Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker at dersom samboer i utgangspunktet ikke er glad i hunder, så kan det være lurt å velge en rase som er rolig inne, ikke lukter, en rase som er kjent for å bjeffe lite, ikke sikle og en rase som ikke røyter store mengder. Dette kan jo fort bli store kilder til irritasjon.

Et alternativ som allerede er nevnt er whippet. Jeg har ikke whippet selv, men venter på valp, og vi er helt forelsket i rasen. Samboer er egentlig katteperson, men han har også falt helt for whippeten. Den lukter ikke, røyter lite (de røyter jo, men i forhold til mange andre raser med lang pels og underull), og de er kjent for å bjeffe lite. Generelt sett er de rolige inne, mens de er aktive ute.

Golden retriever er en veldig fin rase, men retrievere generelt lukter mye hund og de røyter mye. Så da får man jo vurdere om det er ok.

Hva med å f.eks ta dere en tur på hundeutstilling? Hilse på forskjellige raser og sånt? Det er noe helt annet å møte mange individer av rasen, enn å bare se bilder og lese om dem på nett.

Anbefaler å forsikre en eventuell hund. Det er veldig lurt, da er man dekket dersom det skjer noe med hunden, osv.

Skrevet

hwippet er nok ikke noe for min samboer. hvis han vil ha hund vil han ha en kosebamse. en vi kjenner har miniversjonen av whippet, og han kaller den bare for benrangel :P

vet han like berner sennen også, men han er ikke så villig til å diskutere så mye hund for tiden.. håper bare ikke at han plutselig sier nei om et års tid.. kommer fra helgeland i nordland så blir litt vanskelig å komme å hilse på FRK. PIM :)

Skrevet

hehe, prøvde og spørre hva han syns om dem, og han sa på skikkelig nordlansk vis "du e fan ikke rætt!"

han ser vel litt mer på utseende :P må være litt kraftig og helst ha litt pels mye pels :P hundelukt er han ikke så opptatt av, så er heldigvis ikke noe problem =)

  • Like 1
Skrevet

Ser det for meg :lol:

Det er masse alternativer å velge mellom, og det finnes en hel haug av "kraftige, pelsede hunder", så dere finner nok en rase begge liker :yes: Men viktigst at du liker rasen da, siden det er du som skal ha den først og fremst.

Min søster har flat coated retriever, det er en veldig trivlig hund. Går overens med alt av skapninger, og er harmonisk og grei å ha med å gjøre.

Lykke til med rasevalg, det er utrolig koselig med hund :D

Skrevet

altså ikke for å være slem...men jeg får følelsen at samboeren din er veldig kontrollerende og at han er sjef i huset. Min samboer er også bortreist over halve året i forbindelse med jobben og han var også svært skeptisk til hund.

Men jeg ville ha hund, sånn var det bare... og nå har vi to! :) Det går veldig fint, det er utrolig deilig å ha dem når han er bortreist, det hadde vært veldig trist å sitte alene halve året. Han er også utrolig glad i dem, men det er jeg som har alt ansvaret og tar kostnadene, for det er mine hunder.

Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg satt noen krav, det dreier seg ikke bare om hva HAN vil, du sitter tross alt alene halve året og en hund kunne gitt deg selskap og trygghet. Still noen krav! :P

Skrevet

nå har jeg mast på sambo å flagret me øyenvippene, å han sa at hvis jeg fikk vikariat til neste år og, så var det helt i orden at jeg fikk en golden retriver :D

skjelver av glede nå!

skal finne hundenavn, og lese masse om dem og gleede meg :D

er så utrolig glaad <3

Skrevet

Nå var det også dama mi som absolutt ville ha Whippet (eller rottis, dobberman og shaefer) - av disse ga jeg meg på Whippet.(ville egentlig ha kelpie, flat, bc) Ville egentlig ha en kose/brukshund. Jeg også så på de som litt 'pinglete'/stankelbein'. Har egentlig endret mening og liker rasen utrolig bra etter at jeg ble kjent med rasen.

Skrevet

ok =) den italienske mynden vi kjenner er og en utrolig god hund, kosete og glad ialle :)

Sambo har heldigvis sagt ja til hund og han ønsker golden retriver, noe som er helt greit for meg =) kommer til å elske den hunden! =) nå blir det antakelig ca 1 år til dette blir noe av, men allerede begynt å forberede meg =) gledes! :D

  • Like 5
Skrevet

Så hyggelig å høre! Planleggingstiden er superkos! :hyper: Bruk tiden til å finne en pålitelig, seriøs oppdretter og ta sikte på et evt planlagt kull som passer med deres planer for valp. Vi gjorde det og det var SÅÅÅ spennende å følge tispa fra paring til de små nurkene ble født. Vi var heldige å bo i nærheten av oppdretter og var derfor å besøkte valpene hver uke fram mot levering. Det er virkelig å anbefale! :thumbs:

Lykke til!

Skrevet

Er så glad på dine vegne, men prøv å ikke la han bestemme alt som skjer i forholdet deres (du er ennå så ung, jeg blir litt redd når jeg leser noe av det du skriver), han virker kanskje litt kontrollerende?

Du kommer til å få det helt topp med en Golden, de er kosete, lojale og verdens beste venn for eieren :)

Du MÅ oppdatere oss masse, lag en tråd på valpeforumet "Linn-K's valpe planlegger" el, lettere å følge med ;)

Skrevet

Jeg syns det er litt skummelt som andre har nevnt at han sier "om du får deg jobb så er det greit" pluss det andre.

En ting er at man kan snakke om det "er det ikke greit å vente til du får deg jobb"? Osv. Kontrolerende menn er ikke morsomt.

men flott at dere ble enige hvertfall!

Jeg hadde med meg to hunder inn i forholdet til min samboer, den tredje fikk vi "sammen". Han skal snart ha seg beagle til jakt (kunne ikke si nei da følte jeg, haha). Men vi er da enige om at det holder for en god stund. Vi har ikke "mine hunder og dine hunder" vi har våre hunder. Selvom om det skulle bli slutt blir de to minste med meg og den store antageligvis med sambo (de har en superkjemi og koser seg mye sammen, mer enn hva jeg gjør med henne selvom det er trist å innrømme).

Det er vanskelig når det blir "dine hunder", det er noe han kan finne på å bruke mot deg den dagen hunden gjør noe galt, og tro meg det er ikke morsomt. Så jeg ville snakket en god del om dette før den eventuelle golden kommer i hus! :)

Skrevet

Han er ikke så kontrolerende, er mer det at han ikke har råd til å kjøpe alt :)

Synes selv han har vært veldig bestemt når vi har snakket om hund, og jeg ikke fikk fram min mening, men etter et par dager med surmuling, forsto han at vi måtte snakke om det, og da ble vi enige :) synes det er rett at jeg må få jobb videre for å få hund, siden det blir mest mitt ansvar! :)

skal lage en tråd når vi kommer til den dagen vi bestemmer oss for at tiden er inne! =) det blir nok ikke før om ca 1 år da =)

Skrevet

Åh, lykke til framover, det er en spennende tid! :D

1 år er jo ingenting; det er bare å sette i gang med å besøke andre som har golden retrievere, les om rasen og ulike oppdrettere på nett, ta kontakt med de som virker interessante og gjerne besøk flere oppdrettere når du/dere er i nærheten pga reiser e.l. Det tar tid å kjøpe valp, i alle fall når man skal forsikre seg om at man kjøper en med sunne foreldre (både fysisk og mentalt) - men det er kjempespennende :)

Skrevet

Man er vel ikke kontrollerende bare fordi dama ikke for kjøpe det hun vil når hun vil. At hun må skaffe seg jobb først, skjønner jeg godt. Det er dyrt å ha hund. Det er ikke en selvfølge at man har råd til det...

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Man er vel ikke kontrollerende bare fordi dama ikke for kjøpe det hun vil når hun vil. At hun må skaffe seg jobb først, skjønner jeg godt. Det er dyrt å ha hund. Det er ikke en selvfølge at man har råd til det...

Sent from my GT-I9100

Nei, men det handler om hvordan man kommer fram til det.

Jeg hadde aldri godtatt, ultimatum og "sånn er det bare". Man kan snakke om ting og bli enige, men man er to mennesker og den ene skal ikke bestemme over den andre.

Skrevet

Nei, men det handler om hvordan man kommer fram til det.

Jeg hadde aldri godtatt, ultimatum og "sånn er det bare". Man kan snakke om ting og bli enige, men man er to mennesker og den ene skal ikke bestemme over den andre.

Det er helt greit det. Men igjen så er det viktig å inkludere samboer i en slik avgjørelse.. Ikke sitte lenge for å finne rase osv for å så ta opp temaet..

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Det skal sies at jeg har alltid inkludert sambo i dette, men han sa alltid nei, uansett hva jeg viste han!

Etter en tid med snakking om dette, ble vi begge utrolig lei, og han innså at han måtte ta hensyn til meg, og prøve å se positivt på det. Vi snakket nesten en hel dag om det, og fant ut at det gikk faktisk greit og ha en hund. Etter dette har han bare blitt mer og mer positiv til dette. Nå begynner han å glede seg, og er nesten mer utålmodig enn meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...