Gå til innhold
Hundesonen.no

JRT


Queen B
 Share

Recommended Posts

Skal skaffe hund nr. 2 og vil gjerne høre fra dere med erfaringer med Jack Russell Terrier.

Har fra før en 4 år gammel engelsk springer spaniel, en feminin og veldig mild hannhund.

Ønsker en hund med mindre pelsstell og ikke mer krav til aktivitet enn springeren, som ikke brukes på jakt men til markaturer og leik.

Let me know...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av rasen er at de krever en god del. Blir fort mye stressing og lyd hvis de ikke får det de skal. Og blir de for stresset,så hører de ikke etter om du snakker til de. De virker også utømmelig fulle av energi :P

Men flotte hunder! Jeg har alltid hatt lyst på rasen,men ikke nå lengre :P Jeg har bare vært litt uheldig med de jeg har hatt med å gjøre tror jeg .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min JRT litt annerledes enn det som blir beskrevet her (og ja, jeg har møtt den typen også)..

Milla er 4 år nå og jeg har hatt henne i 2 år. JRT trenger å bli brukt - som alle andre raser. Det er en rase som tilpasser seg etter hvilket energinivå eierne har, man kan godt ha en JRT til timesturer i fjellet hver dag men det er også nok med vanlige turer, lek og litt mental trening. Får de ikke utløp for energien sin blir de stresset og urolig og det er vanskelig å nå frem til de. Jeg syns nok en Jack kan passe godt til dere jeg (uten at jeg vet noe om dere annet enn det du har skrevet her), jeg tok imot min når jeg hadde ei 8 år gammel Tibetansk Spaniel tispe og det går helt fint :) Det som er veldig viktig er å velge rett oppdretter og en hund av gode linjer. Det er noen jeg vet av som hadde blitt helt forelska i Milla og hvor rolig og søt hun er, og de bestemte seg derfor for å skaffe seg en Jack Russel Terrier de også. Den hunden er helt ustyrlig og sitter ikke i ro i to sekunder. Hun blir også så stresset i div situasjoner at hun tisser inne og/eller napper og biter i buksebeinet til folk. Hun var fra et valpekull uten registrerte foreldre og litt slik "inne-i-låven-oppdrett" opplegg. (Nå kan ikke jeg uttale meg om det er "oppdrettet" sin feil, eller om de rett og slett ikke passer til en JRT)

Poenget mitt er at JRT er en super rase, morsom, energirik og herlig å ha med å gjøre, hvis du finner rett hund :) Pga av at rasen er så populær, så finner man mye rart der ute.

Lykke til! Og vi blir gjerne med å går en tur en gang (ser du er fra Trondheim), hvis du vil møte Milla og med din evnt. fremtidige JRT valp! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to jeg kjenner er vidt forskjellige på alle måter. Den ene er et arbeidsjern og trenger ganske mye mental og fysikk trening for ikke og bli helt tulling. Hun er veldig sint på hunder hun ikke kjenner og angriper gjerne hunder som er 10 ganger hennes størrelse. Hun er generelt en usikker hund, som er redd for mye. Blant annet plastposer, kjøkkenutstyr osv. Hun har også et ekstremt jaktinstinkt og stikker av gårde så fort hun får sjangsen. Mennesker er hun helt uinteressert i, med mindre de har leker, innkludert eieren. Mat spiser hun omtrent ikke, og er grusomt tynn.

Den andre jeg kjenner, er super trivelig, et matvrak uten like, elsker alt og alle, men er relativt daff og ikke særlig treningsvillig. Hun stikker ikke og har minimalt med jaktinstinkt.

Disse to bor sammen og har hatt samme oppvekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to jeg kjenner er vidt forskjellige på alle måter. Den ene er et arbeidsjern og trenger ganske mye mental og fysikk trening for ikke og bli helt tulling. Hun er veldig sint på hunder hun ikke kjenner og angriper gjerne hunder som er 10 ganger hennes størrelse. Hun er generelt en usikker hund, som er redd for mye. Blant annet plastposer, kjøkkenutstyr osv. Hun har også et ekstremt jaktinstinkt og stikker av gårde så fort hun får sjangsen. Mennesker er hun helt uinteressert i, med mindre de har leker, innkludert eieren. Mat spiser hun omtrent ikke, og er grusomt tynn.

Den andre jeg kjenner, er super trivelig, et matvrak uten like, elsker alt og alle, men er relativt daff og ikke særlig treningsvillig. Hun stikker ikke og har minimalt med jaktinstinkt.

Disse to bor sammen og har hatt samme oppvekst.

Uff, ja dette var nyttig info...båda fra Tone og turbo, - dette kan jo bli helt bingo og det kan jeg ikke ta sjansen på! Ser jo at du ikke helt vet hva du får. Det har vel her som i de fleste tilfeller at mye avhenger av opphavet, men det er jo ingen garanti for at du ikke får en hund som en av disse "skrekkeksemplene", og så blir du jo glad i den allikevel og du kvitter deg ikke med den sånn uten videre...her må jeg gjøre et grundig forarbeid, ser jeg, men det er jeg forberedt på. Brukte 2 år på å komme frem til at springer var hunden for oss og har aldri, aldri angret på det, her er det også variasjoner, men ikke SÅ mye... her er det bare å "brette opp ermene" og "get to work" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en på 14 år som nå er omplassert til x-svigers pga allergi hos guttungen.

Han er akkurat sånn som man vil at en jrt skal være. Trygg , lite lyd , snill og rasende festlig.

Han var mer krevende som valp og unghund enn noen av de andre jeg har hatt , men så var han første hund også.

Han går greit overens med andre hannhunder , så lenge de underkaster seg ham , og det gjør de som oftest. Han bråker aldri for å bråke, igjen ignorerer gjerne bråkete unghunder totalt , men blir han først sur så gir han seg aldri .

Han er en rasetypisk jrt på godt og vondt , desverre finnes det få slike igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...