Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghunder


Ara
 Share

Recommended Posts

Oscar er min første unghund, han begynner bli kjønnsmoden nå. Jeg har aldri hatt en hannhund i kjønnsmodninga før så vil bare høre litt med dere. Idag så slapp ei dame en hannhund bort til Oscar som var i bånd. Oscar reiste bust og brumma litt, men skvatt unna. Han virker ikke helt ut å skjønne hva han skal gjøre. Men når han så hannhunden var snill så hoppa han rett i lekestilling og ville leke.

Han er jo godt sosialisert og har aldri virka skeptisk ut til hunder, normalt har han ikke brydd seg så veldig om dem om de ikke vil leke. Men nå virker han mer usikker ut, er vel pga kjønnsmodninga tenker jeg. Hva er rett å gjøre i slike situasjoner, så jeg ikke gjør noe helt feil ?

Har sett dette på tur også, om vi møter en hund som boffer litt på ham, så boffer han litt tilbake og reiser bust, men han ser mer skeptisk enn sinna ut. Vil jo ikke gjøre noe feil her så jeg ender opp med et problem. Han har alltid gått overens med alt av hunder, så dette her er litt nytt for meg. Og jeg er litt redd for å trø feil her med en så stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder i busealder trenger ikke å hilse på alt i hvertfall.

rio får ikke hilse på noen i bånd, og tuller han når vi skal passere står vi bare stille til han roer seg før vi går videre (altså som vanlig båndtrening? Ikke noe dikkedile. Møter vi på løshunder eller dumme eiere som bare slipper bort hunden sin så slakker jeg båndet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er vell og ikke lage noen case av det. Begynner du og stresse så er det større sjangs for at han gjør det samme. Lat som de ikke er der og si kom an eller noe med gøyal stemme og belønn kontakt og at han blir med deg videre :) Det samme på avstand, kom igjen så går vi og belønn for kontakt og at han blir med videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn merka vi at Leo ble når han rundet 1 år faktisk. Han tøffer seg i kjeften, men slår over på sutring når vi har passert, og vil bort å hilse da (noe han ikke får lov til) møter vi andre som bjeffer hiver han seg skikkelig på det. Men er han løs og hannhunder kommer har vi ikke opplevd noe tull, og ikke noe lyd heller, så virker som det er mest i bånd på Leo hvertfall.

Vi prøver å ha slakt bånd,men ikke så lett når han bytter på å være super nysgjerrig og boffete :P vi trekker oss litt unna ved passeringer og jobber med kontakt, om vi ikke kan trekke oss unna går vi raskt forbi og prøve å få kontakt på oss.

Og han får ikke lov å stirre! Da girer han seg bare opp.

Merker at han roer seg litt ned og begynner å bli litt mer som før, altså ivrig, nysgjerrig og hilsete. Men fortsatt kan han finne på å tulle av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er mye man kan gjøre og ikke gjøre. Det JEG ville gjort var bare å overse det totalt og helst ikke latt ham hilse på hunder i bånd, en stund fremover. Ikke noe mikkmakk, ikke kjeft, ikke ros, men unngå konfrontasjoner. Gjerne møte andre hunder altså, men ikke i en stresset situasjon som kobbelet medfører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får sjelden hilse på hunder i bånd altså, men idag så ble en hund sluppet bort til oss. Når vi går tur får han ikke hilse på fremmede hunder i det hele tatt, men han reiser som sagt litt bust og boffer litt om den andre hunden begynner. Bare da jeg lurte på hva som er lurt å gjøre. Han er ikke slik om vi er med mange hunder, feks på trening. Er helst om vi møter en og en hund. Men er nok best å bare overse å dra ham med seg videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis er i samme alderen nå, og jeg har vurdert å bruke gult bånd (http://www.bricksite.com/holdafstandtak/velkommen). Ikke alle som vet om det enda, men prøver å spre det så godt som mulig. Unngår båndhilsing med fremmede hunder, men slipper han fortsatt på hundesletta. Dette har gått bra til nå, men han har jo sine "nykker". Håper det roer seg fort for vi sliter noe veldig med nesa i bakken da det er ganske mange løpetisper rundt Tveita for tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...