Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Synes ikke dalmatiner høres helt feil ut her jeg egentlig. Aktiv og familiekjær, er med på alt. Rå muskelkraft i skiløypa :-) De har ikke underull da, så på lange skiturer bør det nok pakkes med dekken/hvilepose til pausene. Null pelstell, og de blir på magisk vis rene av seg selv etter turer i gjørmehull. Endel røyting da, men det blir man vant med.

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den som inte har en whippet, får skylla sig själv (gammelt svensk jungelord).

En jakthund er ikke en jakthund. Det er veldig stor forskjell på jaktformene, og hvor selvstendig og langt unna fører hunden skal jobbe. En lundehund er f.eks. også en jakthund, men jeg har knapt oppl

Ja, hiver meg på Whippet. Skal selv skaffe en til snart.

Skrevet

Jeg synes du skal vurdere Drentsche patrijshond jeg :) Jeg henter min om seks uker fra Nederland, så inntil da har jeg null erfaring med rasen utover det jeg har lest (men det er mye! ;)) og de to eksemplarene jeg har møtt som bare var supertrivelige hunder.

Kan ihvertfall begrunne hvorfor jeg bestemte meg for den rasen.

Jeg har også en springer nemlig, og hun er verdens herligste på alle måter; glad i folk, aktiv ute og rolig inne, utrolig letttrent, allsidig, glad i vann, holder seg i nærheten og en drøss andre gode egenskaper. Men jeg ønsket en "springer-lignende rase" med mindre pelsstell og som er mindre utsatt for hudproblemer og/eller ørebetennelser. Jeg vurderte jakt-varianten også, men det blir fort for mye motor igjen - og dessuten er det gøy å kunne stille ut. Så etter mye research kom jeg frem til drenten.

Drentsche patrijshond er en gruppe 7 hund, men de holder seg i nærheten av eieren under jakt, er veldig sosiale med både folk og andre hunder og dyr, barnevennlige, letttrente, myke og allsidige. Naturligvis krever de endel mosjon, på lik linje med springeren omtrent. Det er også en veldig frisk rase. De er litt større en springeren, og ligner en litt større, kraftigere kleiner mûnsterlender. En god del drenter brukes til jakt, men mange er også vanlige (litt aktive) familiehunder. Ellers vet jeg om en i Norge som trener til å bli redningshund.

Som sagt så har jeg ikke rasen selv heelt enda, men hvis du er interessert kan jeg linke deg noen sider med mer informasjon om rasen :)

Den oppfatningen har jeg også av rasen, har vel møtt noen få individer av den også. Minner veldig om munsteren, bare et stort hakk roligere, kanskje minner den mer om grosser munsterlander.. Ihvertfall et godt alternativ til de mer jaktende i samme gruppe.

Skrevet

Jeg synes du skal vurdere Drentsche patrijshond jeg :) Jeg henter min om seks uker fra Nederland, så inntil da har jeg null erfaring med rasen utover det jeg har lest (men det er mye! ;)) og de to eksemplarene jeg har møtt som bare var supertrivelige hunder.

Kan ihvertfall begrunne hvorfor jeg bestemte meg for den rasen.

Jeg har også en springer nemlig, og hun er verdens herligste på alle måter; glad i folk, aktiv ute og rolig inne, utrolig letttrent, allsidig, glad i vann, holder seg i nærheten og en drøss andre gode egenskaper. Men jeg ønsket en "springer-lignende rase" med mindre pelsstell og som er mindre utsatt for hudproblemer og/eller ørebetennelser. Jeg vurderte jakt-varianten også, men det blir fort for mye motor igjen - og dessuten er det gøy å kunne stille ut. Så etter mye research kom jeg frem til drenten.

Drentsche patrijshond er en gruppe 7 hund, men de holder seg i nærheten av eieren under jakt, er veldig sosiale med både folk og andre hunder og dyr, barnevennlige, letttrente, myke og allsidige. Naturligvis krever de endel mosjon, på lik linje med springeren omtrent. Det er også en veldig frisk rase. De er litt større en springeren, og ligner en litt større, kraftigere kleiner mûnsterlender. En god del drenter brukes til jakt, men mange er også vanlige (litt aktive) familiehunder. Ellers vet jeg om en i Norge som trener til å bli redningshund.

Som sagt så har jeg ikke rasen selv heelt enda, men hvis du er interessert kan jeg linke deg noen sider med mer informasjon om rasen :)

Det hørtes ut som en flott rase :D

Skrevet

Har egentlig forelsket meg i beagle, men etter å ha vært i kontakt med flere oppdrettere ser det ut til at jeg bør styre unna denne ettersom jeg ikke driver jakt;(

En bekjent av meg skal hente beaglevalp denne helgen. De ønsket seg også en familiehund som ikke skulle brukes til jakt. De hadde fått beskjed om det samme som deg av norske oppdrettere, at beagle i Norge ble avlet med jakt som formål og derfor ble for krevende for den gjennomsnittelige hundeeier-. I Danmark, derimot, finnes det oppdrettere av beagle som avler litt mindre heftige hunder. Husker ikke helt hvor de skulle ha fra, men kanskje verdt å undersøke litt om du har forelsket deg i rasen? :)

Skrevet

Jeg synes du skal vurdere Drentsche patrijshond jeg :) Jeg henter min om seks uker fra Nederland, så inntil da har jeg null erfaring med rasen utover det jeg har lest (men det er mye! ;)) og de to eksemplarene jeg har møtt som bare var supertrivelige hunder.

Kan ihvertfall begrunne hvorfor jeg bestemte meg for den rasen.

Jeg har også en springer nemlig, og hun er verdens herligste på alle måter; glad i folk, aktiv ute og rolig inne, utrolig letttrent, allsidig, glad i vann, holder seg i nærheten og en drøss andre gode egenskaper. Men jeg ønsket en "springer-lignende rase" med mindre pelsstell og som er mindre utsatt for hudproblemer og/eller ørebetennelser. Jeg vurderte jakt-varianten også, men det blir fort for mye motor igjen - og dessuten er det gøy å kunne stille ut. Så etter mye research kom jeg frem til drenten.

Drentsche patrijshond er en gruppe 7 hund, men de holder seg i nærheten av eieren under jakt, er veldig sosiale med både folk og andre hunder og dyr, barnevennlige, letttrente, myke og allsidige. Naturligvis krever de endel mosjon, på lik linje med springeren omtrent. Det er også en veldig frisk rase. De er litt større en springeren, og ligner en litt større, kraftigere kleiner mûnsterlender. En god del drenter brukes til jakt, men mange er også vanlige (litt aktive) familiehunder. Ellers vet jeg om en i Norge som trener til å bli redningshund.

Som sagt så har jeg ikke rasen selv heelt enda, men hvis du er interessert kan jeg linke deg noen sider med mer informasjon om rasen :)

Ja takk, gjerne :twitch:

Skrevet

Ja, hiver meg på Whippet. Skal selv skaffe en til snart.

Off topic, men når kommer brodern til Hermes for å løpe lure coursing på østlandet da? Dere skal ikke ned neste helg?

Skrevet

Traff på en Beagle eier her om dagen. Han hadde 2 stk som ikke ble brukt til jakt. Han kunne ikke slippe dem på tur, for visst dem fikk teften av no, så bare stakk de. Og kom ikke tilbake når de ble ropt på.. Men de virket som trivelige, snille, medgjørelige hunder

Vet også om en annen som hadde samme problemet, Altså at Beagelen bare stakk når den fikk sjangsen.

Så det lille inrykket jeg har av Beagelen er en hunderase som stikker når den får sjangsen :)

Men kan jo komme med raser. Jack Russel terrier? Lundehund? :P Kan lite om de rasene og, men de er søte :)

Skrevet
Off topic, men når kommer brodern til Hermes for å løpe lure coursing på østlandet da? Dere skal ikke ned neste helg?

Siste LC trening var vi ikke på pga dåp og 2 siste treningene han har vært på løp han dårlig. Elendig vil jeg si. Vi må trene for å få han fokusert på å følge filla med noen rett-strekk, for han kutter svingene noe så ... Så nei, vi ser ingen vits i å dra dit nå.

Skrevet

Traff på en Beagle eier her om dagen. Han hadde 2 stk som ikke ble brukt til jakt. Han kunne ikke slippe dem på tur, for visst dem fikk teften av no, så bare stakk de. Og kom ikke tilbake når de ble ropt på.. Men de virket som trivelige, snille, medgjørelige hunder

Vet også om en annen som hadde samme problemet, Altså at Beagelen bare stakk når den fikk sjangsen.

Så det lille inrykket jeg har av Beagelen er en hunderase som stikker når den får sjangsen :)

Men kan jo komme med raser. Jack Russel terrier? Lundehund? :P Kan lite om de rasene og, men de er søte :)

Ja, det virker som det er litt typisk for beagle, at den stikker :( Det er jo en jakthund så her har du nok en hund du må ha i bånd hele tida, sies det, og det kan jeg ikke tenke meg! Det er ikke båndtvang i bymarka fra sept/okt og til april og da er springeren og jeg mye i marka og koser oss. Da blir det helt feil at den andre må gå i bånd...

Vet det avles med fokus på eksteriør, men det er ingen garanti for at den ikke får jaktegenskaper...søren, og :cry:

Sjekker litt rundt Jack Russell, utrolig artige hunder :D

Skrevet

Folk går da løse med jakthunder også? Skjønner ikke at det skal være så umulig.

Det heter som med alt annet, trening og oppdragelse. Munsterlanderen er ganske kjent for å stikke, egentlig ganske egenrådig rase til tider. Men jeg hadde Yaris løs fra dag en, og lærte han at det lønte seg å komme når jeg ropte.

  • Like 1
Skrevet

En jakthund er ikke en jakthund. Det er veldig stor forskjell på jaktformene, og hvor selvstendig og langt unna fører hunden skal jobbe. En lundehund er f.eks. også en jakthund, men jeg har knapt opplevd en rase som har mindre radius fra fører enn den. En mynde er også en jakthund, men de færreste mynder legger ut på lengre søk, deres jaktlyst blir som regel først trigget av synet av et potensielt bytte (og de gir seg ganske raskt når de skjønner at de ikke når byttet).

En beagle SKAL kunne legge ut på forholdsvis lange søk, og den skal ikke gi seg så lett. Det meste er sikkert mulig, men hvis en ikke skal bruke hunden til jakt, og vil ha hunden sin løs en del, så er det faktisk et godt råd å styre unna beagle. Om en da ikke har spesiell interesse for å trene innkalling. Det kan det jo hende noen har.

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns det blir helt feil å lete etter en utypisk representant for en rase for at den skal passe til dere. Det er sånn alle rasene blir fullstendig ødelagt av at de avles ned i gemytt, bort med instinkter som er nødvendige for det de skal brukes til og bare fokus på at de skal være enkle og pene. Det finnes nok raser som er enkle og pene, hvorfor skal man ødelegge de rasene som fortsatt er brukbare også? Da må man heller se etter raser som passer bedre som helthet. Beagle er en jakthund. Da er det feil å lete etter en som ikke har jaktlyst. Måten disse jakter på fører også til at man får hunder som beveger seg langt fra eiern (lengre enn f.eks. stående fuglehunder). Å lære dem å komme på innkalling er selvfølgelig ikke umulig med rett trening. Men å lære den å holde seg så nær at du kan se den hele tida, det er vanskeligere fordi det går tvers i mot alt den er avla for og instinktene forteller den.

Hva med pincher, hvis du finner en med bra gemytt?

Skrevet

Jeg syns det blir helt feil å lete etter en utypisk representant for en rase for at den skal passe til dere. Det er sånn alle rasene blir fullstendig ødelagt av at de avles ned i gemytt, bort med instinkter som er nødvendige for det de skal brukes til og bare fokus på at de skal være enkle og pene. Det finnes nok raser som er enkle og pene, hvorfor skal man ødelegge de rasene som fortsatt er brukbare også? Da må man heller se etter raser som passer bedre som helthet. Beagle er en jakthund. Da er det feil å lete etter en som ikke har jaktlyst. Måten disse jakter på fører også til at man får hunder som beveger seg langt fra eiern (lengre enn f.eks. stående fuglehunder). Å lære dem å komme på innkalling er selvfølgelig ikke umulig med rett trening. Men å lære den å holde seg så nær at du kan se den hele tida, det er vanskeligere fordi det går tvers i mot alt den er avla for og instinktene forteller den.

Hva med pincher, hvis du finner en med bra gemytt?

Er helt enig med deg og det er slike ting jeg finner ut med hjelp fra dette nettstedet og ved å kontakte en del oppdrettere, som jeg har gjort. Jeg ville bare sjekke ut alle sidene og spørsmål ved oppdrett av beagle og JRT. Jeg ønsker ikke å ødelegge raseegenskaper ved å provosere fram avarter og det gjør jeg vel ikke heller, har ikke tenkt å gå igang selv, liksom. Når jeg går igang med noe gjør jeg det 100% eller jeg lar det være. Jeg aksepterer fullt ut at beagle sannsynligvis ikke er hunden for oss, men nå kan jeg forhåpentlig sette strek og se fremover i visshet om at jeg har sjekket ut det jeg kan om dette.

Dette blir sikkert et langtidsprosjekt, men det er det verdt! Kan ikke tenke meg en verre situasjon i denne sammenhengen enn at vi blir frustrerte eiere og det som verre er; en ulykkelig hund.

  • Like 1
Skrevet

Som nevnt tidligere, har du sett på drentsche patrijshond? Høres sånn ut som noe for dere!

Jepp, har fått tilsendt stoff om rasen fra hundeeier herfra;) Ligner utrolig på min springer, men uten særlig pelsstell, tydeligvis :D

Kanskje litt stor...kunne ideelt sett ha tenkt meg en som litt mindre enn springeren, men en får kanskje ikke "alt i en pakke", så jeg grubler videre :twitch:

Skrevet

Sånn sett i lys av at du er fornøyd med springer på mange måter så ville jeg tenkt det som mest

logisk å velge en rase med liknende egenskaper. Raser som JRT, beagle osv er svært ulike springer såvidt meg bekjent. Sånn sett ville i alle fall jeg ha firt på størrelseskravene, med mindre du faktisk vil ha noe helt annet enn springer :)

Jeg kan bare snakke for meg selv. Men jeg har to ulike raser, og ser tydelig typeforskjell og raseforskjell på de to. De har ikke skikkelig kjemi liksom. De bor sammen, er gode venner og leker i ny og ne. Men er de med individer som er mer like dem selv blomstrer de virkelig. Så her i huset blir det å holde seg til enn viss type hunder fremover kjenner jeg :)

Skrevet

Sånn sett i lys av at du er fornøyd med springer på mange måter så ville jeg tenkt det som mest

logisk å velge en rase med liknende egenskaper. Raser som JRT, beagle osv er svært ulike springer såvidt meg bekjent. Sånn sett ville i alle fall jeg ha firt på størrelseskravene, med mindre du faktisk vil ha noe helt annet enn springer :)

Jeg kan bare snakke for meg selv. Men jeg har to ulike raser, og ser tydelig typeforskjell og raseforskjell på de to. De har ikke skikkelig kjemi liksom. De bor sammen, er gode venner og leker i ny og ne. Men er de med individer som er mer like dem selv blomstrer de virkelig. Så her i huset blir det å holde seg til enn viss type hunder fremover kjenner jeg :)

Interessant...

Jeg tenkte kanskje at en rolig springer og en litt kvikkere f.eks. JRT ville utfylle hverandre, finne i den andre det den ikke hadde selv o.s.v., men det fungerer kanskje ikke sånn, i så fall kanskje tilfeldig..?

Kjenner fatisk en familie som har en schäfer og en springer og der er det også sånn at de tåler hverandre, men that's it.

Dette blir ikke enkelt...flere som har gode/dårlige erfaringer med forskjellige raser?

Skrevet

Jeg har hatt dobermann og engelsk setter. Dobermannen hadde en intimsone på 1 km, setteren en intimsone på -1 mm :P De var ikke gode venner. De kunne leke innimellom, men siden dobermannen glefset til setteren bare han så på henne noen ganger, så ble det ikke et nært forhold. Hun hadde forsåvidt ingen hun ble "venn" med, så det kan likesågodt ha vært individet og ikke raseforskjellene :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...