Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger ikke forsikre når man kan tigge penger ...


Recommended Posts

Skrevet

jeg fikk nettop 50 tusen på mitt mastercard studentpakke, har hatt 2500 i mange år men høynet det nå til å bruke til hundene ol. Jeg får litt mindre enn lånekassen gir per mnd fra nav :P men prøvde ikke når jeg hadde bare fra lånekassen nei.

Men hvis du har inntekt fra NAV så har du jo en annen inntekt. Jeg tok opp dette med bank i lunsjen (på skolen) og det å finne de beste bankene som student var et tema mange var opptatt av. Jeg fikk med noen historier og eksempler i samme slengen, og jeg fikk bekreftet mistanken om at enslig student uten verdier eller inntekt sliter sånn passe med å få kreditt.. Men det finnes jo flere kredittselskaper som gir ut lån/kredittkort med høyere risiko som utgangspunkt, ifølge flere.

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel, dette er grunnen for at de fleste her enten har forsikting ELLER f. eks kredittkort som er kun til dette. Gir ikke folk henne penger av medlidenhet nå så må jo hunden dø. Ikke veldig rettferdig.

Man får vel alltids et forbrukslån på 10.000kr, klart det er dyrt å betale ned, men det får man vel bare ta på seg når ikke har forsikring eller andre planlagte midler.

Altså det jeg mente var at det er "urettferdig" å belage seg på at andre skal stille opp/betale om noe skjer med hunden sin, når andre skaffer seg forsikring eller har spart opp penger/legger av egne

Skrevet

Jo større bank, jo større sjanse for at studenter får slengt etter seg et lån? Da må det være SMÅ lån vi prater om her. For eksempel satser DNB stort mot studenter. De har en studentpakke som er svært vennlig. Da får du et Mastercard med en ramme på 5000 kroner. Prøv å høyne den grensen hvis du har kun inntekt fra Lånekassen, uten fast eiendom, sparte midler, uten medsøker og 0 i formue. Lykke til!

Tja, det var nettopp derifra jeg fikk høynet den til 10.000, ikke noe problem det. Som sagt spurte de ikke engang om inntekt.

Skrevet

At man får kastet lån og kreditt etter seg, så tar det ikke fra en ansvar for å ha kontroll selv. Det virker litt som i disse dager at alt er alle andres feil. "Jeg brukte for mye kreditt eller tok opp feil lån, det er banken sin feil." Banker tjener penger på lån, særlig de som har høy rente, og det er gjerne de som er lett å få. Det er bare å ta en titt på et par av disse Luksusfellen-programmene, så ser man hvor idiotisk enkelte er mhp penger, i tillegg til ivrigheten banker faktisk har for å låne vekk smålån.

I den Shira saken, så var det vel en del som reagerte på at eieren ikke kunne betale disse pengene for å få ut hunden? Det var jo ikke akkurat 20 000 der heller, men en tusenlapp eller to. Det er noe de fleste av oss klarer å enten få skrapet sammen, eller lånt av noen. Klarer man ikke det, så har man jo faktisk ikke råd til egenandelen på forsikringa heller vel?

Jo da, uforutsette ting skjer, men det er jo derfor man skal ha en back-up plan som ikke handler om å tigge i offentlige mediaer. Ellers må man også lære seg å kunne se sine egne begrensninger økonomisk også. Men folk skal ha og skal ha disse dager... Jeg har hatt svindårlig råd perioder selv av livet, så jeg vet virkelig hva det vil si og måtte skrape ting sammen. Men har alltid hatt mulighet for å behandle hundene mine uansett. De fleste studenter er ikke rike, og da må man også prioritere.

  • Like 1
Skrevet

At man får kastet lån og kreditt etter seg, så tar det ikke fra en ansvar for å ha kontroll selv. Det virker litt som i disse dager at alt er alle andres feil. "Jeg brukte for mye kreditt eller tok opp feil lån, det er banken sin feil." Banker tjener penger på lån, særlig de som har høy rente, og det er gjerne de som er lett å få. Det er bare å ta en titt på et par av disse Luksusfellen-programmene, så ser man hvor idiotisk enkelte er mhp penger, i tillegg til ivrigheten banker faktisk har for å låne vekk smålån.

Det er helt og holdent ens egen feil, jeg har sittet med en del idiotiske lån selv og slitt med å få betalt innen tiden osv. Klart jeg skulle ønske at noen hadde advart meg på forhånd, men jeg valgte selv og ta opp et forbrukslån for å få råd til bil. Heldigvis så har jeg lært av det, og mastercardet mitt er klippet i to (selvom jeg kommer til å anskaffe meg et som skal brukes ansvarlig f.eks. på reise evt. akutt hundekostnad).

Jeg vet hvor lett det er å falle i fellen, men det går også an å ta opp et forbrukslån på en bevisst og fornuftig måte (og man tar med seg hodet da). Eller enda bedre, hva med å spare til man har råd? Det er mitt nye motto, og selvom jeg gjerne skulle skiftet ut litt klær for øyeblikket, så venter jeg til denne måneden er over for å se om jeg har noe til overs. Det dukker ALLTID opp noe uventet, ihvertfall hos meg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...