Gå til innhold
Hundesonen.no

JRT


Queen B
 Share

Recommended Posts

Skal skaffe hund nr. 2 og vil gjerne høre fra dere med erfaringer med Jack Russell Terrier.

Har fra før en 4 år gammel engelsk springer spaniel, en feminin og veldig mild hannhund.

Ønsker en hund med mindre pelsstell og ikke mer krav til aktivitet enn springeren, som ikke brukes på jakt men til markaturer og leik.

Let me know...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av rasen er at de krever en god del. Blir fort mye stressing og lyd hvis de ikke får det de skal. Og blir de for stresset,så hører de ikke etter om du snakker til de. De virker også utømmelig fulle av energi :P

Men flotte hunder! Jeg har alltid hatt lyst på rasen,men ikke nå lengre :P Jeg har bare vært litt uheldig med de jeg har hatt med å gjøre tror jeg .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min JRT litt annerledes enn det som blir beskrevet her (og ja, jeg har møtt den typen også)..

Milla er 4 år nå og jeg har hatt henne i 2 år. JRT trenger å bli brukt - som alle andre raser. Det er en rase som tilpasser seg etter hvilket energinivå eierne har, man kan godt ha en JRT til timesturer i fjellet hver dag men det er også nok med vanlige turer, lek og litt mental trening. Får de ikke utløp for energien sin blir de stresset og urolig og det er vanskelig å nå frem til de. Jeg syns nok en Jack kan passe godt til dere jeg (uten at jeg vet noe om dere annet enn det du har skrevet her), jeg tok imot min når jeg hadde ei 8 år gammel Tibetansk Spaniel tispe og det går helt fint :) Det som er veldig viktig er å velge rett oppdretter og en hund av gode linjer. Det er noen jeg vet av som hadde blitt helt forelska i Milla og hvor rolig og søt hun er, og de bestemte seg derfor for å skaffe seg en Jack Russel Terrier de også. Den hunden er helt ustyrlig og sitter ikke i ro i to sekunder. Hun blir også så stresset i div situasjoner at hun tisser inne og/eller napper og biter i buksebeinet til folk. Hun var fra et valpekull uten registrerte foreldre og litt slik "inne-i-låven-oppdrett" opplegg. (Nå kan ikke jeg uttale meg om det er "oppdrettet" sin feil, eller om de rett og slett ikke passer til en JRT)

Poenget mitt er at JRT er en super rase, morsom, energirik og herlig å ha med å gjøre, hvis du finner rett hund :) Pga av at rasen er så populær, så finner man mye rart der ute.

Lykke til! Og vi blir gjerne med å går en tur en gang (ser du er fra Trondheim), hvis du vil møte Milla og med din evnt. fremtidige JRT valp! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to jeg kjenner er vidt forskjellige på alle måter. Den ene er et arbeidsjern og trenger ganske mye mental og fysikk trening for ikke og bli helt tulling. Hun er veldig sint på hunder hun ikke kjenner og angriper gjerne hunder som er 10 ganger hennes størrelse. Hun er generelt en usikker hund, som er redd for mye. Blant annet plastposer, kjøkkenutstyr osv. Hun har også et ekstremt jaktinstinkt og stikker av gårde så fort hun får sjangsen. Mennesker er hun helt uinteressert i, med mindre de har leker, innkludert eieren. Mat spiser hun omtrent ikke, og er grusomt tynn.

Den andre jeg kjenner, er super trivelig, et matvrak uten like, elsker alt og alle, men er relativt daff og ikke særlig treningsvillig. Hun stikker ikke og har minimalt med jaktinstinkt.

Disse to bor sammen og har hatt samme oppvekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to jeg kjenner er vidt forskjellige på alle måter. Den ene er et arbeidsjern og trenger ganske mye mental og fysikk trening for ikke og bli helt tulling. Hun er veldig sint på hunder hun ikke kjenner og angriper gjerne hunder som er 10 ganger hennes størrelse. Hun er generelt en usikker hund, som er redd for mye. Blant annet plastposer, kjøkkenutstyr osv. Hun har også et ekstremt jaktinstinkt og stikker av gårde så fort hun får sjangsen. Mennesker er hun helt uinteressert i, med mindre de har leker, innkludert eieren. Mat spiser hun omtrent ikke, og er grusomt tynn.

Den andre jeg kjenner, er super trivelig, et matvrak uten like, elsker alt og alle, men er relativt daff og ikke særlig treningsvillig. Hun stikker ikke og har minimalt med jaktinstinkt.

Disse to bor sammen og har hatt samme oppvekst.

Uff, ja dette var nyttig info...båda fra Tone og turbo, - dette kan jo bli helt bingo og det kan jeg ikke ta sjansen på! Ser jo at du ikke helt vet hva du får. Det har vel her som i de fleste tilfeller at mye avhenger av opphavet, men det er jo ingen garanti for at du ikke får en hund som en av disse "skrekkeksemplene", og så blir du jo glad i den allikevel og du kvitter deg ikke med den sånn uten videre...her må jeg gjøre et grundig forarbeid, ser jeg, men det er jeg forberedt på. Brukte 2 år på å komme frem til at springer var hunden for oss og har aldri, aldri angret på det, her er det også variasjoner, men ikke SÅ mye... her er det bare å "brette opp ermene" og "get to work" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en på 14 år som nå er omplassert til x-svigers pga allergi hos guttungen.

Han er akkurat sånn som man vil at en jrt skal være. Trygg , lite lyd , snill og rasende festlig.

Han var mer krevende som valp og unghund enn noen av de andre jeg har hatt , men så var han første hund også.

Han går greit overens med andre hannhunder , så lenge de underkaster seg ham , og det gjør de som oftest. Han bråker aldri for å bråke, igjen ignorerer gjerne bråkete unghunder totalt , men blir han først sur så gir han seg aldri .

Han er en rasetypisk jrt på godt og vondt , desverre finnes det få slike igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...