Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal skaffe hund nr. 2 og vil gjerne høre fra dere med erfaringer med Jack Russell Terrier.

Har fra før en 4 år gammel engelsk springer spaniel, en feminin og veldig mild hannhund.

Ønsker en hund med mindre pelsstell og ikke mer krav til aktivitet enn springeren, som ikke brukes på jakt men til markaturer og leik.

Let me know...

Skrevet

Mitt inntrykk av rasen er at de krever en god del. Blir fort mye stressing og lyd hvis de ikke får det de skal. Og blir de for stresset,så hører de ikke etter om du snakker til de. De virker også utømmelig fulle av energi :P

Men flotte hunder! Jeg har alltid hatt lyst på rasen,men ikke nå lengre :P Jeg har bare vært litt uheldig med de jeg har hatt med å gjøre tror jeg .

Skrevet

Nå er min JRT litt annerledes enn det som blir beskrevet her (og ja, jeg har møtt den typen også)..

Milla er 4 år nå og jeg har hatt henne i 2 år. JRT trenger å bli brukt - som alle andre raser. Det er en rase som tilpasser seg etter hvilket energinivå eierne har, man kan godt ha en JRT til timesturer i fjellet hver dag men det er også nok med vanlige turer, lek og litt mental trening. Får de ikke utløp for energien sin blir de stresset og urolig og det er vanskelig å nå frem til de. Jeg syns nok en Jack kan passe godt til dere jeg (uten at jeg vet noe om dere annet enn det du har skrevet her), jeg tok imot min når jeg hadde ei 8 år gammel Tibetansk Spaniel tispe og det går helt fint :) Det som er veldig viktig er å velge rett oppdretter og en hund av gode linjer. Det er noen jeg vet av som hadde blitt helt forelska i Milla og hvor rolig og søt hun er, og de bestemte seg derfor for å skaffe seg en Jack Russel Terrier de også. Den hunden er helt ustyrlig og sitter ikke i ro i to sekunder. Hun blir også så stresset i div situasjoner at hun tisser inne og/eller napper og biter i buksebeinet til folk. Hun var fra et valpekull uten registrerte foreldre og litt slik "inne-i-låven-oppdrett" opplegg. (Nå kan ikke jeg uttale meg om det er "oppdrettet" sin feil, eller om de rett og slett ikke passer til en JRT)

Poenget mitt er at JRT er en super rase, morsom, energirik og herlig å ha med å gjøre, hvis du finner rett hund :) Pga av at rasen er så populær, så finner man mye rart der ute.

Lykke til! Og vi blir gjerne med å går en tur en gang (ser du er fra Trondheim), hvis du vil møte Milla og med din evnt. fremtidige JRT valp! :)

  • Like 1
Skrevet

De to jeg kjenner er vidt forskjellige på alle måter. Den ene er et arbeidsjern og trenger ganske mye mental og fysikk trening for ikke og bli helt tulling. Hun er veldig sint på hunder hun ikke kjenner og angriper gjerne hunder som er 10 ganger hennes størrelse. Hun er generelt en usikker hund, som er redd for mye. Blant annet plastposer, kjøkkenutstyr osv. Hun har også et ekstremt jaktinstinkt og stikker av gårde så fort hun får sjangsen. Mennesker er hun helt uinteressert i, med mindre de har leker, innkludert eieren. Mat spiser hun omtrent ikke, og er grusomt tynn.

Den andre jeg kjenner, er super trivelig, et matvrak uten like, elsker alt og alle, men er relativt daff og ikke særlig treningsvillig. Hun stikker ikke og har minimalt med jaktinstinkt.

Disse to bor sammen og har hatt samme oppvekst.

Skrevet

De to jeg kjenner er vidt forskjellige på alle måter. Den ene er et arbeidsjern og trenger ganske mye mental og fysikk trening for ikke og bli helt tulling. Hun er veldig sint på hunder hun ikke kjenner og angriper gjerne hunder som er 10 ganger hennes størrelse. Hun er generelt en usikker hund, som er redd for mye. Blant annet plastposer, kjøkkenutstyr osv. Hun har også et ekstremt jaktinstinkt og stikker av gårde så fort hun får sjangsen. Mennesker er hun helt uinteressert i, med mindre de har leker, innkludert eieren. Mat spiser hun omtrent ikke, og er grusomt tynn.

Den andre jeg kjenner, er super trivelig, et matvrak uten like, elsker alt og alle, men er relativt daff og ikke særlig treningsvillig. Hun stikker ikke og har minimalt med jaktinstinkt.

Disse to bor sammen og har hatt samme oppvekst.

Uff, ja dette var nyttig info...båda fra Tone og turbo, - dette kan jo bli helt bingo og det kan jeg ikke ta sjansen på! Ser jo at du ikke helt vet hva du får. Det har vel her som i de fleste tilfeller at mye avhenger av opphavet, men det er jo ingen garanti for at du ikke får en hund som en av disse "skrekkeksemplene", og så blir du jo glad i den allikevel og du kvitter deg ikke med den sånn uten videre...her må jeg gjøre et grundig forarbeid, ser jeg, men det er jeg forberedt på. Brukte 2 år på å komme frem til at springer var hunden for oss og har aldri, aldri angret på det, her er det også variasjoner, men ikke SÅ mye... her er det bare å "brette opp ermene" og "get to work" :D

Skrevet

Har en på 14 år som nå er omplassert til x-svigers pga allergi hos guttungen.

Han er akkurat sånn som man vil at en jrt skal være. Trygg , lite lyd , snill og rasende festlig.

Han var mer krevende som valp og unghund enn noen av de andre jeg har hatt , men så var han første hund også.

Han går greit overens med andre hannhunder , så lenge de underkaster seg ham , og det gjør de som oftest. Han bråker aldri for å bråke, igjen ignorerer gjerne bråkete unghunder totalt , men blir han først sur så gir han seg aldri .

Han er en rasetypisk jrt på godt og vondt , desverre finnes det få slike igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...