Gå til innhold
Hundesonen.no

Working Kelpie, godkjent regrase? (+ tileggsspørsmål)


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid tenkt at australsk kelpie var den godkjente rasen man fikk reg i NKK osv, at dette var den vanlige kelpien osv :) Men nå var jeg inne på dogweb, skulle undersøke litt og på listen du kan krysse av raser på stod det sannelig Working Kelpie? Er den godkjent i NKK? :)

Hvor stor forskjell er det egentlig? Australsk kelpie er vell også en god brukshund så hvorfor delte linjer?

Et tileggsspørsmål, når man sjekker linjer og slikt på kelpie på dogweb, hva skal man se etter? :) Hvordan finne frem til smuss på linjene? osv? :)

Takker for svar :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WK blir registrert verden over. Den har vært delt i Australia siden 1967.

WK har ingen rasestandar og du kan dermed ikke stille den og heller ikke oppnå tittler i Norge.

Ellers sier artikkelen der det meste. Masse er smak og behag, men erfaringsmessig så er det mye gjeting i WK og jeg syns jeg ser mer låsinger/smyg i lydigheten enn jeg ser på BC.

Både WK og AK må du være nøye med foreldre med mentalitet og resultater om du vil ha en hund som skal brukes til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

jeg trodde ikke Working Kelpie ble registrert i NKK jeg, vet ikke hvorfor jeg tenkte det men jeg har hele tiden trodd det :) Men om det er umulig å få en gulsløyfe på den så er det jo dårlig deal med tanke på LPchampionat o.l da? hehe.

Og jeg har selvsagt tenkt å være brånøye med gemytt, helse og mentalitet i mitt valg. Tror valget blir Australsk Kelpie og ikke working kelpie, synes det er kjempevanskelig å finne ut hva som ligger på linjene, hva jeg skal se etter o.l. Jeg prøver å gå bakover på stamtavla på dogweb og hunddata, ser at de er teste for sykdommer der. men så er det å finne ut om det ligger noe annet på linjene som ikke er informert på dogweb og om det er gemytt/mentalitets-problemer på linjene og slikt :) Det er rett og slett kjempevanskelig å finne frem når det er snakk om en ny rase synes jeg, det er jo først etter jeg fikk dalmatiner at jeg føler jeg nå kjenner til mye mer og å velge en ny dalmis nå så vet jeg akkurat hvor jeg ville hatt fra. Skulle hatt en kelpiementor *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ser på WK så vil jeg anbefale å følge med i Sverige. Svært få WK blir testet helse på i Norge, og da gjerne bare de få som går i avl. Det er også mange kull som du aldri får papirer på (og som selges som AK), de har litt samme problematikken i Norge som på BC. "Jeg må ha en ny gjeterhund" --> parrer de to hundene man har, men blir ikke godkjent for registrering pga mangler osv osv.

I Sverige er det mer utbredt og enklere å finne resultater generellt, og flere med WK MH tester.

Om du skal finne ut av det så er jo det viktigste at du tar kontakt med oppdrettere også stiller spørsmål. Bruke dogweb og skk hundata/avlsdata. Det er ikke så veldig mange andre måter å gjøre det på :)

Om du forøvrig er ute etter en Kelpie til gjeting så kjøper du deg en WK. AK har noe resutlater på gjeting, men streng tatt så er det hunder som har blitt "dobbelt" registrerte fra gammel av og dermed er store deler av linjene "utvannet" WK linjer ;) (vanskelig å forklare, men håper du skjønner hva jeg mener)

De har godkjent gjeterhundprøve i de laveste klassene, men så langt jeg kan se så er det vel bare 1 som har fungert litt lengre opp i klassene av alle de AK som starter, og den er 50% WK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du ha WK, så ville jeg kontaktet feks Maria Brandel og forhørt meg litt. Den ene hennes er faktisk norsk :)

Norsk og svensk avles om hverandre :)

Men forsjellen er at de Norske er vanskelig å finne info om, mot de svenske hvor du finner det meste på nett. For en som er "fersk" og ikke kjenner linjer/gemytt/helse så er det lettere å finne fram i den svenske verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk og svensk avles om hverandre :)

Men forsjellen er at de Norske er vanskelig å finne info om, mot de svenske hvor du finner det meste på nett. For en som er "fersk" og ikke kjenner linjer/gemytt/helse så er det lettere å finne fram i den svenske verden.

Ja, eller evt spørre noen som har førstehåndserfaring med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar :)

Tror det blir AK for å si det slik, jeg skal ikke ha en hund til gjeting :) Jeg vil ha en hund til lydighet og agility (og litt spor/søk), samtidig som jeg vil ha mulighet til å stille ut hunden ;) Så har nok bestemt med for AK. Satt i dag og såg på dogweb og hunddata, føler jeg vandrer rundt i en jungel, går inn og sjekke MHres (spesielt skudd) og HD/AD res. Men tar tid ja :) hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...