Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt tispe-tispe, tispe-hann men aldri hann-hann.

Nå er jeg i planleggingsfasen av ny hund (valp etter Amigo om alt går etter planen) og jeg har tenkt at jeg vil ha en hannhund.

Men jeg har som nevnt ikke hatt to hanner før og er ute etter erfaringer fra dere. Det vil jo være stor aldersforskjell (Amigo er 7 1/2 år) og det er positivt da jeg har sett enkelte grelle eksempler på full krig på hanner som er for like i alder.

Jeg trenger deres erfaringer på godt og vondt angående det med to hanner.

Skrevet

Jeg og lurer på dette! Mitt hjerte ligger nok hannhundene nærmest, men jeg tenker at det kanskje blir mer harmonisk med en av hvert kjønn? At de da vil ha mer glede av hverandre tenker jeg, mtp. lek og sånn? Mer avslappet?

Skrevet

Odin var 4 da vi fikk Kovu. Han er/var fryktaggressiv, og til tross for en del bedring var hannhunder og valper det verste vi kunne presentere ham for. Det tok såklart en del arbeid og tilrettelegging i starten, men etter at Kovu tippet 5-6 mnd har de gått rimelig bra sammen på alle fronter. Et par klinsjer har det selvfølgelig vært, spesielt i et par pubertetsperioder hos Kovu, men nå som begge er relativt voksne så går det bra. Hvis du har en grei hannhund i utgangspunktet så burde det jo heller ikke bli noe stort problem.

Skrevet

Jeg har 4 hanner på 6, 3, 1.5 og 10 mnd, to av de er kastrerte men det har aldri vært noe problemer mellom de:) Ulf er redd andre hunder men flokken har aldri vært noe problem;) Nå er det jo også en grei aldersforskjell fra de to eldste til de yngste ;)

Må også legge til at gutta mine leker mye bedre sammen alene enn om det er en tispe i gjengen, da er de (mest Bajaz) kun opptatt av å vandre etter frøkna og plage heller enn å leke/slappe av:)

Skrevet

Gutta mine er 6, 5 og 2 år gamle.

De første to er jo veldig tette, noe som har vært uproblematisk.

Sistemann kom jo da de andre to var godt voksne, og jammen har det også vært helt uproblematisk.

Vi har også ei tispe på 1 1/2 år som jeg eier med mamma.

Hun er her på dagtid, og når mamma trenger avlastning.

Yngste hannen og tispa leker mye sammen til tider, og det hender at eldstemann hiver seg med.

Bortsett fra dette er det lite aktivitet og bråk i flokken, og krangel er det ikke måndtlig engang.

Så jeg har bare god erfaring med flere hanner, men hunder er jo som oss, forskjelllige...

Skrevet

Jeg har 4 hanner. 9,6,3 og 2 år. 6 åringen er samkjønnsagressiv men egen flokk er noe helt annet. Hadde ikke orket (og vil ikke utsette gubben for) kavet med hanne og tispe de ukene i året det er løpetid.

Skrevet

jeg har 7 hanner ( og 3 tisper, samt 2 tisper til som bare er 5 uker enda) . Alle hundene går overens og alle spiser i samme rom samtidig. Ute er de skilt i 2 hundegårder da det er et par som kan finne på å bråke litt med hverandre om de finner det for godt, men altså kun utendørs. Han som oftest skaper trøbbel er en relativt usikker hund med noe dårlig språk.

Alder på mine hanner er ca; 9 år, 6 år, 4 år, 3 år, 2 år, 1 1/2 år og 4 mnd.

Skulle jeg hatt bare to hunder hadde det helt klart blitt to av samme kjønn (hanner) , for å slippe styr ved løpetider.

Skrevet

Det kommer veldig ann på hundene. Alle hunder er forskjellig så det kommer ann på hvordan hundene er det. Jeg finner meg ikke i noe tull og hundene vet godt at her er det jeg som bestemmer og det et uaktuelt for dem å skulle "ordne" opp i noe. De får si i fra hvis de gjør det på et greit vis men noe stor krangling og tull finner jeg meg ikke i. Eldstemann er og har alltid vær veldig rettferdig og god mot andre hunder. Sier han i fra om noe så er det rettferdig og han gjør det på en grei måte. Mini hunden har egentlig alltid vær grei men han hadde en periode for en stund siden der han var en skikkelig møkkabikkje rett og slett! Det var etter at min tante hadde vært hjemme en tur med tispen sin som hadde løpetid. Der måtte jeg gå inn å fortelle dotten at det faktisk er JEG som bestemmer, ikke virka det heller for han oppførte seg ovenfor meg igjen, men enda frekk og ekkel mot den eldste. Så til slutt så oppmunterer jeg nesten eldstemann til å faktisk si i fra og ta igjen. Så fort han fikk nok og ga klar beskjed til minien om at dette ikke var greit så var hele problemet over.

Nå har jeg hannhund og tispe og til nå så går det veldig veldig greit. Hun er skikkelig VALP men eldstemann er tålmodig og snill. Så får vi se hvordan det går når hun får løpetid da...

Guest lijenta
Skrevet

En kamerat av meg hadde to hanner med et års mellomrom og min hanne gikk ut og inn i den flokke like enkelt som han gikk ut og tisset hver morgen. Den ene hanne som kompissen min hadde var ikke helt rett naglet sammen(den eldste) men det var den andre og min hund. Fikk meg også kjærest med gammel alene hann og jeg hadde han ingen krangling dem i mellom. Eneste gangen jeg har merket noe kniving så var det mellom tispa til sønn og den jeg har nå. De prøvde å brake sammen to ganger og jeg var tilstede begge gangene så de stoppet fort. Sansynerlig vis var det at den yngste hadde en sterkere psyke enn den eldste med å gjøre her. Etter de to gangene har de gått sammen i ca 2 år uten problemer. Og nå er den eldste flyttet ut, kommer den på besøk så ser vi fortsatt glede.

Jeg hadde ikke bekymret meg for knivingen dem i mellom. Det høres jo ut som du har en med god psyke. Men hvis det blir noen adberdsendring dem i mellom så kan det være fordi den eldste blir gameml og syk. I hvertfall ble det sann med den hunden som kjæresten hadde. Min la seg aldri i sengen til den eldste hunden men plutselig så jeg min ligge i sengen hans. det var vel et par andre små signaler også. Da viste det seg å være noen indre organer som var i ferd med å svikte pga alderdom.

Skrevet

Her var det heller ikke noe problem med å ha to hannhunder sammen, selv ikke da vi fikk oss tispe og løpetiden kom. Den eldste var 5 da vi fikk nr to, og han var i utgangspunktet veldig grei mot andre hannhunder. Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å ta inn en hannhund til her, annet enn at jeg foretrekker tisper og vil "fade" ut til å kun ha ett kjønn. Syns det er mer pes med hannhund og tispe sammen mtp løpetid, enn det var da vi bare hadde gutta. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...