Gå til innhold
Hundesonen.no

Hubba Bubba's Qarl Berner - "Baste"


Tine Brubak Jahren
 Share

Recommended Posts

Baste er en Berner Sennenhund som var sistemann ut til å bli født i kullet på 6 valper som bestod utelukkende av hanner. For oss som hadde bestemt oss for hannhund var det jo strålende å ha så mange valper å velge mellom selv om oppdretter selvsagt hadde ønsket seg noen tisper også stakkar :)

Jeg har hatt en Berner tidligere, for mange år siden mens jeg fortsatt bodde hjemme, men han hadde dessverre mye helseplager og måtte avlives tidlig. Så da familien bestemte seg for å gå til anskaffelse av hund var det ikke selvsagt at det skulle bli den rasen igjen, brent barn osv.

I familien er det jeg som har den største interessen for (og dermed også mest kunnskaper om) hund, så valg av rase og oppdretter ble i all hovedsak overlatt til meg selv om de andre også fikk ha meninger såklart :)

For meg har det alltid vært de store rasene som har vakt mest begeistring og beundring så alle hunder under labradorstørrelse ble umiddelbart diskvalifisert. En annen fordel med de store hundene er det forholdsvis lave aktivitetsnivået og godslige lynnet. Baste skal være med meg mye på jobb og komme i kontakt med mange hunder og folk i løpet av dagen så en propellhund eller en hund med utpreget vaktinstinkt ville vært håpløst.

Jeg har alltid sagt at jeg en eller annen gang i livet skal ha en sort Nuffehann som skal hete Pluto så Nuffer, men også Leonbergere, Samojeder, Golden og flere andre ble vurdert, men jo mer jeg så på de forskjellige rasene jo mere kjente jeg at jeg ønsket meg en Berner.

I følge mannen var også Berneren "heeelt klart den fineste" så da var i grunnen saken avgjort.

Berner skal bli! :thumbsup:

(Mens vi ventet på å få Baste laget jeg denne tråden

http://hundesonen.no...te-vente-traad/ )

Det var viktig for meg å gjøre det jeg kunne på forhånd for å få en sunn og frisk hund. Det finnes ingen garantier i livet, men jeg ville forsikre meg om at hunden kom fra gode linjer med friske slektninger som har oppnådd høy levealder. Jeg liker godt begge foreldrene til Baste, de er store, friske hunder med "godt hue" begge to, og det er mange gamle Bernere på begge sider. HD/AA ser også bra ut.

I kullet til Baste var fire av valpene veldig likt tegnet, mens to skilte seg mer ut.

Rent utseendemessig liker jeg best de tegningene som er "midt i mellom", ikke for mye hvitt i ansiktet, og ikke for lite. Sokker og sånt er ikke så nøye, men ansiktet blir jo på en måte litt av personligheten også så LITT viktig er det jo hvordan valpen ser ut.

Jeg hadde uansett ikke valgt den som var penest tegnet hvis han hadde vist seg å være en sånn turbovariant eller "unnskyld-at-jeg-er-til-jeg-stiller-meg-her-bak-gardina-så-lenge". Utseendet venner seg man til og ens egen er verdens vakreste uansett ;)

Det var ikke så lett å velge valp for de var jo så innmari fine alle sammen, og det var veldig lite forskjell i adferden deres. Baste pekte seg likevel ut som den som var litt mer avslappa og rolig.

Leken, nysgjerrig, tillitsfull og kosete men ikke den som kastet seg først ut i nye utfordringer. Når han i tillegg var stor med og fin med godt hode, var uten haleknekk eller andre ting var han det naturlige valget. Heldigvis fikk vi lov av oppdretter å velge han, forutsatt at vi stiller han ut så han kan bli vurdert.

Jeg kommer ikke til å bruke veldig mye tid på utstillinger,det har jeg ikke tid til med alt annet jeg driver med, men hvis han skulle gjøre det bra i ringen kan oppdretter låne han og stille han ut selv hvis hun vil selvsagt, det hadde bare vært gøy!

Men først og fremst skal Baste være en familiehund, en som drar oss opp av sofaen og ut på tur! Han skal få trekke pulk på hytta å fjellet, trekke unger og varer på museet jeg jobber og få være masse ute i skogen og sammen med oss stort sett hele tiden. Og så skal vi kose! Masse! :heart:

Bilder i kronologisk rekkefølge kommer!

(Elsker å se på bilder andre legger ut av hundene sine, så da må jeg jo bidra jeg og ;) )

post-11333-0-75856800-1346245969_thumb.j

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: For en nydelig valp!! De små lubbne beina og den fluffy pelsen er jo grenseløst søte!

Du skriver så fint, det er veldig gøy å lese. Blir spennede å følge med på hvordan Baste utvikler seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:wub: For en nydelig valp! De små lubbne beina og den fluffy pelsen er jo grenseløst søte!

Du skriver så fint, det er veldig gøy å lese. Blir spennede å følge med på hvordan Baste utvikler seg :)

Takk for det - og hyggelig at lille pelsdotten interesserer flere enn meg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med ham, sover'n på natta og tisser der han skal? :D

Nja, både og ;)

Når jeg tar han ut og ber han tisse gjør han som han får beskjed om i 9 av 10 tilfeller, bæsjing foregår hovedsaklig ute (med mindre han må i løpet av natta) så det er ikke noe problem. På dagtid går han ut i hagen og tisser og bæsjer på eget initiativ dersom verandadøra er åpen, han er kjempeflink! :thumbs:

Han sover mer eller mindre hele natta nå, men han er oppe og tisser litt for det er gjerne et par-tre dammer på gulvet om morgenen når vi står opp, men det gjør han helt uten å si i fra til oss, vi har døra til soverommet åpen så jeg hadde hørt han hvis han pep.

Han piper bare i 30 sekunder akkurat når vi legger oss (er ikke skikkelig piping heller, mer sånn klynke-nøffe-grynting han driver med før han legger seg til å sove ) og så hører vi ikke mere fra han før morgenen hvor han møter oss blid og glad for å se oss :)

Det er godt mulig det er urinveisinfeksjonen han har som gjør at han ikke greier å holde seg om natta, jeg vet ikke.

(dvs jeg håper det er UVI, han har, det er fortsatt blod i urinen innimellom etter to dagers penicillinkur så jeg begynner å tenke at det kanskje er noe annet :( Hvis jeg fortsatt ser blod i urinen i morgen stikker jeg ned med en prøve til veterinæren så de får undersøkt litt nøyere. Han er heldigvis i helt fin form, viser ingen tegn til smerte eller sykdom, spiser og drikker godt og koser, leker og styrer helt som han skal.)

Ellers er vi godt i gang med sosialisering og miljøtrening, og han tar alle nye utfordringer (bortsett fra bilkjøring) på strak arm.

Han får veldig små doser av alt vi gjør og jeg legger inn god tid til soving og ro før og etter hver "ekspedisjon" , men han har jo rukket å være med på litt forskjellig i de fem dagene han har vært hos oss:

- Kjørt bil flere ganger

- Gått i bånd

- Vært på besøk hos svigerforeldrene mine i nabohuset

- Hilst på naboens Risenschnauzer-hann

- Vært med på jobben

- Vært hos dyrlegen

- Blitt passet av venner og familie

- Dusjet

- Hilst på barn og voksne både hjemme og andre steder

- Vært alene hjemme i 30 minutter

Kjenner det er litt lettere nå som vi begynner å kjenne hverandre litt, det er lettere å tolke hva han vil og han skjønner bedre hva jeg vil og det er fastere rammer rundt spising, soving- og våkentid.

Han er utrolig grei å ha med å gjøre, han labber etter meg uansett hvor vi er hen (bortsett fra hjemme, da kan han pusle og leke litt på egenhånd) og passer på å ha kontroll på hvor jeg befinner meg, men er tillitsfull og koser og leker med nye folk han møter. I og med at vi valgte den mest tilbaketrukne valpen hadde jeg et lite fnugg av frykt for at han skulle være litt engstelig av seg men det er han heldigvis ikke. Det eneste han har vært litt skeptisk til så langt er fotballen til yngstesønnen vår, den fikk litt kjeft og advarsler her en dag. Tjihi :)

Nå har han kollapset ved bena mine her, tydelig fornøyd med at jeg endelig satt meg ned så han kunne falle til ro.

Lille raringen min :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk & takk! :)

Vi har feiret 9-ukersdagen til Baste med vår første skogstur! :)

Ble ikke lange turen, bare 15 min eller deromkring. Han blir fort varm på dager som denne så det blir små porsjoner.

Han er så utrolig lett å gå med!

Han holder seg nært inntil meg nesten hele tiden, tar bare små avstikkere ut til sidene for å snuse, men er stort sett veldig fokusert på meg. Sånn er han uansett om jeg har han i bånd eller om han går fri.

Håper dette er noe han har tenkt å fortsette med i voksen alder også :)

Møtte forresten to spinnville boxere på turen, kjære vene for en oppførsel på de bikkjene!

Ikke aggressive forsåvidt, men løp som idioter, hoppet og var helt uten styring, klin tulling begge to.

Jeg har hatt Baste løs begge gangene han har møtt voksne hunder (som jeg kjenner fra før) da jeg har tro på at de best finner ut av denne hilsingen selv uten at vi eiere blander oss så veldig, men i dag holdt jeg han på armen, det ble bare altfor voldsomt.

Men, men.. da har han fått lære seg det og, at ikke alle andre hunder er like kule som Sheriff og Walter (dalmatineren til en kompis som kom på playdate til oss i går :) )

I går kveld hadde vi masse besøk, det er også noe han må bli vant med. VI har veldig ofte besøk av venner og deres barn i helgene så det er viktig at han greier å roe seg og slappe av selv om det er mye som skjer, at det ikke er noen big deal at det kommer og går store og små folk her hjemme. Det gikk kjempefint, så ikke ut til å bli noe stresset av det og lot seg ubeskjedent skamroses og niii-koses av alle som ville.

For en utrolig bra hund vi har fått oss! :blissysmile:

Forøvrig ikke mer blod i urinen hans, og det ser ut til at magen hans tåler antibiotikaen greit.

Jeej! :thumbs:

Bilder fra turen vår i dag:

post-11333-0-98932600-1346507831_thumb.j

post-11333-0-84244000-1346508511_thumb.j

post-11333-0-41624000-1346508538_thumb.j

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...