Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg passer nå en tispe, planlagt passing som desverre fikk løpetid før jeg skulle passe henne (ikke fult så planlagt!) :) Uansett, denne tispa kom på torsdag og hadde da hatt løpetid ca 1 uke. Hannhunden min er 2 1/2 år, oppfører seg veldig fint og er veldig flink til å høre etter. Så når han får beskjed om det fra meg så prøver han ikke på noe tull for å si det slik... Men jeg merker at stressnivået hans er litt høyere i dag enn på torsdagen for å si det slik (litt forventet). Tispa er på dag 9 så det er vell snakk om stådager rett rundt hjørnet om jeg har forstått dette med tisper og løpetid riktig?

Noen gode tips til hvordan jeg kan gjøre ting best mulig for begge to? :) Tenker da spesielt på hannhunden min?

Jeg skal på arbeid i dag og i morgen (senvakt og tidligvakt) og da tar jeg med meg tispa i bilen tenker jeg og hannhunden blir hjemme alene (det er han vant til). Mandag har jeg fri så da tenker jeg å ta de med på fjelltur :) skole tirsdag og torsdag ( da setter jeg tispa ut i bilen utenfor huset, jeg busser til skolen). Og onsdag fri... Torsdag kveld drar tispa hjem igjen.

Gode tips mottas... Spesielt for å ikke kverke hannhunden i denne perioden :P Jeg hater sutring, bare han piper bittelitt så irriterer jeg meg. Men jeg forventer bittelitt sutring nå de neste dagene da.

Skrevet

Høres ut som en god plan. Her i huset er det adskillelse som gjelder, spesielt da når tispa står. Da har jeg en på soverommet/veranda og en inne sammen med meg også bytter jeg på. Prøver helst og bytte slik at de ikke ser hverandre under byttinga, for et lite nuss er nok til og sende stressnivået til himmels de neste par timene. Men nå er det jo forskjell på hannhunder og da. Min blir helt gal og har det overhodet ikke bra med seg selv.

Skrevet

Høres ut som en god plan. Her i huset er det adskillelse som gjelder, spesielt da når tispa står. Da har jeg en på soverommet/veranda og en inne sammen med meg også bytter jeg på. Prøver helst og bytte slik at de ikke ser hverandre under byttinga, for et lite nuss er nok til og sende stressnivået til himmels de neste par timene. Men nå er det jo forskjell på hannhunder og da. Min blir helt gal og har det overhodet ikke bra med seg selv.

Problemet er at jeg ikke har flere rom. Jeg har kun bil og ett rom tilgjengelig her. Men hannhunden her er ikke superstressa, merker det mest på han når vi "forflytter" oss og slikt :) Tispa kommer heller ikke til å takle å bli stengt alene inne på et rom, da blir det bare spetakkel (ikke helt alenetrent, og trøbbel når det er ny plass samtidig).

Nå ligger hannhunden i sofaen ilag med meg, og tispa går litt rundt og ligger akkurat nå i hundesengen sin :) Snart skal vi ut på tur så de får tura seg før jeg skal på jobb...

Jeg er nok litt spent på de kommende dagene og hvordan det blir. Blir det mye stress så tar jeg bare å setter tispa i bilen en stund så vi får koblet ut litt...

Skrevet

Problemet er at jeg ikke har flere rom. Jeg har kun bil og ett rom tilgjengelig her. Men hannhunden her er ikke superstressa, merker det mest på han når vi "forflytter" oss og slikt :) Tispa kommer heller ikke til å takle å bli stengt alene inne på et rom, da blir det bare spetakkel (ikke helt alenetrent, og trøbbel når det er ny plass samtidig).

Nå ligger hannhunden i sofaen ilag med meg, og tispa går litt rundt og ligger akkurat nå i hundesengen sin :) Snart skal vi ut på tur så de får tura seg før jeg skal på jobb...

Jeg er nok litt spent på de kommende dagene og hvordan det blir. Blir det mye stress så tar jeg bare å setter tispa i bilen en stund så vi får koblet ut litt...

Bilen fungerer nok fint som ekstra rom, de trenger jo ikke allverden til plass så lenge de får utløp for energien sin andre steder. Jeg ville bare gjort det slik også bytta på hvem som er ute og hvem som er sammen med deg, om det blir så ille at de ikke kan være sammen når du er hjemme heller.
Skrevet

Parring skal jeg klare å unngå :-) hehe! Nå er jeg på jobb og tispa sitter i bilen (noe hun ikke var helt fornøyd med!) og hannhunden hjemme alene.

Kunne blitt noen rare valper, med tanke på at dette er chinese crested puff og jeg har dalmatiner ;-) Nei, vil ikke ha valper...

Skrevet

En ting er sikkert, blir aldri tispe på meg. ikke fordi det er så mye styr (enda) men når folk forteller og det virker som om det er aktuelt at de nærmest flyver over gulvet for å parre seg?? Er det virkelig så ille? At de nærmesr plutselig får magiske krefter og får reist seg, fløyet 3 meter bortover gulvet OG får parret seg uten at man rekker å reagere??

Nei da skjønner jeg ikke at noen gidder å ha begge kjønn i huset!

Skrevet

En ting er sikkert, blir aldri tispe på meg. ikke fordi det er så mye styr (enda) men når folk forteller og det virker som om det er aktuelt at de nærmest flyver over gulvet for å parre seg?? Er det virkelig så ille? At de nærmesr plutselig får magiske krefter og får reist seg, fløyet 3 meter bortover gulvet OG får parret seg uten at man rekker å reagere??

Nei da skjønner jeg ikke at noen gidder å ha begge kjønn i huset!

Jeg har bodd med hanne og tispe sammen i 8 år nå og har aldri følt det har vært noe problem eller styr. Mine har alltid vært løse sammen på rommet mitt om natta og ellers i huset når jeg er hjemme, de har kun vært adskilt når de har vært alene hjemme. Hannen får ikke stå å henge over tispa når hun er høyløpsk, og ikke har de magiske krefter heller, så jeg rekker alltid å reagere før noe evnt. skulle skje. :)

Jeg kommer nok alltid til å ha hanne og tispe sammen. (Det er nemlig best med en av hver når man driver med utstilling, så slipper de å konkurrere mot hverandre :aww: )

  • Like 1
Skrevet

Jeg har disse to løse sammen når jeg er til stede, på natten har jeg stooort bur som tispa er i (førsta natta i natt) fordi jeg er redd for å sove for dypt :-P Men i natt jeg jeg ligget urolig, våknet hele tiden og styra på.

Men jeg har fått en del pes og flere har vifta med pekefingeren fordi jeg har de løse sammen når jeg er tilstede. Jeg er veldig streng og i gårkveld lå hannhunden i sofaen med meg og tispa lå i hundesenga. Men flere mener at jeg nå bør ha en i bur HELE tiden fordi de på ett sekund kan parre seg og at det ikke hjelper om jeg følger med og slikt :-/ Jeg lurer på hvordan hundene på magisk vis skal få til å reise seg, gå ut av sofaen, gå 2 meter og parre seg uten at jeg rekker å reagere? Men fikk ganske klar beskjed om at fra i dag og til dag 21 burde jeg holde hundene avskilt til enhver tid, da helst i forskjellig rom også og hvertfall i bur.

Jeg ser ikke nødvendigheten av bur om jeg klarer å følge med de? Samvittigheten min slår inn når jeg nå er på jobb der tispa er i bilen og hannhunden hjemne. Å så skal tispa sitte i bur resten av kvelden også?? Valper skal det ikke bli, men er det virkelig så dramatisk? I såfall er jeg 100% sikker på at jeg aldri skal ha tispe med mindre jeg kan sette hun bort ved løpetid :-) Å holde de avskilt o.l til enhver tid, lufte de hver sin gang osv er noe jeg ser på som myyye styr. hehe...

Skulle alltids gått greit denne gangen da :-) Tispa er bare her til torsdag forsåvidt.

Skrevet

Det har vel litt med at man lærer å kjenne sine egne hunder,

jeg har alltid hann og tispe sammen,

de går også løse sammen i løpetida,

aldri vært noe problem, jeg holder de under oppsyn.

Ôg skiller de når jeg reiser fra de.

Men folk sier det vel kanskje for å skremme deg litt så du følger med,

for eksempel klarer de helt fint å parre seg mens du går og henter posten.

Men jeg kjenner hundene mine såpass godt, at hvis hannhunden ligger

på ryggen i sofaen og sover, så er ikke tispen parringsklar..

Skrevet

Når jeg har vært hjemme har de vært løse selv om hannhunden har vært et rent ******* å ha i hus :P Men jeg klarer jo å passe på de. Som regel har jeg sendt bort tispa, for Isak blir så stressa at det går utover nattesøvnen, og slik vil jeg ikke ha det i flere uker. Han blir skikkelig mannemann, så til hans eget beste har de vært skilt. Men selv de dagene de var sammen var begge løse inne, men jeg fulgte da med hele tiden og satte en hund i bur eller tok med meg en om jeg måtte forlate rommet :)

Skrevet

Når jeg har vært hjemme har de vært løse selv om hannhunden har vært et rent ******* å ha i hus :P Men jeg klarer jo å passe på de. Som regel har jeg sendt bort tispa, for Isak blir så stressa at det går utover nattesøvnen, og slik vil jeg ikke ha det i flere uker. Han blir skikkelig mannemann, så til hans eget beste har de vært skilt. Men selv de dagene de var sammen var begge løse inne, men jeg fulgte da med hele tiden og satte en hund i bur eller tok med meg en om jeg måtte forlate rommet :)

Og dette viser vel at det har mye å si på hannhunden, og at det er store individuelle forskjeller på de.. :P

  • Like 1
Skrevet

Kommer selvsagt ikke til å gå fra de ilag, såpass tenker jeg :-P men jeg tror som dere at de overdriver og skremmer meg litt. Eier av tispa har ingen bekymringer over at tispa er hos meg og det er litt godt da :-) Hun stoler såpass på meg og vet at jeg følger med de. Jeg kommer til å prøve, og blir det stress så har jeg bur som jeg kan avlaste litt. I gårkveld ville ikke hannhunden spise, men tok han med meg og satte igjen tispa på rommet. Vi var nede i annen etasje ca 20 minutt så tilbydde jeg han mat og han gaflet i seg ;-) I morges gaflet han også i seg, han må bare få muligheten til å koble ut virker det som..

Jeg kjenner hannhunden min, han er veldig lett å ha med å gjøre. Myk og følsom på meg, så sier jeg nei så respekterer han dette uten å mukke... Jeg frykter ikke for at han skal trosse meg og finne på noe tull liksom :-)

Hvordan gjør dere det på tur? Jeg har tispa i bånd (alltid!) og så har jeg til nå hatt hannhunden løs :-) han er ikke borte å lukter på tispa engang fordi jeg ber han om å holde seg unna... Går vell bra å fortsette slik da ;-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...