Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Zitka
 Share

Recommended Posts

Ny dag, nye muligheter. :)

Jepp, sjalusi suger max. Dritkjip følelse rett og slett, ikke noe problem med å forstå den.

Det var måten ting ble ordlagt som jeg reagerte veldig på. Siden det er barn involvert.

Men sjalusi går det an å jobbe med! Det tar jo tid, men det hjelper veldig å identifisere hva det er det dreier seg om tror jeg. Om det er slik at du ligger våken på nettene, så er det et problem som strekker seg slik at det går utover din trivsel, og det er jo ikke bra.

Jeg tror du bør identifisere hva som kan gjøre dette lettere for deg, det handler neppe om navnet, men om andre faktorer. Spør deg selv hva du tror det kan være og ta det derfra. Snakk åpent med partneren din, det er vanskelig med slike såre ting, men alikevel en investering i forholdet er min erfaring.

Dét er jeg veldig enig i. Det er aldri barnas skyld, men de blir altfor ofte lidende i slike konflikter :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Ååh, det hørtes koselig ut. Viktig med sånne stunder!

Ang det med sparking, hvor mye på tvers sparker hun da? Her sparket det ut til siden når hun lå i hodeleie. Like over navlen. Legen på sykehuset sa at så lenge det var over navlehøyde lå hun rett. Har ei veinninne med en gutt som lå i tverrleie lenge. Hun var sikker på at han lå i tverrleie enda før siste kontrollen, fordi hun kjente sparkingen ut til siden. Men neida, han hadde snudd seg. :) Hvor mange uker har du igjen?

Jeg var bekymra på mannen sine vegne. Han takler stress og sånn dårlig, så for meg jeg måtte kjøre til sykehuset selv og hele pakka. Og han stresset fælt før fødsel. Når vannet gikk ble han en helt annen, aldri sett noe sånt før. Skikkelig supermann! Han var rolig, kontrollert, fikset opp i alt, pakket det siste, sørget for at Monti hadde pass, etc. Under fødsel var han også bare rolig, støttende og lyttet til hva jeg sa (jeg sa klart ifra om hva jeg ville og ikke. :P ). :)

Har en utrolig fin dag i dag. Altfor masse melk (hun har ikke fått mme på minst 2 døgn, hurra :D ), en utrolig blid baby. Hun har vært lys våken i 3-4 timer, var veldig fascinert over babygymmen når hun fikk den, lå lenge og bare kikka på meg og hørte på at jeg sang og smilte et par ganger! Så sovnet hun fint igjen også, ingen grining som vi har hatt i det siste. Dessuten sov hun fra halv ett til halv sju og fra halv åtte til elleve! De siste nettene har hun sovet minst 5-6 timer sammenhengende. Faktisk sikkert siste halvannen uken med unntak av en natt eller noe sånt. Helt fantastisk :D Nå skal vi snart på lang trilletur - fine dager. :)

Alle dere nybakte mødre. Hva gjør dere med etternavn? Er dere gift med mannen? Har dere hans navn fra før? Her er vi forlovet. Og når vi gifter oss tar jeg hans navn. Men jeg er veldig usikker på om jeg skal ta med mitt navn til henne nå når vi ikke er gift. Det blir så langt. Samtidig synes jeg det er litt rart om hun kun får hans navn, hun er jo min og :lol:

Hun sparker overalt på begge sidene egentlig. Men når jeg kjenner på magen er det fortsatt ingenting øverst og nederst.. kjenner bare at det er noe hardt som ligger på tvers. Jeg har jo ingen symptomer på at hun liggerriktig iallefall, ingen hyppig vannlatning eller sure oppstøt.

Så godt å høre at mannen din ble rolig da vannet ditt gikk.. Jeg går også rundt og tror at jeg må kjøre til sykehuset selv og sånt :P

Ååh så kos :D

Han som stresser mest med fødselen? Huff, på mange måter tror jeg det er enklere å være den som føder enn den som står og ser på og ikke får gjort noe. Kan hende jeg ombestemmer meg i august/september da :aww:

Ja han liker ikke sykehus og iallefall ikke noe som kan minne om blod. Men tror kurset hjalp :) Han var postivt overrasket og det er bra! Selv driver jeg med å utsette tanken på at ungen skal ut.. Det er jo lenge til.. 2 måneder minst..

Ang det med navn så kommer vi ikke til å bli enige. Han synes mitt etternavn er det styggeste han har hørt og jeg synes hans er veldig kjedelig. For å være løsningsorientert har jeg foreslått å ta hans mellomnavn som etternavn på hele familien vår, men det vil han heller ikke. Jeg synes jo at det hadde vært hyggelig om alle het det samme til etternavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt kurs hjalp litt! Og to mnd er kjempelenge! :lol: Du får vente på storken sammen med meg. :aww:

Bonden er så rolig han, og jeg har enda ikke sett han stresse, så tror han skal takle det,men man vet jo aldri.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg til jeg kan bytte etternavn jeg. For det er så mange Henriksen der ute og det er faktisk mange som heter Anette Henriksen (3 i samme gate på nøtterøy...) at jeg gleder meg til et litt mer unormalt navn :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er fantasiløs, men jeg klarer ikke se for meg en situasjon som forsvarer at du på et nettforum langer ut mot dama OG datteren på en slik måte pga et etternavn de strengt tatt har all rett til å bære. Xn din gikk sikkert frivillig med på at hennes datter skulle ha det navnet i sin tid.

At du leker med barnet er på en måte irrelevant. Barn plukker opp stemninger fort opp og er ekstremt lojale mot foreldrene. Måten du skriver her viser at du har litt over gjennomsnittet problemer med dama og at du er villig til å lange ut mot datteren hennes også opplever jeg som ekstremt. Bringe skam over navnet?

Det er vanskelig å ikke plassere sympati kjenner jeg. .. Du fremstår som veldig sjalu og smålig uansett hva som ligger bak.

Jeg er ikke ute etter sympati.

Jeg forsøkte å vri diskusjonen over på barn igjen, med min kommentar om at jeg likte å leke. Det hadde ingen tilknytning til det "vi har snakka om".

Og avslutningsvis: nei jeg trodde heller ikke det skulle være noe problem. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg sett for meg noe sånn, men what can you say. Mennesker overrasker jo stadig vekk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er syk og ligger hjemme i sofaen og ser på dagsøppeltv - nå er det "Fødeavdelingen" på FEM, om en Amerikansk fødeavdeling, og jeg blir virkelig overrasket (og litt skremt), er det virkelig slik fødsler vanligvis foregår der borte? :shocked:

Nesten samtlige får epidural, i de grader at de bare ligger der i senga, tilsynelatende ganske upåvirka, og får beskjed om "nå har du full åpning og kan trykke". En av de som allerede har fått epidural klager litt over smerter (før hun får mer "påfyll"), og en av de pårørende sier "I understood she wouldn't feel anything?" Kan man virkelig forvente at de ikke skal føle NOE under en FØDSEL?

En lege sier faktisk "when someone chooses to have a natural birth, its more unpredictable"..?! (For legene kanskje, at de selv får mindre kontroll?).

Samtlige (med eller uten epidural) føder liggende på ryggen, med beina i bøyler og en fødselslege i fullt utstyr mellom beina.

Og nesten alle har rommet fullt av pårørende - fra partner, mødre, søsken og besteforeldre... :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg så på idag jeg også og jeg er SÅ glad for fødselsopplevelsen jeg får i Norge, med jordmødre som jobber med deg (og ikke med "epiduralen" din.. I gåsetegn, for det vi i Norge kjenner som epidural og det de er absolutt ikke det samme, der er det jo full drugs fra første stund man ber om det og men kjenner jo ikke engang når man skal presse..) og ikke minst at dette er en opplevelse for meg og min partner- Ikke for hele og halve slekten... Svigers inne på fødestuen, mitt ultimate mareritt?! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Er syk og ligger hjemme i sofaen og ser på dagsøppeltv - nå er det "Fødeavdelingen" på FEM, om en Amerikansk fødeavdeling, og jeg blir virkelig overrasket (og litt skremt), er det virkelig slik fødsler vanligvis foregår der borte? :shocked:

Har sett på det selv og der er det VIRKELIG en sykdom! Ikke minst måten ting blir gjort på, finner fram en haug med sakser og kniver som ligger klar og ikke tildekket osv osv.

Og nesten alle har rommet fullt av pårørende - fra partner, mødre, søsken og besteforeldre... :|

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Jeg blir nesten litt opprørt over å se hvordan de holder på på sykehuset der rett og slett :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg så på idag jeg også og jeg er SÅ glad for fødselsopplevelsen jeg får i Norge, med jordmødre som jobber med deg (og ikke med "epiduralen" din.. I gåsetegn, for det vi i Norge kjenner som epidural og det de er absolutt ikke det samme, der er det jo full drugs fra første stund man ber om det og men kjenner jo ikke engang når man skal presse..) og ikke minst at dette er en opplevelse for meg og min partner- Ikke for hele og halve slekten... Svigers inne på fødestuen, mitt ultimate mareritt?! :lol:

Godt å høre at ikke epiduralen som gis i Norge er like lammende (bokstavelig talt). Det må jo gi flere skumle bivirkninger? Men det ble i liten grad nevnt, tvert i mot ble det fremstilt som om hun som som fødte uten smertestillende utsatt seg selv for en helt unødvendig opplevelse. Og i følge legen mer uforutsigbar?!

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Flere av de virker jo veldig unge, og da er det kanskje mer naturlig å ha med seg "mamma", men svigermor, besteforeldre og søsken på begge sider?!? Nei, jeg kunne ikke tenke meg noen av delene.

(Quote forsvant?)

Der ser dere en av de direkte årsakene til at i USA ender over 30% av fødslene i keisersnitt.

Yikes! Det er virkelig skremmende! Men det er vel også ikke uvanlig å bestille keisersnitt heller har jeg inntrykk av, og de teller vel også med i statistikken?

Uff, ja jeg syns det var ganske fælt og se på, veldig unaturlig og "kirurgisk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt dette med epidural i forhold til der borte, men jeg vet at det fungerer ihvertfall ikke på samme måte her... Begge mine fødsler ble uten smertestillende (siste hadde de aldri rukket å få en lege opp i avdelingen i samme tid hehe) Men jeg tror her i Norge så er jordmødrene mye flinkere på å lese personer som faktisk trenger det, og det er ikke noe man bare kan bestille. "Ja, nå er du to cm- Skal vi bestille inn en lege?" som der borte, heldigvis :) De er også veldig opptatt her at man ikke skal miste følelser i beina, og at man skal kjenne riene, og spesielt pressriene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yikes! Det er virkelig skremmende! Men det er vel også ikke uvanlig å bestille keisersnitt heller har jeg inntrykk av, og de teller vel også med i statistikken?

Ja, det er de. Man skal også huske på at de privatpraktiserende legene gjerne har en egeninteresse i å utføre keisersnitt kontra fødsler. De tar mye kortere tid og er lettere å planlegge. Det er et økonomisk aspekt i tilegg til det praktiske.

Uff, ja jeg syns det var ganske fælt og se på, veldig unaturlig og "kirurgisk".

Graviditetene i USA blir fulgt opp av gynekologer (og/eller obstetrikere), ikke allmennleger og/eller jordmødre slik som i Norge. Det fører til at graviditet og fødsler blir sett på som en sykdomstilstand mer enn en normal prosess. Gynekologer og obstetrikere er spesialister utdannet i problematiske graviditeter og fødsler, det gjør noe noe med hvordan synes deres utformes.

I Norge har vi en mye mer hands off approach, det vises også i tallene våre. Vi har en mye lavere spedbarns-mortalitet og morbiditet enn i USA, vi har også bedre tall på de fødende.

Lill har helt rett. En epidural i USA er annerledes enn i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ullevål er 20% av fødslene keisersnitt. 10% planlagte og 10% akutte. det lærte jeg i går på kurs :aww:

Jeg hadde ikke tillatt hele slekta inne på fødestua!

Jeg tipper at mange problematiske fødsler havner på Ullevål, som egentlig sogner til andre sykehus. Fordi de er flinke på sånt der. :) På landsbasis finner jeg tall som indikerer ca 16 %. Prosentandelen er høyere i Oslo området kontra Nord Norge. Det har vært en jevn og trutt stigning også i Norge, det er jo beklagelig siden sjansen for komplikasjoner er så mye høyere ved keisersnitt kontra vaginal fødsel.

Men herregud så glad man skal være for at det er en mulighet! Tenk så mange barn og mødre som har blitt reddet på grunn av dette inngrepet. Det er livsnødvendig i mange situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt dette med epidural i forhold til der borte, men jeg vet at det fungerer ihvertfall ikke på samme måte her... Begge mine fødsler ble uten smertestillende (siste hadde de aldri rukket å få en lege opp i avdelingen i samme tid hehe) Men jeg tror her i Norge så er jordmødrene mye flinkere på å lese personer som faktisk trenger det, og det er ikke noe man bare kan bestille. "Ja, nå er du to cm- Skal vi bestille inn en lege?" som der borte, heldigvis :) De er også veldig opptatt her at man ikke skal miste følelser i beina, og at man skal kjenne riene, og spesielt pressriene.

I Norge blir epiduralen skrudd ned under pressingen (den er heller ikke dosert så høyt forut for pressingen slik at man mister førlighet i bein etc, men høyt nok til at du har det behagelig og klarer slappe av), slik at man skal kjenne pressriene og kunne klare å jobbe med de siden det er mest effektivt for å presse ut barnet.

:)

Æsj, nå holdt jeg på å skrive fødehistorien min igjen, jeg er liksom ikke helt sikker på om jeg har lyst til å dele den samtidig som at det hadde vært greit å fått den ned skriftlig.. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det økedøgn på gang så bare spising hele tiden og nesten ikke noe soving.

Så skulle si litt ting jeg ikke har rukket før hvis jeg husker hva det var.
Ihvertfall at jeg syntes tvilen skal komme Kanger til gode når vi ikke vet historien bak, iallefall når det gjelder hennes rett til å ikke like at x'en har samme etternavn - ikke til å la det gå ut over noe barn såklart.

Og det med synet - det kan godt hende det har forandret seg her og, har ikke fått vært på kontroll enda. Men det at du skrev det forklarer ihvertfall at jeg har lurt på om det har forandret seg litt her og Rak. :) Til det verre såklart. :P

Og ang. mannen under fødselen så snakket jeg om alt som kunne skje, så han var forberedt på det meste tilslutt tror jeg. Og han var en klippe hele tiden og gjorde alt riktig. :) Verre med meg. :P

Også vil jeg si, ikke glem å forberede dere på tiden etter fødselen heller. Jeg har lest at det er vanskelig å få den gravide til å se forbi fødselen og det som kommer da, fordi det er en så stor opplevelse. Jeg kjenner meg igjen i det hvertfall. Selv om jeg syntes det var vanskelig å forberede seg, så jeg vet ikke om jeg kunne gjort det noe bedre, så kom det å skulle ta seg av et lite menneske og hvor intens barselperioden er som et lite sjokk på meg. Og jeg hadde hørt om kolikk, men visste ikke hva det innebar og hadde ikke tenkt på at det er noe barnet kan ha i minst tre måneder.
Nå tror jeg heldigvis vi slipper unna det med J altså!

Jeg mener jo ikke å fremstille det så negativt heller, men kanskje jeg hadde taklet det bedre fra starten om jeg var litt mer forberedt, så derfor skriver jeg det slik likevel. All kosen er vi jo så flinke til å dele fra før av. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å høre om usa, og min første tanke var "jeg vil dit!" :lol: Men jeg vil jo egentlig ikke det, jeg vil jo ikke at det skal være en farlig ting som må fikses med medisiner og leger. :aww: Har bare for meg at det kommer til å bli uutholdelig vondt, og jeg heller vil vente på storken. :aww:

Jeg regner med ting blir mer virkelig her etterhvert, men foreløpig er fødselen noe jeg tenker minst mulig på, jeg vil ikke se programmer om det eller lese om det, jeg vil helst ikke tenke på det i det heletatt. Eneste jeg tenker er at jeg vil ha epidural om det blir aktuelt, og hvordan det løses med såpass lang avstand til sykehuset. Antar det er en forsvarsmekanisme siden jeg har vært og er så dårlig enda. Tror ikke det har noe med fødselsangst å gjøre, for da ville jeg vel tenkt masse på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så ofte innom denne tråden jeg, men så savner jeg noen i AN og nå så jeg bla at Marie hadde vært innom her. Så da måtte jeg inn å oppdatere meg :icon_redface::lol:

Vel, gitt visse forutsetninger så kan man det etter dagens lovgivning.

Resten har jeg ikke tenkt å kommentere. Babyer er ikke min største hobby, men hvor ble det av dem?

Ja det stemmer at man stort sett kan velge seg det etternavnet man vil, så lenge det bla ikke er helt på kanten. Dersom det er så så få personer med et etternavn, må man søke disse personlig om tillatelse. Hvis èn sier nei, får du ikke ta det.

Har sett på det selv og der er det VIRKELIG en sykdom! Ikke minst måten ting blir gjort på, finner fram en haug med sakser og kniver som ligger klar og ikke tildekket osv osv.

Hadde sparket ut hele gjengen. Det er tydeligvis INGEN selvbestemmelse over fødselen sin der borte. Ikke minst syns jeg sykepleierene er lite dårlig på å oppfatte situasjoner og sende pårørende "en tur" for å spise eller kaffe når de faktisk gjør undersøkelser og mor skal bestemme ting alene.

Jeg blir nesten litt opprørt over å se hvordan de holder på på sykehuset der rett og slett :o

Ja guri land, det hadde jeg også. Jeg hadde ikke orket å ha hele slekta, venner og det som er under fødselen.

Min søster ønsket å være mer eller mindre alene med mannen sin, kun mamma som var der. Og så kom vi andre på tur etter som vi var ferdige på jobb og sånn. Det var sånn de ville ha det, og det har jeg egentlig full forståelse for.

Legger den her også :)

1642_10151468176660256_384407450_n.jpg

Hun har sin oppgave i livet med S og J :heart:

Sier det igjen jeg, herlig bilde :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde med meg mamma pg barnefaren under fødselen. Mamma spurte pent om hun kunne bli med og i etterkant er jeg glad for at hun var det. Ikke så mye pga fødselen, men det føltes veldig trygt at hun tok seg av A i mens barnefaren hjalp til med meg etterpå. Det skjedde noe "rart" idet A kom ut, jeg fikk en helt ekstrem beskyttelsestrang. Jeg klarte bare å slappe av når mamma hadde han, helsepersonell hadde jeg null tiltro til :lol:

Mulig det hadde føltes annerledes hvis jeg fikk lov å ha han selv og ikke bare kikke på han fra senga, men jeg. følte at han måtte beskyttes for enhver pris hehe. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...