Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp med løpeproblem.


Godless
 Share

Recommended Posts

Trener agility med ES/Keesblandingen min.

Hun er rivende dyktig, vi har gått nybegynnerkurs, handlerkurs, videregående kurs og er alt i alt blitt flinke :)

På trening har vi ingen problemer, hun er fokusert og arbeidsvillig, klubbcupene ligger vi i toppsjiktet.

Vi har trent mye på dette med løping, det virker som når hun kommer opp i fart så klikker det, da skal det løpes 5 runder rundt banen før hun kommer inn og jobber.

Når vi trener så trener vi korte økter, og 3-4 hinder før belønning, par ganger i måneden tar vi full bane.

Slet lenge med dette, men fikk det bort, trodde det var alderen, men det dukket opp igjen.

Så stilte vi konk i helga og jaggu kom løpinga tilbake, virker nesten som en overslagshandling, hun kobler ut og bare fyker rundt i lykkerus.

Virket ikke stressa før start, og jeg var ikke nervøs på søndag (fordi jeg hadde gitt opp).

Kan det være bare stevnesituasjonen?

Treningstips til dette?

Har en film med fenomenet, men den er fra i fjor, vi har trent mye siden da, men løpinga er stort sett samme,

Hun følger meg i 2-3 hinder til hun får opp en viss fart så bare bryter hun ut i full raptusløping i 30 sekunder før hun kommer inn igjen.

Har filmer fra helga og, men ikke lastet de opp ennå.

Hadde vært fint med tips til hvordan trene på dette, synes jeg har prøvd alt nå. Gikk jo bort lenge, men dukket opp igjen.

Red: Lagt til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du :)

Hvorfor hun gjør det skal jeg ikke si noen ting om meeen noe skal jeg si. Flere som trener sier at hunden alltid skal lykkes. Treningen skal legges opp til at hunden skal lykkes og hvis hunden feiler så er treningen feil. Jeg gjør stikk motsatt! Hunden min skal feile på trening, alle slags rare ting som han kan finne på i en konkurranse skal jeg få frem på trening. I en konkurranse situasjon så er det gjerne litt stress, nerver og spenninger ute å går som igjen fører til at hundene kan bli litt stressa og igjen føre til rare ting. En konkurransesituasjon er litt spesiell og det kan føre til at hunden ofte gjør ting de ikke skulle. Så jeg trener hunden min med høyt stressnivå. Når han kan ting så har jeg masse fart, masse belønning, og masse oppgiring på trening for hvis hunden min kan gjennomføre en øvelse når har er mer gira enn han skal bli på en konkurranse så vil han i hvert fall gjennomføre øvelsen på konkurranse når han er mindre gira. Dette praktiserer jeg i lydigheten men jeg har like mye tro på at det hjelper i agility(trener selv agility og er instruktør på agility treninger men konkurrere ikke pga andre prioriteringer). Så legg opp til at hunden skal feile på trening. Gir henne maksimalt opp sånn at du får frem dette på treninger. Jeg vet at agility er en sport med mye stressa hunder så for all del pass på at det ikke bare blir stress på banen men gjerne ha flere økter med lange baner enn det du har og da gir henne opp og prøv å få dette fram på trening for da kan du gjøre noe med det. Klarer hun en bane skikkelig oppgira, klarer hun å ha hode klart å gjennomføre når hun er veldig gira så skal du klare det på en konkurranse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, tenkte litt i samme gata selv når jeg sto å kikka på banen i helga.

Cupen før helga var vanskeligere bane, den gikk vi feilfritt, vanskeligere som i krappere svinger, mere handling.

Banene på konkurransen var raskere, større avstand mellom hinderne og det har vi ikke trent på, har fokusert så mye på handling at jeg har helt glemt rett linjer med mye fart.

Og er det noe som trigger denne jenta her så er det å få løøøpe.

Men da skal jeg pelle meg på banen i morgen, løpe noen runder først og så sette opp en boks med tredobbel avstand mellom hinderne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du jobbet med det tidligere? :)

Ved å trene på maks 3 hinder i starten, så belønne, økte gradvis. Hvis hun fikk til å stikke så gikk jeg rett av banen (hun følger etter da) tok pause i 10 min før vi prøvde igjen.

Var alltid i forkant av løpingen, fikk belønt før hun tok løs.

Virket og som det fungerte siden hun ikke har stukket på trening på måndesvis, men helga viste noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei. Jeg tror jeg ville fortsatt og gå av banen slik at hun skjønner det er feil og at det da blir slutt på morroa, ville gjort det samme på en konkurranse slik at hun ikke lærer forskjell. Ellers tror jeg ikke at jeg har så mye og komme med annet enn og evt ta frem strengstemmen, om det fungerer, og kreve at hun kommer tilbake og jobber videre og tuller senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får fortsette med det ja, strengestemmen er bare å glemme, hun blokkerer ut alt og bare løper rundt i lykkerus.

Innkallingen ellers sitter 99%, kaller inn fra kattejakt, hunder, folk osv, men under de løperaptusene funker ingenting, ikke den veldig lite elegante nødinnkallinga heller : NAMNAM, og den snur hun på femøren for alltid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere tighte? Som i, er hun svært knyttet til deg? Har dere et forhold hvor dere bare skjønner hverandre og er litt bestiser liksom? Er hun var på sinnstemningen din? Altså, blir hun snål om du er trist en dag, eller er hun av typen som "vet hun har gjort noe galt" fordi hun virker skyldig før du i det hele tatt har kjeftet på henne? Ja, du skjønner tegningen. :)

På den videoen? Det virker som hun blir usikker på hva som er forventet av henne. Det er en mestringsstrategi å begynne å tøyse og fjase. Noen demper seg, noen switcher over i lydighet, noen går over i lek. Det er fordi å løpe får henne til å føle seg i sitt ess og tar henne ut av ubehaget om du skjønner?

Jeg tenker at det ikke er usannsynlig at hun merker at du har nerver og forstår ikke situasjonen. Hun blir litt "WTF er dette? Muttern har jo vanligvis full kontroll i denne situasjonen (trening), men nå er hun snål og lukter stresshormoner og i det hele tatt. Uææ! Best jeg bare tar sats og gjør det jeg liker best av alt å gjøre, nemlig løøøøøpe! Da blir verden min bra igjen!" Eller noe sånt.

Isåfall tenker jeg at det er du som egentlig trenger treninga, som består av mengdetrening i konkurransesetting. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er tigthte ja uten tvil, er jeg som står for all trening, foring, kos og det meste av tur.

Har det båndet man virkelig ønsker seg i hundeholdet. Og hun er veldig var på min sinnstemning.

Du har nok rett i at jeg trenger mer konkurransetrening :) Den videoen var første start, den var uoffisiell. Etter det har det kun vært klubbcuper før nå i helga som var. Så er nok det at jeg trenger konkurransetrening, Jeg var hylnervøs første dagen, andre dagen var jeg ikke det, men settinga var jo den samme så hun kunne jo fint overført fra dagen før.

Men men, får bare fortsette å trene som jeg har gjort, og melde meg på flere konkurranser :)

Og ps, selv om hun ennå løper ut på konk så er hun veldig mye bedre enn på videoen (jeg og), var bare den jeg hadde tilgjengelig som viste løpinga. Nå har hun kontakten inne, føringene sitter helt til de ikke gjør det.

Men er jo ingen krise, diske på første konk helga er nok ganske så vanlig, jeg hadde nok bygd meg noe urealistiske håp, da treningene hadde gått så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen kjappe spørsmål bare :)

- Trener dere konkurranselikt innimellom? Med dommer i banen, ringbånd og publikum som lager støy?

- Hva/hvordan belønner du? Feks kaste leke avgårde eller belønning hos deg?

- Hvordan varmer dere opp? I hvilket "modus" er hunden når dere starter trening/konkurranse?

Eller så tror jeg Mari så absolutt er inne på noe, noen hunder er ekstremt vàre på vår sinnstemning. Kan så absolutt tenkes at hunden bruker raputsene som en måte å takle en litt klein situasjon på.

Klarer du å skape et visst stress på trening kanskje? Presse deg selv litt?

Jeg har gjort det på lp trening med Harly, jeg presser meg selv litt mentalt sånn at jeg blir litt "rar". Ergo får vi trent på det å være litt anderledes som man ofte er i en konkurransesituasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er på klubbcuper, det er så så konkurranselikt jeg får det, er ikke så mange som trener her oppe, men der er ringbånd, dommer og ca 1/3 av publikum som er på stevne. Men jeg er kanskje ikke nervøs nok da, det er jo bare for gøy.

Får prøve å gjøre meg selv litt rar, trene med en diger stein i skoen, for trang underbukse eller no ;) Kanskje stille klubbcup i bikini, det ville gjort meg nervøs :)

Oppvarmingen har jeg prøvd forskjellig: la henne løpe raptuser på stranda på morgenen før vi startet.

Prøvd å gå rolig tur, prøvd å ta henne ut av bilen rett før start-tisse og inn i ringen, prøvd å ta henne ut en stund før og trene fokus.

Virker på trening og cup at en rolig tur, så i bilen, for så å ta henne ut 15 min før start-tisse- trene fokus, fot osv er det som funker best+ en liten lekeøkt (for å få henne gira på ballen)

Belønning: Belønner med godbiter, drakamp og kaste ball, varierer utfra hva vi trener, på slalom brukes kun ball nå, på felt kun godbiter. I starten på trening, kun godbiter (for å holde henne hos meg), får jeg henne videre så går vi over til ball.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...