Gå til innhold
Hundesonen.no

Ofret seg selv for å unngå at hunden ble avlivet


MiO
 Share

Recommended Posts

Noe så...uforståelig.

Hvis jeg blir bitt av hunden min og jeg føler såret er infisert så drar jeg til legen og sier hunden min bet meg. Det er jo ikke sånn at alle hundebitt er et resultat av en mongo-bikkje som hater mennesker. Hundebitt kan jo faktisk skje av uhell, det er da INGEN automatikk i å si "hunden min bet meg" = hunden din blir avlivet omtrent på stedet?

Noe skurrer veldig i saken, her må det være mye "ymse" av både pyskologiske tilstander hos eier, ukjent historie til hunden, evt nabolagsbråk / problemer med enkeltmennesker og dårlig oversettelse av media.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...det er da INGEN automatikk i å si "hunden min bet meg" = hunden din blir avlivet omtrent på stedet?

Du kjenner jo ikke tilstandene i England. Det kan være helt andre regler mht hund i Storbritannia, ikke sant?

Jeg vet at de iallefall har den såkalte Dangerous Dogs Act.

Den er lang og mange ting å lese, men jeg skummet gjennom deler av den fort og så bl.a. dette:

"Under the Dogs Act 1871, any person may make a complaint to a magistrates court that a dog is dangerous, or report the matter to the police. If the court is satisfied that a dog is dangerous and not kept under proper control, it may make an order for it to be controlled or destroyed."

Det vil si at f.eks hvis en lege eller sykepleier som steller såret ditt på legevakta melder i fra, så kan jo hunden din bli avlivet.

http://www.defra.gov...pets/dangerous/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å si at en hund er farlig og si at en hund har bitt deg.

For noen raser er det for mange automatisk likhetsregn mellom de to. Det er urettferdig, men alikevel en realitet.

Å si at hun "ofret seg" for hunden synes jeg bare er melodramatisk og teit. Som om det var nobelt. Hun tok et veldig dårlig valg rett og slett, så mye er åpenbart. Det er mer Darwin Awards enn heltestatus over denne historien.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å si at en hund er farlig og si at en hund har bitt deg.

Du hadde nok helst sett at det var sånn, men det er vel mere ønsketenkning fra en hundeelsker sin side.

For en hel del av befolkningen er det ikke det ikke noe forskjell. En hund som biter er farlig. Punktum.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, trist sak. Men dør man av blodforgiftning på to dager etter skade? Syntes det hørte usedvanlig "kjapt" ut - og hvis det er en reell fare er det jo usedvanlig skummelt, da.

Ble bitt av en av mine selv i går, jeg - et rift i fingeren når vi lekte dra-kamp med en leke - satser likevel på å være i livet i morgen, liksom..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...