Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt tispe-tispe, tispe-hann men aldri hann-hann.

Nå er jeg i planleggingsfasen av ny hund (valp etter Amigo om alt går etter planen) og jeg har tenkt at jeg vil ha en hannhund.

Men jeg har som nevnt ikke hatt to hanner før og er ute etter erfaringer fra dere. Det vil jo være stor aldersforskjell (Amigo er 7 1/2 år) og det er positivt da jeg har sett enkelte grelle eksempler på full krig på hanner som er for like i alder.

Jeg trenger deres erfaringer på godt og vondt angående det med to hanner.

Skrevet

Jeg og lurer på dette! Mitt hjerte ligger nok hannhundene nærmest, men jeg tenker at det kanskje blir mer harmonisk med en av hvert kjønn? At de da vil ha mer glede av hverandre tenker jeg, mtp. lek og sånn? Mer avslappet?

Skrevet

Odin var 4 da vi fikk Kovu. Han er/var fryktaggressiv, og til tross for en del bedring var hannhunder og valper det verste vi kunne presentere ham for. Det tok såklart en del arbeid og tilrettelegging i starten, men etter at Kovu tippet 5-6 mnd har de gått rimelig bra sammen på alle fronter. Et par klinsjer har det selvfølgelig vært, spesielt i et par pubertetsperioder hos Kovu, men nå som begge er relativt voksne så går det bra. Hvis du har en grei hannhund i utgangspunktet så burde det jo heller ikke bli noe stort problem.

Skrevet

Jeg har 4 hanner på 6, 3, 1.5 og 10 mnd, to av de er kastrerte men det har aldri vært noe problemer mellom de:) Ulf er redd andre hunder men flokken har aldri vært noe problem;) Nå er det jo også en grei aldersforskjell fra de to eldste til de yngste ;)

Må også legge til at gutta mine leker mye bedre sammen alene enn om det er en tispe i gjengen, da er de (mest Bajaz) kun opptatt av å vandre etter frøkna og plage heller enn å leke/slappe av:)

Skrevet

Gutta mine er 6, 5 og 2 år gamle.

De første to er jo veldig tette, noe som har vært uproblematisk.

Sistemann kom jo da de andre to var godt voksne, og jammen har det også vært helt uproblematisk.

Vi har også ei tispe på 1 1/2 år som jeg eier med mamma.

Hun er her på dagtid, og når mamma trenger avlastning.

Yngste hannen og tispa leker mye sammen til tider, og det hender at eldstemann hiver seg med.

Bortsett fra dette er det lite aktivitet og bråk i flokken, og krangel er det ikke måndtlig engang.

Så jeg har bare god erfaring med flere hanner, men hunder er jo som oss, forskjelllige...

Skrevet

Jeg har 4 hanner. 9,6,3 og 2 år. 6 åringen er samkjønnsagressiv men egen flokk er noe helt annet. Hadde ikke orket (og vil ikke utsette gubben for) kavet med hanne og tispe de ukene i året det er løpetid.

Skrevet

jeg har 7 hanner ( og 3 tisper, samt 2 tisper til som bare er 5 uker enda) . Alle hundene går overens og alle spiser i samme rom samtidig. Ute er de skilt i 2 hundegårder da det er et par som kan finne på å bråke litt med hverandre om de finner det for godt, men altså kun utendørs. Han som oftest skaper trøbbel er en relativt usikker hund med noe dårlig språk.

Alder på mine hanner er ca; 9 år, 6 år, 4 år, 3 år, 2 år, 1 1/2 år og 4 mnd.

Skulle jeg hatt bare to hunder hadde det helt klart blitt to av samme kjønn (hanner) , for å slippe styr ved løpetider.

Skrevet

Det kommer veldig ann på hundene. Alle hunder er forskjellig så det kommer ann på hvordan hundene er det. Jeg finner meg ikke i noe tull og hundene vet godt at her er det jeg som bestemmer og det et uaktuelt for dem å skulle "ordne" opp i noe. De får si i fra hvis de gjør det på et greit vis men noe stor krangling og tull finner jeg meg ikke i. Eldstemann er og har alltid vær veldig rettferdig og god mot andre hunder. Sier han i fra om noe så er det rettferdig og han gjør det på en grei måte. Mini hunden har egentlig alltid vær grei men han hadde en periode for en stund siden der han var en skikkelig møkkabikkje rett og slett! Det var etter at min tante hadde vært hjemme en tur med tispen sin som hadde løpetid. Der måtte jeg gå inn å fortelle dotten at det faktisk er JEG som bestemmer, ikke virka det heller for han oppførte seg ovenfor meg igjen, men enda frekk og ekkel mot den eldste. Så til slutt så oppmunterer jeg nesten eldstemann til å faktisk si i fra og ta igjen. Så fort han fikk nok og ga klar beskjed til minien om at dette ikke var greit så var hele problemet over.

Nå har jeg hannhund og tispe og til nå så går det veldig veldig greit. Hun er skikkelig VALP men eldstemann er tålmodig og snill. Så får vi se hvordan det går når hun får løpetid da...

Guest lijenta
Skrevet

En kamerat av meg hadde to hanner med et års mellomrom og min hanne gikk ut og inn i den flokke like enkelt som han gikk ut og tisset hver morgen. Den ene hanne som kompissen min hadde var ikke helt rett naglet sammen(den eldste) men det var den andre og min hund. Fikk meg også kjærest med gammel alene hann og jeg hadde han ingen krangling dem i mellom. Eneste gangen jeg har merket noe kniving så var det mellom tispa til sønn og den jeg har nå. De prøvde å brake sammen to ganger og jeg var tilstede begge gangene så de stoppet fort. Sansynerlig vis var det at den yngste hadde en sterkere psyke enn den eldste med å gjøre her. Etter de to gangene har de gått sammen i ca 2 år uten problemer. Og nå er den eldste flyttet ut, kommer den på besøk så ser vi fortsatt glede.

Jeg hadde ikke bekymret meg for knivingen dem i mellom. Det høres jo ut som du har en med god psyke. Men hvis det blir noen adberdsendring dem i mellom så kan det være fordi den eldste blir gameml og syk. I hvertfall ble det sann med den hunden som kjæresten hadde. Min la seg aldri i sengen til den eldste hunden men plutselig så jeg min ligge i sengen hans. det var vel et par andre små signaler også. Da viste det seg å være noen indre organer som var i ferd med å svikte pga alderdom.

Skrevet

Her var det heller ikke noe problem med å ha to hannhunder sammen, selv ikke da vi fikk oss tispe og løpetiden kom. Den eldste var 5 da vi fikk nr to, og han var i utgangspunktet veldig grei mot andre hannhunder. Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å ta inn en hannhund til her, annet enn at jeg foretrekker tisper og vil "fade" ut til å kun ha ett kjønn. Syns det er mer pes med hannhund og tispe sammen mtp løpetid, enn det var da vi bare hadde gutta. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...