Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt tispe-tispe, tispe-hann men aldri hann-hann.

Nå er jeg i planleggingsfasen av ny hund (valp etter Amigo om alt går etter planen) og jeg har tenkt at jeg vil ha en hannhund.

Men jeg har som nevnt ikke hatt to hanner før og er ute etter erfaringer fra dere. Det vil jo være stor aldersforskjell (Amigo er 7 1/2 år) og det er positivt da jeg har sett enkelte grelle eksempler på full krig på hanner som er for like i alder.

Jeg trenger deres erfaringer på godt og vondt angående det med to hanner.

Skrevet

Jeg og lurer på dette! Mitt hjerte ligger nok hannhundene nærmest, men jeg tenker at det kanskje blir mer harmonisk med en av hvert kjønn? At de da vil ha mer glede av hverandre tenker jeg, mtp. lek og sånn? Mer avslappet?

Skrevet

Odin var 4 da vi fikk Kovu. Han er/var fryktaggressiv, og til tross for en del bedring var hannhunder og valper det verste vi kunne presentere ham for. Det tok såklart en del arbeid og tilrettelegging i starten, men etter at Kovu tippet 5-6 mnd har de gått rimelig bra sammen på alle fronter. Et par klinsjer har det selvfølgelig vært, spesielt i et par pubertetsperioder hos Kovu, men nå som begge er relativt voksne så går det bra. Hvis du har en grei hannhund i utgangspunktet så burde det jo heller ikke bli noe stort problem.

Skrevet

Jeg har 4 hanner på 6, 3, 1.5 og 10 mnd, to av de er kastrerte men det har aldri vært noe problemer mellom de:) Ulf er redd andre hunder men flokken har aldri vært noe problem;) Nå er det jo også en grei aldersforskjell fra de to eldste til de yngste ;)

Må også legge til at gutta mine leker mye bedre sammen alene enn om det er en tispe i gjengen, da er de (mest Bajaz) kun opptatt av å vandre etter frøkna og plage heller enn å leke/slappe av:)

Skrevet

Gutta mine er 6, 5 og 2 år gamle.

De første to er jo veldig tette, noe som har vært uproblematisk.

Sistemann kom jo da de andre to var godt voksne, og jammen har det også vært helt uproblematisk.

Vi har også ei tispe på 1 1/2 år som jeg eier med mamma.

Hun er her på dagtid, og når mamma trenger avlastning.

Yngste hannen og tispa leker mye sammen til tider, og det hender at eldstemann hiver seg med.

Bortsett fra dette er det lite aktivitet og bråk i flokken, og krangel er det ikke måndtlig engang.

Så jeg har bare god erfaring med flere hanner, men hunder er jo som oss, forskjelllige...

Skrevet

Jeg har 4 hanner. 9,6,3 og 2 år. 6 åringen er samkjønnsagressiv men egen flokk er noe helt annet. Hadde ikke orket (og vil ikke utsette gubben for) kavet med hanne og tispe de ukene i året det er løpetid.

Skrevet

jeg har 7 hanner ( og 3 tisper, samt 2 tisper til som bare er 5 uker enda) . Alle hundene går overens og alle spiser i samme rom samtidig. Ute er de skilt i 2 hundegårder da det er et par som kan finne på å bråke litt med hverandre om de finner det for godt, men altså kun utendørs. Han som oftest skaper trøbbel er en relativt usikker hund med noe dårlig språk.

Alder på mine hanner er ca; 9 år, 6 år, 4 år, 3 år, 2 år, 1 1/2 år og 4 mnd.

Skulle jeg hatt bare to hunder hadde det helt klart blitt to av samme kjønn (hanner) , for å slippe styr ved løpetider.

Skrevet

Det kommer veldig ann på hundene. Alle hunder er forskjellig så det kommer ann på hvordan hundene er det. Jeg finner meg ikke i noe tull og hundene vet godt at her er det jeg som bestemmer og det et uaktuelt for dem å skulle "ordne" opp i noe. De får si i fra hvis de gjør det på et greit vis men noe stor krangling og tull finner jeg meg ikke i. Eldstemann er og har alltid vær veldig rettferdig og god mot andre hunder. Sier han i fra om noe så er det rettferdig og han gjør det på en grei måte. Mini hunden har egentlig alltid vær grei men han hadde en periode for en stund siden der han var en skikkelig møkkabikkje rett og slett! Det var etter at min tante hadde vært hjemme en tur med tispen sin som hadde løpetid. Der måtte jeg gå inn å fortelle dotten at det faktisk er JEG som bestemmer, ikke virka det heller for han oppførte seg ovenfor meg igjen, men enda frekk og ekkel mot den eldste. Så til slutt så oppmunterer jeg nesten eldstemann til å faktisk si i fra og ta igjen. Så fort han fikk nok og ga klar beskjed til minien om at dette ikke var greit så var hele problemet over.

Nå har jeg hannhund og tispe og til nå så går det veldig veldig greit. Hun er skikkelig VALP men eldstemann er tålmodig og snill. Så får vi se hvordan det går når hun får løpetid da...

Guest lijenta
Skrevet

En kamerat av meg hadde to hanner med et års mellomrom og min hanne gikk ut og inn i den flokke like enkelt som han gikk ut og tisset hver morgen. Den ene hanne som kompissen min hadde var ikke helt rett naglet sammen(den eldste) men det var den andre og min hund. Fikk meg også kjærest med gammel alene hann og jeg hadde han ingen krangling dem i mellom. Eneste gangen jeg har merket noe kniving så var det mellom tispa til sønn og den jeg har nå. De prøvde å brake sammen to ganger og jeg var tilstede begge gangene så de stoppet fort. Sansynerlig vis var det at den yngste hadde en sterkere psyke enn den eldste med å gjøre her. Etter de to gangene har de gått sammen i ca 2 år uten problemer. Og nå er den eldste flyttet ut, kommer den på besøk så ser vi fortsatt glede.

Jeg hadde ikke bekymret meg for knivingen dem i mellom. Det høres jo ut som du har en med god psyke. Men hvis det blir noen adberdsendring dem i mellom så kan det være fordi den eldste blir gameml og syk. I hvertfall ble det sann med den hunden som kjæresten hadde. Min la seg aldri i sengen til den eldste hunden men plutselig så jeg min ligge i sengen hans. det var vel et par andre små signaler også. Da viste det seg å være noen indre organer som var i ferd med å svikte pga alderdom.

Skrevet

Her var det heller ikke noe problem med å ha to hannhunder sammen, selv ikke da vi fikk oss tispe og løpetiden kom. Den eldste var 5 da vi fikk nr to, og han var i utgangspunktet veldig grei mot andre hannhunder. Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å ta inn en hannhund til her, annet enn at jeg foretrekker tisper og vil "fade" ut til å kun ha ett kjønn. Syns det er mer pes med hannhund og tispe sammen mtp løpetid, enn det var da vi bare hadde gutta. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...