Gå til innhold
Hundesonen.no

utstillingsline til valp - med fokus på komfort


Recommended Posts

Å få hunden til å stå litt "framoverlent" er vel mest for å få hunden til å stå bra på frambeina, slik at de står rett ned og har lite med masse i front og bakbeinsvinkler å gjøre. En hund som står på alerten står som regel mye mer balansert enn en som står lettere tilbakelent med sine noe knappe skuldervinkler/korte overarmer :).

Litt? Det er forskjell på å stå støtt på alle fire, og å lene seg så langt fram at hunden nesten tipper. Når albuen er nesten over poten står ikke bikkja mye støtt i alle fire hjørner. Framoverlent er nettopp det, hunden lener kroppen framover. Står den støtt, står den støtt. lener den seg bakover, lener den seg bakover.

Jeg er heldig, Oabba står støtt av seg selv, men på allerten er hun dessverre ikke :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men skal jeg seriøst ha båndet så høyt opp?? Det ser jo helt koko ut... Og dessuten er det jo maks ubehagelig for bikkja om bandet strammer seg. (Og igjen, om jeg bruker halvstrup vil det jo ikke holde seg der oppe, med mindre jeg holder det helt stramt hele tida, hvilket vel heller ikke er ønskelig, med tanke på hopsideisi i løpinga)

Nei, må nok ta en titt på disse doberne...

Red: Her er visst

(video)... Men når jeg kikker på Internetten ser det ut som om dette her (foto) er den gjengse posisjonen, med halsbåndet langt nede? Må spørre oppdretter om dette her, skjønner jeg.

Dette båndet var jo ganske ålreit da. Ellers er det visst kjetting som er tingen. Og det er han vel aaaaalt for liten for, beeeeebien til mamsen sin *ler*

Jeg fristiller Kovu, slik at halsbåndet ligger slakt rundt halsen. Det forutsetter såklart at man har en hund som kan stå stille. :P Når vi traver løfter jeg halsbåndet opp, men strammer ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt? Det er forskjell på å stå støtt på alle fire, og å lene seg så langt fram at hunden nesten tipper. Når albuen er nesten over poten står ikke bikkja mye støtt i alle fire hjørner.

Du får ikke en hund til å stå så framoverlent at den nesten tipper. Hvor i all verden har du sett det? Har du bilder, for det skulle jeg gjerne sett eksempler på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...