Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg hund!


Linn-K
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker at dersom samboer i utgangspunktet ikke er glad i hunder, så kan det være lurt å velge en rase som er rolig inne, ikke lukter, en rase som er kjent for å bjeffe lite, ikke sikle og en rase som ikke røyter store mengder. Dette kan jo fort bli store kilder til irritasjon.

Et alternativ som allerede er nevnt er whippet. Jeg har ikke whippet selv, men venter på valp, og vi er helt forelsket i rasen. Samboer er egentlig katteperson, men han har også falt helt for whippeten. Den lukter ikke, røyter lite (de røyter jo, men i forhold til mange andre raser med lang pels og underull), og de er kjent for å bjeffe lite. Generelt sett er de rolige inne, mens de er aktive ute.

Golden retriever er en veldig fin rase, men retrievere generelt lukter mye hund og de røyter mye. Så da får man jo vurdere om det er ok.

Hva med å f.eks ta dere en tur på hundeutstilling? Hilse på forskjellige raser og sånt? Det er noe helt annet å møte mange individer av rasen, enn å bare se bilder og lese om dem på nett.

Anbefaler å forsikre en eventuell hund. Det er veldig lurt, da er man dekket dersom det skjer noe med hunden, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hwippet er nok ikke noe for min samboer. hvis han vil ha hund vil han ha en kosebamse. en vi kjenner har miniversjonen av whippet, og han kaller den bare for benrangel :P

vet han like berner sennen også, men han er ikke så villig til å diskutere så mye hund for tiden.. håper bare ikke at han plutselig sier nei om et års tid.. kommer fra helgeland i nordland så blir litt vanskelig å komme å hilse på FRK. PIM :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, prøvde og spørre hva han syns om dem, og han sa på skikkelig nordlansk vis "du e fan ikke rætt!"

han ser vel litt mer på utseende :P må være litt kraftig og helst ha litt pels mye pels :P hundelukt er han ikke så opptatt av, så er heldigvis ikke noe problem =)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det for meg :lol:

Det er masse alternativer å velge mellom, og det finnes en hel haug av "kraftige, pelsede hunder", så dere finner nok en rase begge liker :yes: Men viktigst at du liker rasen da, siden det er du som skal ha den først og fremst.

Min søster har flat coated retriever, det er en veldig trivlig hund. Går overens med alt av skapninger, og er harmonisk og grei å ha med å gjøre.

Lykke til med rasevalg, det er utrolig koselig med hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

altså ikke for å være slem...men jeg får følelsen at samboeren din er veldig kontrollerende og at han er sjef i huset. Min samboer er også bortreist over halve året i forbindelse med jobben og han var også svært skeptisk til hund.

Men jeg ville ha hund, sånn var det bare... og nå har vi to! :) Det går veldig fint, det er utrolig deilig å ha dem når han er bortreist, det hadde vært veldig trist å sitte alene halve året. Han er også utrolig glad i dem, men det er jeg som har alt ansvaret og tar kostnadene, for det er mine hunder.

Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg satt noen krav, det dreier seg ikke bare om hva HAN vil, du sitter tross alt alene halve året og en hund kunne gitt deg selskap og trygghet. Still noen krav! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har jeg mast på sambo å flagret me øyenvippene, å han sa at hvis jeg fikk vikariat til neste år og, så var det helt i orden at jeg fikk en golden retriver :D

skjelver av glede nå!

skal finne hundenavn, og lese masse om dem og gleede meg :D

er så utrolig glaad <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det også dama mi som absolutt ville ha Whippet (eller rottis, dobberman og shaefer) - av disse ga jeg meg på Whippet.(ville egentlig ha kelpie, flat, bc) Ville egentlig ha en kose/brukshund. Jeg også så på de som litt 'pinglete'/stankelbein'. Har egentlig endret mening og liker rasen utrolig bra etter at jeg ble kjent med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok =) den italienske mynden vi kjenner er og en utrolig god hund, kosete og glad ialle :)

Sambo har heldigvis sagt ja til hund og han ønsker golden retriver, noe som er helt greit for meg =) kommer til å elske den hunden! =) nå blir det antakelig ca 1 år til dette blir noe av, men allerede begynt å forberede meg =) gledes! :D

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig å høre! Planleggingstiden er superkos! :hyper: Bruk tiden til å finne en pålitelig, seriøs oppdretter og ta sikte på et evt planlagt kull som passer med deres planer for valp. Vi gjorde det og det var SÅÅÅ spennende å følge tispa fra paring til de små nurkene ble født. Vi var heldige å bo i nærheten av oppdretter og var derfor å besøkte valpene hver uke fram mot levering. Det er virkelig å anbefale! :thumbs:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så glad på dine vegne, men prøv å ikke la han bestemme alt som skjer i forholdet deres (du er ennå så ung, jeg blir litt redd når jeg leser noe av det du skriver), han virker kanskje litt kontrollerende?

Du kommer til å få det helt topp med en Golden, de er kosete, lojale og verdens beste venn for eieren :)

Du MÅ oppdatere oss masse, lag en tråd på valpeforumet "Linn-K's valpe planlegger" el, lettere å følge med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er litt skummelt som andre har nevnt at han sier "om du får deg jobb så er det greit" pluss det andre.

En ting er at man kan snakke om det "er det ikke greit å vente til du får deg jobb"? Osv. Kontrolerende menn er ikke morsomt.

men flott at dere ble enige hvertfall!

Jeg hadde med meg to hunder inn i forholdet til min samboer, den tredje fikk vi "sammen". Han skal snart ha seg beagle til jakt (kunne ikke si nei da følte jeg, haha). Men vi er da enige om at det holder for en god stund. Vi har ikke "mine hunder og dine hunder" vi har våre hunder. Selvom om det skulle bli slutt blir de to minste med meg og den store antageligvis med sambo (de har en superkjemi og koser seg mye sammen, mer enn hva jeg gjør med henne selvom det er trist å innrømme).

Det er vanskelig når det blir "dine hunder", det er noe han kan finne på å bruke mot deg den dagen hunden gjør noe galt, og tro meg det er ikke morsomt. Så jeg ville snakket en god del om dette før den eventuelle golden kommer i hus! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke så kontrolerende, er mer det at han ikke har råd til å kjøpe alt :)

Synes selv han har vært veldig bestemt når vi har snakket om hund, og jeg ikke fikk fram min mening, men etter et par dager med surmuling, forsto han at vi måtte snakke om det, og da ble vi enige :) synes det er rett at jeg må få jobb videre for å få hund, siden det blir mest mitt ansvar! :)

skal lage en tråd når vi kommer til den dagen vi bestemmer oss for at tiden er inne! =) det blir nok ikke før om ca 1 år da =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, lykke til framover, det er en spennende tid! :D

1 år er jo ingenting; det er bare å sette i gang med å besøke andre som har golden retrievere, les om rasen og ulike oppdrettere på nett, ta kontakt med de som virker interessante og gjerne besøk flere oppdrettere når du/dere er i nærheten pga reiser e.l. Det tar tid å kjøpe valp, i alle fall når man skal forsikre seg om at man kjøper en med sunne foreldre (både fysisk og mentalt) - men det er kjempespennende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er vel ikke kontrollerende bare fordi dama ikke for kjøpe det hun vil når hun vil. At hun må skaffe seg jobb først, skjønner jeg godt. Det er dyrt å ha hund. Det er ikke en selvfølge at man har råd til det...

Sent from my GT-I9100

Nei, men det handler om hvordan man kommer fram til det.

Jeg hadde aldri godtatt, ultimatum og "sånn er det bare". Man kan snakke om ting og bli enige, men man er to mennesker og den ene skal ikke bestemme over den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det handler om hvordan man kommer fram til det.

Jeg hadde aldri godtatt, ultimatum og "sånn er det bare". Man kan snakke om ting og bli enige, men man er to mennesker og den ene skal ikke bestemme over den andre.

Det er helt greit det. Men igjen så er det viktig å inkludere samboer i en slik avgjørelse.. Ikke sitte lenge for å finne rase osv for å så ta opp temaet..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal sies at jeg har alltid inkludert sambo i dette, men han sa alltid nei, uansett hva jeg viste han!

Etter en tid med snakking om dette, ble vi begge utrolig lei, og han innså at han måtte ta hensyn til meg, og prøve å se positivt på det. Vi snakket nesten en hel dag om det, og fant ut at det gikk faktisk greit og ha en hund. Etter dette har han bare blitt mer og mer positiv til dette. Nå begynner han å glede seg, og er nesten mer utålmodig enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...