Må en hund sosialiseres med andre hunder hele livet?

[Djervekvinnen]

Jeg har hørt dette om å la hunden treffe andre hunder, spesiellt hvis man har en alene hund. Men hvor viktig er egentlig dette? Vil en hund som har omgått andre hunder i valpe og unghund tiden få dårlig hundespråk hvis den så blir alene og ikke treffer hunder på jevnlig basis?

Nitro levde med en annen hund helt frem til i februar. Så ble han alene og vi bor ganske så landlig hvor vi svært sjeldent treffer andre hunder. Hvis han fortsetter å være alene over lengere tid, uten noe særlig møte med andre hunder, vil ha da risikere å bli "usosial", få dårllig hundespråk når har først treffer en hund på nært hold igjen? (og kan risikere bråk pga det)

Litt teit forklart, men poenget er: Hvis en hund får grunnsosialiseringen, vil dette sitte i resten av livet til hunden, eller må dette holdes ved like jevt utover hundens liv?

Vil en sosial hund med godt språk i utgangspunktet, ville kunne bli usosial og sær hvis den har møtt lite hunder i voksen alder?

[Guest lijenta]

Tror ikke han blir noe mer usosial. Mine har i hvertfall blitt bra sosialisert med andre hunder i valpe og unghund stadiet men i voksen alder så har det ikke blitt så mye eller ikke noe og det har fungert helt fint det.

[Djervekvinnen]

Ja men du har vel flere hunder innad i flokken? Så da får de jo brukt sitt hundespråk og holdt det ved like innad der

[Mari]

Fyda har blitt ti ganger bedre med andre hunder kun ved å få slippe å forholde seg til dem annet enn få utvalgte. Sånt er veldig individuelt. Jeg tror at om du har en hund som ble godt sosialisert i valpetiden og som generelt er lite konfronterende og som har lite frykter, så vil den gå greit overens med andre hunder.

Men så tenker jeg at hunder har det best med å ha hundevenner, ikke møte på fremmede hunder inkonsekvent og random. Er det ikke noen du kan avtale å møte på semi-jevnlig basis? Jeg skjønner at du ikke møter på hunder på slump og at det derfor kanskje er bedre å ta skjeen i egen hånd?

[simira]

Må og må... jeg tror det går litt på individ. God grunnsosialisering har nok mye å si, men også hundens naturlige disposisjon for kommunikasjon med andre hunder. En stabil, godt grunnsosialisert hund tåler nok helt fint å ikke omgås andre hunder til stadighet, uten å bli usosial.

At de har godt av det er jo en annen ting. Jeg ser jo bare selv hvor godt Odin har av å være sammen med de få hundene han kan omgås, spesielt etter at vi fikk Kovu. Men han er jo usosial i utgangspunktet.

[Guest lijenta]

Det har til sammen blitt 19 år med hunder. Noen år hvor jeg har hatt bare en hund og noen med flere hunder. Noen år hvor jeg har vært aktiv på hundefronten og andre år hvor jeg ikke har hatt den muligheten. Det viktigste ut fra det ejg har sett er at dem får omgås andre hunder i valp og unghundstadiet men etter det så sitter tingene som det å sykle for oss.

[Djervekvinnen]

Jeg tenkte med en gang da vi mistet Chanti, at nå var det viktig at vi jevnlig møtte andre hunder med Nitro, men så har det ikke blitt sånn, bare litt nå og da. Mye pga det er få hunder i omgangskretsen som går overens med Nitro (pga de enten er for små eller er redd han pga størrelsen og at han er litt overivrig. Ja og hunder her på landet virker også mer usosialisert syns jeg på et generellt basis. Mye drit oppførsel syns jeg, så noen vil jeg ikke la han være i nærheten av)

Nå blir det forhåpentligvis ny hund på oss til neste år, så da får han jo en ny venn heldigvis.

Men tenkte litt denne tanken sånn generellt sett, og hvis man hadde bare hatt 1 hund.

og ja jeg er også for dette med faste leke venner. Min første hund hadde faste lekevenner, men hun var alikevel usosial mot fremmede hunder. Så det har vel også med individer å gjøre og hvilke erfaringer i oppveksten de har.

[Gjest]

Det viktigste er vel å sosialisere dem nok i valpetiden med et utall andre raser og individer slik at de forstår hundespråk på tvers av raser. Har man lagt et godt grunnlag her spiller det nok ikke så stor rolle om man har perioder der hunden ikke treffer andre.

Jeg tror at dessverre så slurves det over en lav sko med å sosialisere valper NOK, og dermed får man en del voksne hunder som ikke evner å omgås eller møte andre ute uten at det blir misforståelser og konflikter. Og dermed blir konskevensen uansett den for de av oss som er nøye med å sosialisere valper med mange andre hunder/raser, at de ikke får hilse på alle. For man ser jo at det er en risikosport…..

[Aussieglis]

Vet bare at med mine, så om de går lenge uten å få truffet andre hunder, blir de nesten "desperate" etter å få vært med andre hunder. Som om de syns det har gått for lenge imellom Da kan de bli litt... Innpåslitne. Men de mister jo ikke språket sitt, de bare.. Bruker det litt dårligere de første 3 minuttene