Gå til innhold
Hundesonen.no

vi har hentet yatzie!


Guest atiram
 Share

Recommended Posts

eller, vi hentet henne fredag den 17, så har hatt henne ei lita stund nå.

Og til nå har hun vært så nær en drømmevalp som hun kan bli=)

Jeg dro til gardemoen å hentet henne. Måtte vente lenge på returfly, tror vi var på flyplassen i 5 timer.

ordnet oss et lite rede nede i hallen utenfor toalettene, go det gikk helt greit.

ikke noe piping eller hyling. hun kravlet bare rett opp i fanget, og så var jeg hennes.

innsjekk og flytur gikk som en drøm. hun sov både gjennom sikkerhetskontroll letting og landing=)

Hun har blitt en skikkelig mammadalt, alt fra dag en var jeg favoritten. minimalt med uhell inne. hun tisset i senga ei natt, men vi hadde ordnet med en søppelpose under noen handduker, og jammen hadde hun ikke gått på disse for å tisse! Her er Yatzien som vet hva hun skal gjøre.

Ellers tisser hun ute hver gang vi tar henne ut. ser ut som at hun har skjønt at det er nøkkelen for å komme inn igjen. nå må vi bare få henne til å skjønne at tissing Kun skal gjøres ute.

Hun holder seg stort sett nært når vi er ute. Har gått små turer 5- 10 minutter med henne 3-4 ganger. Prøver å ta henne alene på disse turene, slik at hun skal lære seg å bli selvstendig, og ikke bare dilte etter de andre hundene. Hun er også utrolig flink til å gå i bånd.

den første gangen var det litt skummelt, men nå får hun valperaptuser og raser rundt når vi går=)

hun og maja er blitt gode venner. Mocca er litt avvendtede ennå. hun bryr seg ikke noe om valpen, og tar heller ikke kontakt med henne.

Hun har også fått hilde på hyskyen og laikaen, og dette gikk kjempebra. Huskyen har v'rt veldig flink med henne, og Ytzie synes det er stas å få lukte på dem. Laikaen tør vi ikke ha løs med dachsene, da hun er fæl til å bølle, og skal yppe hele tiden.

i dag ble hun stukket av ei lita veps inne. stakkaren, men det ser ut til å gå bra. vi har også vært på blåbærtur. Det var litt for vått i lyngen for hennes smak, så hun krøp opp på ryggen min og inn i hettegenseren. så jeg laget likesågodt en "kengumage" hun kunne ligge å sove i. Knøt et skjerf rundt hofta, og så fikk hun sove inni jakken- da ble hun fornøyd.

har også fått knipset endel bilder- så for de som har lyst kan dere se dem på www.myobu.blogg.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp- enig med du!

Hadde ikke hatt henne i armene mer enn 15 skunder før jeg ble stoppet av den første personen som skulle beundre henne. på flyplassen var det sikker 40-50 stk som kom å skulle prate når de så henne, og et uttall av akkinger og åhhinger fra folk som gikk forbi=)

Hun har helt fantastisk flotte tegninger. Oppdretter tror hun blir kanin, hun er en god del mindre enn resten av kullet.

Hun har fantastisk flott språk, og er nysgjerrig. Veldig flink til å møte nye folk. Av de valpene jeg har møtt opp gjennom årene tror jeg nok Yatzie er den som peker seg ut aller mest positivt i henhold til lynne og personlighet.

oppdretter har to sjokolademerle hannvalper igjen fra kullet=) så for de av dere som er på utkikk etter langhår dvergdachs kan jeg ikke annet enn å anbefale henne på det aller varmeste! hun har gjort en kjempejobb med frøkna mi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun er nok ikke red merle, men sjokolade- eller brun/ tan merle om du vil.

røde merler på dachs ser man for de meste kun på dem når de er valper, siden så mørkner de veldig mye etterhvert som de blir eldre. I voksen alder går røde merler gjerne for å være vanlig rød dachs. så viktig å få registrert dem på rett farge/ mønster som små.

brun merle, og blå merle derimot mørkner ikke i like stor grad=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, red merle aussie er jo strengt talt ikke rød, da røde hunder har sort snute ;). På aussie er også skjokolade/lever mer korrekt... Men siden vi bruker 'red merle' som sleng uttrykk på fargen på aussie, så blir det liksom lett å overføre slengutrykket på fargen over til andre raser.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kan jeg godt skjønne=)

men siden dachs kommeri så utrolig mange fargevarianter, så er det greit å skille litt på de. vi har jo rød merle, brun merle, blå merle , merler med brindle og hele den pakka, men vet ikke om de siste er godkjente i norge. og er du ute etter en brun merle, men spør om en rød, da kan man ende opp litt overrasket. er det mange varianter på aussie? vil tro dere har blå merle også, men har ikke satt meg så veldig inn i rasen.

IreneN- takk takk. dette blir den siste hunden vi skal ha på ei god stund nå. Hun var virkelig verdt å vente på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det kan jeg godt skjønne=)

men siden dachs kommeri så utrolig mange fargevarianter, så er det greit å skille litt på de. vi har jo rød merle, brun merle, blå merle , merler med brindle og hele den pakka, men vet ikke om de siste er godkjente i norge. og er du ute etter en brun merle, men spør om en rød, da kan man ende opp litt overrasket. er det mange varianter på aussie? vil tro dere har blå merle også, men har ikke satt meg så veldig inn i rasen.

IreneN- takk takk. dette blir den siste hunden vi skal ha på ei god stund nå. Hun var virkelig verdt å vente på.

Interessant! :D

Hos aussien (igjen), så er alle merler i rødfarger (dvs. også de mørke og de som ser mer brune enn røde ut) red merle. Nyansen har liksom ingenting å si. Samme med blå, de kan være helt lyse og "grå" til å være veldig mørke og se sorte eller blåsvarte ut, og er da bare blue merle. :)

Hvor mange godkjente farger har egentlig dachsen da? :o I og med at jeg synes aussien har evig mange nok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i norge er vel alle helfarger med tan godkjente. der har vi brun og sort tror jeg.

hel rød er jo en klassiker, og cream er vel godkjent her. helt sorte uten tan er ikke godkjent.

så er det merlene, de er godkjente. men dobbel merle styrer man unna pga. alle helseplagene. vet ikke om dobbel merle er en godkjent farge her.

brindle kan vel også forekomme på langhårede, men er vanskelige å se tror jeg.

på strihårene er vel viltfarge også tillatt.

så har man jo alle de andre variantene overseas. fawn, piebald, wheaten, blue tan, sable (tror sable også er godkjent i norge)

er så mange at jeg ikke har oversikt over de alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...