Gå til innhold
Hundesonen.no

Hubba Bubba's Qarl Berner - "Baste"


Tine Brubak Jahren
 Share

Recommended Posts

Baste er en Berner Sennenhund som var sistemann ut til å bli født i kullet på 6 valper som bestod utelukkende av hanner. For oss som hadde bestemt oss for hannhund var det jo strålende å ha så mange valper å velge mellom selv om oppdretter selvsagt hadde ønsket seg noen tisper også stakkar :)

Jeg har hatt en Berner tidligere, for mange år siden mens jeg fortsatt bodde hjemme, men han hadde dessverre mye helseplager og måtte avlives tidlig. Så da familien bestemte seg for å gå til anskaffelse av hund var det ikke selvsagt at det skulle bli den rasen igjen, brent barn osv.

I familien er det jeg som har den største interessen for (og dermed også mest kunnskaper om) hund, så valg av rase og oppdretter ble i all hovedsak overlatt til meg selv om de andre også fikk ha meninger såklart :)

For meg har det alltid vært de store rasene som har vakt mest begeistring og beundring så alle hunder under labradorstørrelse ble umiddelbart diskvalifisert. En annen fordel med de store hundene er det forholdsvis lave aktivitetsnivået og godslige lynnet. Baste skal være med meg mye på jobb og komme i kontakt med mange hunder og folk i løpet av dagen så en propellhund eller en hund med utpreget vaktinstinkt ville vært håpløst.

Jeg har alltid sagt at jeg en eller annen gang i livet skal ha en sort Nuffehann som skal hete Pluto så Nuffer, men også Leonbergere, Samojeder, Golden og flere andre ble vurdert, men jo mer jeg så på de forskjellige rasene jo mere kjente jeg at jeg ønsket meg en Berner.

I følge mannen var også Berneren "heeelt klart den fineste" så da var i grunnen saken avgjort.

Berner skal bli! :thumbsup:

(Mens vi ventet på å få Baste laget jeg denne tråden

http://hundesonen.no...te-vente-traad/ )

Det var viktig for meg å gjøre det jeg kunne på forhånd for å få en sunn og frisk hund. Det finnes ingen garantier i livet, men jeg ville forsikre meg om at hunden kom fra gode linjer med friske slektninger som har oppnådd høy levealder. Jeg liker godt begge foreldrene til Baste, de er store, friske hunder med "godt hue" begge to, og det er mange gamle Bernere på begge sider. HD/AA ser også bra ut.

I kullet til Baste var fire av valpene veldig likt tegnet, mens to skilte seg mer ut.

Rent utseendemessig liker jeg best de tegningene som er "midt i mellom", ikke for mye hvitt i ansiktet, og ikke for lite. Sokker og sånt er ikke så nøye, men ansiktet blir jo på en måte litt av personligheten også så LITT viktig er det jo hvordan valpen ser ut.

Jeg hadde uansett ikke valgt den som var penest tegnet hvis han hadde vist seg å være en sånn turbovariant eller "unnskyld-at-jeg-er-til-jeg-stiller-meg-her-bak-gardina-så-lenge". Utseendet venner seg man til og ens egen er verdens vakreste uansett ;)

Det var ikke så lett å velge valp for de var jo så innmari fine alle sammen, og det var veldig lite forskjell i adferden deres. Baste pekte seg likevel ut som den som var litt mer avslappa og rolig.

Leken, nysgjerrig, tillitsfull og kosete men ikke den som kastet seg først ut i nye utfordringer. Når han i tillegg var stor med og fin med godt hode, var uten haleknekk eller andre ting var han det naturlige valget. Heldigvis fikk vi lov av oppdretter å velge han, forutsatt at vi stiller han ut så han kan bli vurdert.

Jeg kommer ikke til å bruke veldig mye tid på utstillinger,det har jeg ikke tid til med alt annet jeg driver med, men hvis han skulle gjøre det bra i ringen kan oppdretter låne han og stille han ut selv hvis hun vil selvsagt, det hadde bare vært gøy!

Men først og fremst skal Baste være en familiehund, en som drar oss opp av sofaen og ut på tur! Han skal få trekke pulk på hytta å fjellet, trekke unger og varer på museet jeg jobber og få være masse ute i skogen og sammen med oss stort sett hele tiden. Og så skal vi kose! Masse! :heart:

Bilder i kronologisk rekkefølge kommer!

(Elsker å se på bilder andre legger ut av hundene sine, så da må jeg jo bidra jeg og ;) )

post-11333-0-75856800-1346245969_thumb.j

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: For en nydelig valp!! De små lubbne beina og den fluffy pelsen er jo grenseløst søte!

Du skriver så fint, det er veldig gøy å lese. Blir spennede å følge med på hvordan Baste utvikler seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: For en nydelig valp! De små lubbne beina og den fluffy pelsen er jo grenseløst søte!

Du skriver så fint, det er veldig gøy å lese. Blir spennede å følge med på hvordan Baste utvikler seg :)

Takk for det - og hyggelig at lille pelsdotten interesserer flere enn meg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med ham, sover'n på natta og tisser der han skal? :D

Nja, både og ;)

Når jeg tar han ut og ber han tisse gjør han som han får beskjed om i 9 av 10 tilfeller, bæsjing foregår hovedsaklig ute (med mindre han må i løpet av natta) så det er ikke noe problem. På dagtid går han ut i hagen og tisser og bæsjer på eget initiativ dersom verandadøra er åpen, han er kjempeflink! :thumbs:

Han sover mer eller mindre hele natta nå, men han er oppe og tisser litt for det er gjerne et par-tre dammer på gulvet om morgenen når vi står opp, men det gjør han helt uten å si i fra til oss, vi har døra til soverommet åpen så jeg hadde hørt han hvis han pep.

Han piper bare i 30 sekunder akkurat når vi legger oss (er ikke skikkelig piping heller, mer sånn klynke-nøffe-grynting han driver med før han legger seg til å sove ) og så hører vi ikke mere fra han før morgenen hvor han møter oss blid og glad for å se oss :)

Det er godt mulig det er urinveisinfeksjonen han har som gjør at han ikke greier å holde seg om natta, jeg vet ikke.

(dvs jeg håper det er UVI, han har, det er fortsatt blod i urinen innimellom etter to dagers penicillinkur så jeg begynner å tenke at det kanskje er noe annet :( Hvis jeg fortsatt ser blod i urinen i morgen stikker jeg ned med en prøve til veterinæren så de får undersøkt litt nøyere. Han er heldigvis i helt fin form, viser ingen tegn til smerte eller sykdom, spiser og drikker godt og koser, leker og styrer helt som han skal.)

Ellers er vi godt i gang med sosialisering og miljøtrening, og han tar alle nye utfordringer (bortsett fra bilkjøring) på strak arm.

Han får veldig små doser av alt vi gjør og jeg legger inn god tid til soving og ro før og etter hver "ekspedisjon" , men han har jo rukket å være med på litt forskjellig i de fem dagene han har vært hos oss:

- Kjørt bil flere ganger

- Gått i bånd

- Vært på besøk hos svigerforeldrene mine i nabohuset

- Hilst på naboens Risenschnauzer-hann

- Vært med på jobben

- Vært hos dyrlegen

- Blitt passet av venner og familie

- Dusjet

- Hilst på barn og voksne både hjemme og andre steder

- Vært alene hjemme i 30 minutter

Kjenner det er litt lettere nå som vi begynner å kjenne hverandre litt, det er lettere å tolke hva han vil og han skjønner bedre hva jeg vil og det er fastere rammer rundt spising, soving- og våkentid.

Han er utrolig grei å ha med å gjøre, han labber etter meg uansett hvor vi er hen (bortsett fra hjemme, da kan han pusle og leke litt på egenhånd) og passer på å ha kontroll på hvor jeg befinner meg, men er tillitsfull og koser og leker med nye folk han møter. I og med at vi valgte den mest tilbaketrukne valpen hadde jeg et lite fnugg av frykt for at han skulle være litt engstelig av seg men det er han heldigvis ikke. Det eneste han har vært litt skeptisk til så langt er fotballen til yngstesønnen vår, den fikk litt kjeft og advarsler her en dag. Tjihi :)

Nå har han kollapset ved bena mine her, tydelig fornøyd med at jeg endelig satt meg ned så han kunne falle til ro.

Lille raringen min :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk & takk! :)

Vi har feiret 9-ukersdagen til Baste med vår første skogstur! :)

Ble ikke lange turen, bare 15 min eller deromkring. Han blir fort varm på dager som denne så det blir små porsjoner.

Han er så utrolig lett å gå med!

Han holder seg nært inntil meg nesten hele tiden, tar bare små avstikkere ut til sidene for å snuse, men er stort sett veldig fokusert på meg. Sånn er han uansett om jeg har han i bånd eller om han går fri.

Håper dette er noe han har tenkt å fortsette med i voksen alder også :)

Møtte forresten to spinnville boxere på turen, kjære vene for en oppførsel på de bikkjene!

Ikke aggressive forsåvidt, men løp som idioter, hoppet og var helt uten styring, klin tulling begge to.

Jeg har hatt Baste løs begge gangene han har møtt voksne hunder (som jeg kjenner fra før) da jeg har tro på at de best finner ut av denne hilsingen selv uten at vi eiere blander oss så veldig, men i dag holdt jeg han på armen, det ble bare altfor voldsomt.

Men, men.. da har han fått lære seg det og, at ikke alle andre hunder er like kule som Sheriff og Walter (dalmatineren til en kompis som kom på playdate til oss i går :) )

I går kveld hadde vi masse besøk, det er også noe han må bli vant med. VI har veldig ofte besøk av venner og deres barn i helgene så det er viktig at han greier å roe seg og slappe av selv om det er mye som skjer, at det ikke er noen big deal at det kommer og går store og små folk her hjemme. Det gikk kjempefint, så ikke ut til å bli noe stresset av det og lot seg ubeskjedent skamroses og niii-koses av alle som ville.

For en utrolig bra hund vi har fått oss! :blissysmile:

Forøvrig ikke mer blod i urinen hans, og det ser ut til at magen hans tåler antibiotikaen greit.

Jeej! :thumbs:

Bilder fra turen vår i dag:

post-11333-0-98932600-1346507831_thumb.j

post-11333-0-84244000-1346508511_thumb.j

post-11333-0-41624000-1346508538_thumb.j

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...