Gå til innhold
Hundesonen.no

lyst på en til...


Queen B
 Share

Recommended Posts

Jeg snakket nylig med en oppdretter av portugisisk vannhund som hadde den samme erfaringen som meg med portis og papillon sammen. HUn sa kjemien ikke stemte i det hele tatt. De er begge kvikke, glade hunder. Men portisen (som er en gruppe 8 hund, slik som springeren) er typen hund som tenker og funderer litt. Papillonen en glad, hun. Heeeeele tiden. Tjo og hei og hopp og sprett, så glad hun er :P Så det kan være en av grunnen til at de ikke passer sammen. De leker dessuten veldig ulikt, og liker å sove på ulike steder, leke med ulike leker osv. Alt er ulikt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den som inte har en whippet, får skylla sig själv (gammelt svensk jungelord).

En jakthund er ikke en jakthund. Det er veldig stor forskjell på jaktformene, og hvor selvstendig og langt unna fører hunden skal jobbe. En lundehund er f.eks. også en jakthund, men jeg har knapt oppl

Ja, hiver meg på Whippet. Skal selv skaffe en til snart.

Jeg snakket nylig med en oppdretter av portugisisk vannhund som hadde den samme erfaringen som meg med portis og papillon sammen. HUn sa kjemien ikke stemte i det hele tatt. De er begge kvikke, glade hunder. Men portisen (som er en gruppe 8 hund, slik som springeren) er typen hund som tenker og funderer litt. Papillonen en glad, hun. Heeeeele tiden. Tjo og hei og hopp og sprett, så glad hun er :P Så det kan være en av grunnen til at de ikke passer sammen. De leker dessuten veldig ulikt, og liker å sove på ulike steder, leke med ulike leker osv. Alt er ulikt!

Uff, nei dette går ikke veien... :no: må tenke videre og bruke goood tid før jeg gjør noe dumt i fascinasjon over en bestemt rase :teehe:

Veldig nyttig informasjon for meg, dette, - takk, takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nei dette går ikke veien... :no: må tenke videre og bruke goood tid før jeg gjør noe dumt i fascinasjon over en bestemt rase :teehe:

Veldig nyttig informasjon for meg, dette, - takk, takk :)

Men altså - det er mange her på forumet som har veldig ulike raser og som det går fint med. Det som er viktig for deg er nok at du setter deg ned og ser på hva som betyr mest for deg. Vil du ha en hund som er helt annerledes enn springeren så er det jo ikke noe i veien for at du skal skaffe deg en slik hund. Vil du ha en hund som har mange av de samme egenskapene som en springer, må du kanskje tenke litt annerledes. Hundene kan gå fint sammen allikevel, de. Men slik jeg tolker svarene dine, er du kanskje selv litt usikker på hva du egentlig er på jakt etter? :)

Det er ikke lett å bestemme seg for slike ting, og alle har ulike grunner til at de velger som de gjør. Stol på magefølelsen, du :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en engelsk springer spaniel på 4 år og leker med tanken på hund nr. 2.

Springeren min er bare helt fantastisk, aktiv ute - rolig inne, behagelig, mild, familiær, - når jeg sitter og skriver dette skjønner jeg egentlig ikke hvorfor jeg ikke bare skaffer en ny springer...men, når jeg først skal ha to hunder ønsker jeg en med mindre pelsstell. Skal du ha springer bør den være stelt og det tar tid, tid som jeg heller vil bruke på turer i marka;) og så kan det jo være artig å prøve noe annet. Har egentlig forelsket meg i beagle, men etter å ha vært i kontakt med flere oppdrettere ser det ut til at jeg bør styre unna denne ettersom jeg ikke driver jakt;(

Noen som har anbefalinger? Vil ikke ha for liten, går mye i marka. Ikke for stor. Lite pelsstell og ikke alt for mye pels som blir upraktisk i skiløypa på vinteren.

Beaglen er jo primært en jakthund, men ikke alle oppdrettere krever at du driver med jakt. Finner du en oppdretter som vil selge til deg tror jeg det er lurt at du lar oppdretter velge valp til deg da de letter ser hvilken som kan passe deg best. Har du også lyst å prøve deg på et sporkurs så er beaglen ypperlig til det! Aktiv liten sak med massemasse personlighet, et tiggende beagleblikk stikker virkelig i hjerterota! :wub:

Og siden du er vandt med en springer vil jeg tro aktivitetsnivået til en beagle passer deg rimelig bra i grunn.

Har selv Beagle som familiehund. De kan være noen sta jævler til tider, og at den blir båndhund ville jeg egentlig belaget meg på. Det er fult mulig å få en god innkalling på en beagle, men da må du virkelig jobbe for det. Jeg kjenner andre som har rasen som familiehund som har god innkalling så sant hunden er innenfor ca 50 meter, går den lenger forsvinner den fortere inn i sin egne lille jaktverden. Min ble det dessverre aldri trent innkalling på da oppdretter mente at 7ukers valper også sprang til skogs om de fikk mulighet, så vi turde aldri å slippe ham. (Førstegangseiere) De er forøvrig også skikkelig sterke selv om de er små. Ene naboen her som også har beagle bruker konsekvent grime på den fordi den er for sterk for dem, selv trenger jeg ikke det på min da jeg har trent masse båndtrening. (Derimot 18kg beagle i fult firsprang i langline på 15 meter vs liten spinkel 16åring på rundt 50kg som ikke helt følger med = liggende langflat i gresset. Det er mangen år siden nå, men den feilen gjør jeg ikke igjen)

Nå ble jeg nysgjerrig...hva kreves av en beagleeier?

Jeg tenkte også at om du var fornøyd med springer så kunne du jo bare skinne de. :P Men jeg skjønner jo at du syntes de er finere når de er som de skal. Har innmari lyst til å skinne terven min innimellom, men det er liksom noe som stopper meg. :lol: Er det ikke mye lyd i beaglen a? Greit nok ikke gneldring - men hyling og sånt?

Hadde egentlig ikke noen gode forslag jeg. :aww:

Ja det kan være en del lyd i beaglen, men dette kommer helt an på hva du legger opp til selv. Her i hus er det kun lyd når han vil ut/inn fra båndet i hagen og da kun et enkelt bjeff eller to, eventuelt når leker/godbiter havner på steder han ikke kommer til. Da kan det komme frustrasjonsbjeff. Kan bli en del mer bjeffing når nabokatta spankulerer fint forbi rett utenfor rekkevidde da. :lol: Og ulingen til beaglen er bare helt fantastisk! Det må rett og slett bare oppleves, rareste ulingen jeg noen gang har hørt!

En bekjent av meg skal hente beaglevalp denne helgen. De ønsket seg også en familiehund som ikke skulle brukes til jakt. De hadde fått beskjed om det samme som deg av norske oppdrettere, at beagle i Norge ble avlet med jakt som formål og derfor ble for krevende for den gjennomsnittelige hundeeier-. I Danmark, derimot, finnes det oppdrettere av beagle som avler litt mindre heftige hunder. Husker ikke helt hvor de skulle ha fra, men kanskje verdt å undersøke litt om du har forelsket deg i rasen? :)

Uansett hvilket land du eventuelt velger å kjøpe fra ville jeg vært obs på innavls statestikken. Den kan være noe tett i rasen. Har selv en fra halvsøsken parring og har tatt opp spørsmål rundt dette på raseforumet og fikk da beskjed om at det ikke var uvanlig.

Traff på en Beagle eier her om dagen. Han hadde 2 stk som ikke ble brukt til jakt. Han kunne ikke slippe dem på tur, for visst dem fikk teften av no, så bare stakk de. Og kom ikke tilbake når de ble ropt på.. Men de virket som trivelige, snille, medgjørelige hunder

Vet også om en annen som hadde samme problemet, Altså at Beagelen bare stakk når den fikk sjangsen.

Så det lille inrykket jeg har av Beagelen er en hunderase som stikker når den får sjangsen :)

Men kan jo komme med raser. Jack Russel terrier? Lundehund? :P Kan lite om de rasene og, men de er søte :)

Beagler er skikkelige avstikkere ja! Utspekulerte bikkjer som har meget selektiv hørsel. Gidder de ikke så gidder de virkelig ikke helder. Min erfaring er at de også respondere mye bedre på mannestemmer en på kvinnfolk.

Ellers kan kanskje Dansk Svensk Gårdshund være noe for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ganske like preferanser med tanke på hund. Middels stor, enkel pels, fin turkamerat som kan gå løs og snuse litt rundt men ikke ute av syne. Har selv vurdert springer spaniel, men tanken på pelsstell byr meg litt for mye i mot...

Hjemme har vi to dachser og en kleiner munsterlender. Alle tre KAN slippes løs, men det betyr også at alt fokuset på turen blir rettet mot hundene. Man må passe på de konstant, og følge med at de er der de skal. Kommer det noen dyr, må man ha en super innkalling. Dachser er ikke de enkleste å lære lydighet, valget mellom pølsebiten din og rådyret blir ofte altfor enkelt for en jakthund... Beagle er avlet for å søke meget selvstendig, og selv om man kan komme over individ med lite jaktlyst får du ingen garanti om dette (selv om oppdretter påstår det). Og selv om enkelte fuglehund-raser kan være mer stasjonære enn en typisk vidtfarende engelsk setter, så ville jeg ikke satse så mye på det.

Så om du setter pris på å kikke på trær og fugler, eller ha en samtale med eventuelle tobeinte turvenner så ville jeg styrt unna en jakthund. Selv ville vi aldri hatt en jakthund dersom vi ikke skulle bruke den til jakt. Til det er det altfor mange andre raser som også infrir kravene til en koselig turkamerat og familievenn.

Har du vurdert en toller med lite faner eller labrador? Retrievere og spaniels er ikke så langt unna hverandre, så om du liker den ene kan det jo være du liker den andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ganske like preferanser med tanke på hund. Middels stor, enkel pels, fin turkamerat som kan gå løs og snuse litt rundt men ikke ute av syne. Har selv vurdert springer spaniel, men tanken på pelsstell byr meg litt for mye i mot...

Hjemme har vi to dachser og en kleiner munsterlender. Alle tre KAN slippes løs, men det betyr også at alt fokuset på turen blir rettet mot hundene. Man må passe på de konstant, og følge med at de er der de skal. Kommer det noen dyr, må man ha en super innkalling. Dachser er ikke de enkleste å lære lydighet, valget mellom pølsebiten din og rådyret blir ofte altfor enkelt for en jakthund... Beagle er avlet for å søke meget selvstendig, og selv om man kan komme over individ med lite jaktlyst får du ingen garanti om dette (selv om oppdretter påstår det). Og selv om enkelte fuglehund-raser kan være mer stasjonære enn en typisk vidtfarende engelsk setter, så ville jeg ikke satse så mye på det.

Så om du setter pris på å kikke på trær og fugler, eller ha en samtale med eventuelle tobeinte turvenner så ville jeg styrt unna en jakthund. Selv ville vi aldri hatt en jakthund dersom vi ikke skulle bruke den til jakt. Til det er det altfor mange andre raser som også infrir kravene til en koselig turkamerat og familievenn.

Har du vurdert en toller med lite faner eller labrador? Retrievere og spaniels er ikke så langt unna hverandre, så om du liker den ene kan det jo være du liker den andre?

Jeg tenker fortsatt, men ser jo kanskje at det enkleste og kanskje det beste for hundene (?)hadde vært en ny springer, de er jo bare helt fantastiske, ihvertfall er min det :twitch: Aldri langt unna på tur, på hjemvei dilter han i hælene. Eneste ulempen med han er at han ikke vil sitte så lenge i fanget og kose :D Har ingen store forhåpninger om at den skal være uinteressert i alt vi møter, jeg slipper ham stort sett når vi går turer med liten trafikk av dyr og mennesker. Han er helt grei på innkalling, men ikke nødvendigvis hvis en annen hund er i nærheten.

Tenkte kanskje cocker, for jeg vil gjerne ha en som er litt mindre og da jeg har en slank hannhund, som ikke spiser veldig mye, faktisk, så vil en ny hann springer sannsynligvis bli større. Men...de sier det er MER pelsstell på cocker'n! Stemmer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...