Gå til innhold
Hundesonen.no

Savnet!


Nirm
 Share

Recommended Posts

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen... Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte sp

Så utrolig godt at hun er hjemme hos Inga igjen! Bildet som ble lagt ut i fbook gruppen for litt siden med gjensynsglede!

Portettet ble bestilt en stund før hun forsvant vet jeg, det ble veldig fint Nå er hun med i gjengen på ordentlig, damen som har malt dette har også malt nesten hele vennegjengen vår (av hunder da).

Skal prøve å oppdatere litt nå som vi endelig kan puste igjen...

Vi hadde satt opp tidspunkt for leting i dag kl 12, tror det var ca halv 11 ringte pappan min og sa han hadde funnet Anya.Jeg måtte spørre flere ganger om han var sikker, hvor han var osv før jeg innså at marerittet var over :)

Vi rasket med oss litt yttertøy og hev oss i bilen, på veg ut fikk jeg ringt en venninne og ba henne om å legge ut på FB at hun var funnet.

Vel fremme var gjensynsgleden stor. Anya hoppet rundt og var så lykkelig og vi var vel ikke så langt unna vi heller :)

Hun ble funnet der vi hadde satt igjen buret og teppet hennes, 5 døgn etter at hun forsvannt. Vi vet jo ikke hvor hun har vært, men vet hun ble sett i Asdal(nærmeste lille grend) og trolig har rota rundt der og i skogen en stund før hun fant hjem.

Det verste med en sånn opplevelse er å ikke vite hvor hun var eller hvordan hun hadde det. Fantasien løper løpsk, og jeg har jo sett for meg alt i fra at noen har funnet og beholdt henne, at gaupa hadde tatt henne, at hun lå skadet et sted og bare ventet på å bli funnet...

Jeg har ikke sovet spesielt mye, men når jeg har så har jeg vært i "koma" og jeg har grått tusenvis av tårer i frustrasjon og desperasjon.

Heldigvis har jeg en super samboer og mange venner som har vært sterke for meg og som har hjulpet meg med å holde fast ved håpet, nå kan endelig de også få puste ut og vi skal ha en feiring i morra :)

Engasjemanget som er vist for å dele info på nettet og interessen for å hjelpe med å lete har vært enorm! Og jeg må bare si at det finnes utrolig mange flotte mennesker der ute.

Anya selv er nokså uberørt. Hun er sliten ja, men ikke døtrøtt. Hun var full av flått, til sammen har jeg vel fjernet sikkert 50 stk,hun er gått ned i vekt og går litt urent så kanskje hun har fått en strekk , potene ser nemlig bra ut.

Nå vurerer vi å få operert inn en GPS peiler tror jeg.... he he :D For det holde med engang...

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så godt å høre at hun er trygt hjemme i armkroken igjen! :D

Kjenner så altfor godt på følelsen av å miste en hund og ikke vite hvor den befinner seg eller hva som kan ha hendt. Kooikeren min ble skremt av skiløpere da han var 7mnd gammel og det var 15 minusgrader ute. Han var ikke borte mer enn et drøyt døgn, men det ene døgnet var grusomt. Han ble funnet i skogen ikke langt fra der han forsvant - uskadet, men tynn, sulten og sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så godt å høre at hun er trygt hjemme i armkroken igjen! :D

Kjenner så altfor godt på følelsen av å miste en hund og ikke vite hvor den befinner seg eller hva som kan ha hendt. Kooikeren min ble skremt av skiløpere da han var 7mnd gammel og det var 15 minusgrader ute. Han var ikke borte mer enn et drøyt døgn, men det ene døgnet var grusomt. Han ble funnet i skogen ikke langt fra der han forsvant - uskadet, men tynn, sulten og sliten.

Det husker jeg så godt :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for en gla nyhet, tårene rener nå. Det må jo være alle hundeeiers marerit, å ikke vite hvor hunden er

Kan si det sånn at det har ikke vært felt få tårer her heller, og jeg er "bare" en nær venn.... Kan ikke engang forestille meg hvor ille det var for Pingo og samboer.

Dette var grusomt og skal aldri skje igjen, det takler ingen av oss tror jeg... Men herregud så herlig at så mange var med på og villige til å lete! Samt engasjerte på nett, helt herlig :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...