Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mye arbeid setter dere oppdretter ned før det gjøres en parring? Hvor mye forskning blir gjort før dere finner den rette hannhunden til deres tisper?

Skrevet

Uten å overdrive så har jeg sikkert brukt flere hundre timer det siste året med å finne hannhund,er snakke med folk, studere linjer, studere slektninger, eventuelle avkom, få kjennskap til egenskaper på hunder bak i stamtavler. Tørr ikke å tenke på tlf kostnadene jeg har hatt til utlandet blandt annet:D

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg bare bruker naboens hund så blir det ikke så langt å dra, ikke så mye styr heller for da slipper jeg å ordne med papirer og helseundersøkelser og sånt. Det koster så mye penger også. Om de passer sammen er jo ikke så farlig, bare de parrer. Jeg er ikke så nøye på det jeg, om de ikke er samme rase, så gjør jo ikke det noe, for alle veit jo at blandingsbikkjer er mye friskere enn de ødelagte innavla renrasa greiene. Dessuten stammer alle bikkjer fra ulver egentlig, så så stor forskjell kan det jo ikke være at det har så mye å si. Dessuten så er det lettere å selge blandingsbikkjer på finn.no, for der er det folk som har skjønt at det er ikke noe vits i å bruke unødvendig mye penger bare for å få med stamtavle. JEg skal jo aldri på utstilling allikevel og jeg skal bare ha en turkompis og et familiemedlem, så det er ikke så farlig, billigere er den også..

:fisker:

Skrevet

4 år, og gudene veit hvor mange hannhunder vi har sett på.. Bare for å finne ut at tispa ikke skal ha valper :aww:

Kikker alt på potensielle hanner til puddelfrøkna på 6 mnd. Uten å vite om hun i det hele tatt kan gå i avl. Nesten litt sånn vindusshopping på hannhunder :ahappy:

Skrevet

Kikker alt på potensielle hanner til puddelfrøkna på 6 mnd. Uten å vite om hun i det hele tatt kan gå i avl. Nesten litt sånn vindusshopping på hannhunder :ahappy:

Samme her. Jeg ser på linjer og potensielle partnere til mine tisper selv om jeg ikke har planlagt å avle på de. Men jeg liker å ha satt meg godt inn i hva som finnes allikevel. Og hvis det en dag skulle bli aktuelt å ha kull på f.eks. Leja er jeg godt forberedt :)

Skrevet

Jeg ble så inspirert av tråden et hvalpekull blir til, at jeg synes det hadde vært fint å få frem hva arbeid som ligger lenge før parringen skjer. Vi skal ha ny rase snart, og ble tipset av ei om å skaffe samme rase som henne, fordi da kunne jeg tjene så mye penger. Da jeg ramset opp alle kostnadene og alt arbeidet ble hun noe lang i masken. Generelt sett tror jeg mange ikke er klar over hva arbeid som kreves både før og etter hvalpene blir laget. Og ikke minst alt arbeidet etter at valpene er født og frem til de er leveringsklar. Jeg ser også at enkelte oppdrettere operer med ulik leveringstid alt etter rase, der noen oppdrettere vil beholde valpene frem til den er 10 uker mens andre leverer i 8 ukers alderen. Er det noe spesiell årsak til dette?

Skrevet

13 år før første kullet, og har alltid øynene åpne for potensielle hanner. Hannhund for neste kullet mitt kjøpte jeg sammen med en annen oppdretter, og han ble kjøpt inn for å lage dette kullet ;) Heldig selvsagt at både han og tispen er friske, men det er en del av gamet som oppdretter. Jeg syns det er halve gøy'en, å se på stamtavler og slekten rundt, selv om ikke alltid ting blir som man håper og tror.

Skrevet

Ikke har jeg fått meg tispe enda, men eventuelle hannhunder jeg kan tenke meg å bruke, eventuelt bruke avkom etter har jeg kikket på i flere år ;) Men så er jeg ikke helt normal heller da :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...