigbar?!

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Flere av de virker jo veldig unge, og da er det kanskje mer naturlig å ha med seg "mamma", men svigermor, besteforeldre og søsken på begge sider?!? Nei, jeg kunne ikke tenke meg noen av delene.

(Quote forsvant?)

Der ser dere en av de direkte årsakene til at i USA ender over 30% av fødslene i keisersnitt.

Yikes! Det er virkelig skremmende! Men det er vel også ikke uvanlig å bestille keisersnitt heller har jeg inntrykk av, og de teller vel også med i statistikken?

Uff, ja jeg syns det var ganske fælt og se på, veldig unaturlig og "kirurgisk".

Skrevet

Jeg vet ikke helt dette med epidural i forhold til der borte, men jeg vet at det fungerer ihvertfall ikke på samme måte her... Begge mine fødsler ble uten smertestillende (siste hadde de aldri rukket å få en lege opp i avdelingen i samme tid hehe) Men jeg tror her i Norge så er jordmødrene mye flinkere på å lese personer som faktisk trenger det, og det er ikke noe man bare kan bestille. "Ja, nå er du to cm- Skal vi bestille inn en lege?" som der borte, heldigvis :) De er også veldig opptatt her at man ikke skal miste følelser i beina, og at man skal kjenne riene, og spesielt pressriene.

Skrevet

På ullevål er 20% av fødslene keisersnitt. 10% planlagte og 10% akutte. det lærte jeg i går på kurs :aww:

Jeg hadde ikke tillatt hele slekta inne på fødestua!

Skrevet
Yikes! Det er virkelig skremmende! Men det er vel også ikke uvanlig å bestille keisersnitt heller har jeg inntrykk av, og de teller vel også med i statistikken?

Ja, det er de. Man skal også huske på at de privatpraktiserende legene gjerne har en egeninteresse i å utføre keisersnitt kontra fødsler. De tar mye kortere tid og er lettere å planlegge. Det er et økonomisk aspekt i tilegg til det praktiske.

Uff, ja jeg syns det var ganske fælt og se på, veldig unaturlig og "kirurgisk".

Graviditetene i USA blir fulgt opp av gynekologer (og/eller obstetrikere), ikke allmennleger og/eller jordmødre slik som i Norge. Det fører til at graviditet og fødsler blir sett på som en sykdomstilstand mer enn en normal prosess. Gynekologer og obstetrikere er spesialister utdannet i problematiske graviditeter og fødsler, det gjør noe noe med hvordan synes deres utformes.

I Norge har vi en mye mer hands off approach, det vises også i tallene våre. Vi har en mye lavere spedbarns-mortalitet og morbiditet enn i USA, vi har også bedre tall på de fødende.

Lill har helt rett. En epidural i USA er annerledes enn i Norge.

Skrevet
På ullevål er 20% av fødslene keisersnitt. 10% planlagte og 10% akutte. det lærte jeg i går på kurs :aww:

Jeg hadde ikke tillatt hele slekta inne på fødestua!

Jeg tipper at mange problematiske fødsler havner på Ullevål, som egentlig sogner til andre sykehus. Fordi de er flinke på sånt der. :) På landsbasis finner jeg tall som indikerer ca 16 %. Prosentandelen er høyere i Oslo området kontra Nord Norge. Det har vært en jevn og trutt stigning også i Norge, det er jo beklagelig siden sjansen for komplikasjoner er så mye høyere ved keisersnitt kontra vaginal fødsel.

Men herregud så glad man skal være for at det er en mulighet! Tenk så mange barn og mødre som har blitt reddet på grunn av dette inngrepet. Det er livsnødvendig i mange situasjoner.

Skrevet
Jeg vet ikke helt dette med epidural i forhold til der borte, men jeg vet at det fungerer ihvertfall ikke på samme måte her... Begge mine fødsler ble uten smertestillende (siste hadde de aldri rukket å få en lege opp i avdelingen i samme tid hehe) Men jeg tror her i Norge så er jordmødrene mye flinkere på å lese personer som faktisk trenger det, og det er ikke noe man bare kan bestille. "Ja, nå er du to cm- Skal vi bestille inn en lege?" som der borte, heldigvis :) De er også veldig opptatt her at man ikke skal miste følelser i beina, og at man skal kjenne riene, og spesielt pressriene.

I Norge blir epiduralen skrudd ned under pressingen (den er heller ikke dosert så høyt forut for pressingen slik at man mister førlighet i bein etc, men høyt nok til at du har det behagelig og klarer slappe av), slik at man skal kjenne pressriene og kunne klare å jobbe med de siden det er mest effektivt for å presse ut barnet.

:)

Æsj, nå holdt jeg på å skrive fødehistorien min igjen, jeg er liksom ikke helt sikker på om jeg har lyst til å dele den samtidig som at det hadde vært greit å fått den ned skriftlig.. :D

  • Like 1
Skrevet

Her er det økedøgn på gang så bare spising hele tiden og nesten ikke noe soving.

Så skulle si litt ting jeg ikke har rukket før hvis jeg husker hva det var.
Ihvertfall at jeg syntes tvilen skal komme Kanger til gode når vi ikke vet historien bak, iallefall når det gjelder hennes rett til å ikke like at x'en har samme etternavn - ikke til å la det gå ut over noe barn såklart.

Og det med synet - det kan godt hende det har forandret seg her og, har ikke fått vært på kontroll enda. Men det at du skrev det forklarer ihvertfall at jeg har lurt på om det har forandret seg litt her og Rak. :) Til det verre såklart. :P

Og ang. mannen under fødselen så snakket jeg om alt som kunne skje, så han var forberedt på det meste tilslutt tror jeg. Og han var en klippe hele tiden og gjorde alt riktig. :) Verre med meg. :P

Også vil jeg si, ikke glem å forberede dere på tiden etter fødselen heller. Jeg har lest at det er vanskelig å få den gravide til å se forbi fødselen og det som kommer da, fordi det er en så stor opplevelse. Jeg kjenner meg igjen i det hvertfall. Selv om jeg syntes det var vanskelig å forberede seg, så jeg vet ikke om jeg kunne gjort det noe bedre, så kom det å skulle ta seg av et lite menneske og hvor intens barselperioden er som et lite sjokk på meg. Og jeg hadde hørt om kolikk, men visste ikke hva det innebar og hadde ikke tenkt på at det er noe barnet kan ha i minst tre måneder.
Nå tror jeg heldigvis vi slipper unna det med J altså!

Jeg mener jo ikke å fremstille det så negativt heller, men kanskje jeg hadde taklet det bedre fra starten om jeg var litt mer forberedt, så derfor skriver jeg det slik likevel. All kosen er vi jo så flinke til å dele fra før av. :)

Skrevet

Morsomt å høre om usa, og min første tanke var "jeg vil dit!" :lol: Men jeg vil jo egentlig ikke det, jeg vil jo ikke at det skal være en farlig ting som må fikses med medisiner og leger. :aww: Har bare for meg at det kommer til å bli uutholdelig vondt, og jeg heller vil vente på storken. :aww:

Jeg regner med ting blir mer virkelig her etterhvert, men foreløpig er fødselen noe jeg tenker minst mulig på, jeg vil ikke se programmer om det eller lese om det, jeg vil helst ikke tenke på det i det heletatt. Eneste jeg tenker er at jeg vil ha epidural om det blir aktuelt, og hvordan det løses med såpass lang avstand til sykehuset. Antar det er en forsvarsmekanisme siden jeg har vært og er så dårlig enda. Tror ikke det har noe med fødselsangst å gjøre, for da ville jeg vel tenkt masse på det?

Skrevet

Jeg er ikke så ofte innom denne tråden jeg, men så savner jeg noen i AN og nå så jeg bla at Marie hadde vært innom her. Så da måtte jeg inn å oppdatere meg :icon_redface::lol:

Vel, gitt visse forutsetninger så kan man det etter dagens lovgivning.

Resten har jeg ikke tenkt å kommentere. Babyer er ikke min største hobby, men hvor ble det av dem?

Ja det stemmer at man stort sett kan velge seg det etternavnet man vil, så lenge det bla ikke er helt på kanten. Dersom det er så så få personer med et etternavn, må man søke disse personlig om tillatelse. Hvis èn sier nei, får du ikke ta det.

Har sett på det selv og der er det VIRKELIG en sykdom! Ikke minst måten ting blir gjort på, finner fram en haug med sakser og kniver som ligger klar og ikke tildekket osv osv.

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Jeg blir nesten litt opprørt over å se hvordan de holder på på sykehuset der rett og slett :o

Ja guri land, det hadde jeg også. Jeg hadde ikke orket å ha hele slekta, venner og det som er under fødselen.

Min søster ønsket å være mer eller mindre alene med mannen sin, kun mamma som var der. Og så kom vi andre på tur etter som vi var ferdige på jobb og sånn. Det var sånn de ville ha det, og det har jeg egentlig full forståelse for.

Legger den her også :)

1642_10151468176660256_384407450_n.jpg

Hun har sin oppgave i livet med S og J :heart:

Sier det igjen jeg, herlig bilde :heart:

Skrevet

Jeg hadde med meg mamma pg barnefaren under fødselen. Mamma spurte pent om hun kunne bli med og i etterkant er jeg glad for at hun var det. Ikke så mye pga fødselen, men det føltes veldig trygt at hun tok seg av A i mens barnefaren hjalp til med meg etterpå. Det skjedde noe "rart" idet A kom ut, jeg fikk en helt ekstrem beskyttelsestrang. Jeg klarte bare å slappe av når mamma hadde han, helsepersonell hadde jeg null tiltro til :lol:

Mulig det hadde føltes annerledes hvis jeg fikk lov å ha han selv og ikke bare kikke på han fra senga, men jeg. følte at han måtte beskyttes for enhver pris hehe. .

Skrevet

Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først....

Skrevet
Akkurat nå har jeg en baby på brystet som ønsker bli rugget litt kraftig fra side til side for å sovne. T er ikke helt fornøyd stakkar, tipper hun bare er litt trøtt så da får vi finne søvnen. Om en time kommer helsesøster (hun med leggerutinene)på hjemmebesøk, kjenner at det hadde vært greit om T sov seg igjennom det besøket og at jeg får opp blodsukkeret mitt litt først...

Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

  • Like 1
Skrevet
Har du prøvd å klappe henne på rumpa? Av en eller annen grunn får det alltid A til å sovne. Kuttet det ut nåt det ble bleiestopp da :P

Selvfølgelig blir det klappet på rompa! :o Det er igrunn litt fascinerende å se de gå fra full bæljing til normal hudfarge og avslapning på 0,5 sek bare man finner løsningen på problemet:)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...