Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er BRA?!?


NBE
 Share

Recommended Posts

Tenkte jeg skulle begynne en litt andeledes tråd, en skikkelig POSITIV en! :D

Det har seg nemlig slik at jeg var på et kurs her forleden hvor alle deltakerene fikk spørsmålene

1) Hva er DU skikkelig god på i treningen?

2) Hva er BRA (les knall bra) med nettopp din hund, hva er dens sterkeste sider i treningen?

Jeg ble egentlig tatt litt på senga. Vanligvis tenker vi på alt som må bli bedre. Hva VI trenger å bli bedre på, hvordan vi skal få utviklet hundens svakere sidersider, momenter som ikke er bra nok etc etc. Problemstillingen i treningen blir ofte hvordan vi skal få det til, styrke det vi ikke syntes er bra nok.

Vi møter opp på kurs med utfordringer vi trenger tilbakemeldinger på. "Hunden utfører ikke momentet med nok eksplosivitet", "farten er for dårllig", "Den lar seg lett forstyrre i fri ved fot", "det er framdrift i avstanden" etc etc.

Selvfølgelig ligger alt det som er bra eller positivt ved hunden og treningen bak der i hjernen et eller annet sted, hvis ikke hadde vi jo ikke holdt på med dette, men når jeg ble spurt disse spørsmålene ble jeg plutselig helt blank. Så blank at jeg stirret skrekkslagent på sidemannen min for unnsetning, sidemannen var en av mine beste treningsmakkere/kurskompisser så hun kom heldigvis på flere ting... og jeg var reddet. (Det rare er at når det ble hennes tur ble hun like stum som meg- og jeg gjengjeldte tjenesten ved å komme på en hel del bra saker om henne!)

Jeg ble IKKE stum grunnet "jantelov" eller liknende, jeg ble stum fordi jeg ikke kan huske sist jeg tenkte på hva som er SKIKKELIG BRA og derfor ikke hadde det langt nok fram i hjernebarken. Jeg fomlet liksom litt i blinde og tenkte "ja hva var nå det igjen?? Jeg vet det er mye bra, men hva VAR DET IGJEN??"

Er det ikke rart, hvordan vi ofte kan ramse opp laaaaaange lister på hva vi vil at skal bli bedre, men trenger så lang tid på å sette ord på det som er knall? Jeg brukte hvertfall flere dager på å gå å tygge på det. Hadde det ikke vært kult, og godt for selvfølelsen og motivasjonen ikke minst, å bruke mer tid på å fundere over hva som ER BRA!??

OK, så here goes.

  • Jeg er skikkelig god på å ha en plan for treningene. Det er svært sjeldent jeg bare "trener for å trene". Har i tillegg langsiktige og kortsiktige mål jeg jobber ut ifra på hver bidige trening.
  • Jeg er god på å evaluere. Gikk økta slik jeg hadde tenkt? Hva må jeg event gjøre anderledes og hvordan tenker jeg å følge opp denne økta på neste trening?
  • Jeg er god på å være objektiv i treninga. Blir det feil tar jeg det ikke som et personlig nederlag, snarere en pekepinn på hvor vi befinner oss på det daværende tidspunkt.
  • Jeg er god på belønninger, gir alt jeg har når hunden har vært skikkelig flink og bruker mye tid på å blandt annet planlegge SKIKKELIGE JACKPOTTER i slutten av kjeder.

Og hunden min:

  • Hunden min er lett å belønne. Det syntes jeg er knallbra! Jeg kan lett variere i belønningsformene og han syntes det meste jeg har å tilby er rene "himmelriket"
  • Han er GLAD. Jeg har aldrig tidligere hatt en hund som viser så mye glede over treningen, det å jobbe med meg!
  • Han er ALLTID klar og blir sjeldent sliten og trett. Er vi på flere dagers kurser merker jeg ingen forskjell fra 1 dag til 4 dag. Han er like på!
  • Av sterke sider kan jeg si at han er RÅ GOD på det å veksle mellom intensitet/ eksplosivitet i treningen. Dette er søren ikke lett for de fleste firbente, men min hund har det så og si fra naturen sin side.
  • En annen sterk side er at han er så stabil og jevn. Jeg blir sjeldent overrasket på trening eller stevne med at det dukker opp HELT uforutsette saker. Enten så kan han- eller ikke. Kan han momentene uutfører han disse på stevne slik som på trening, kan han de ikke VET JEG DETTE da de heller ikke funker på trening ;)

Og så til dere: Hva er DETE skikkelig gode på? HVA ER BRA? :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig viktig det du nevner her. Så det er bare bra at folk må tenke på det postivite også, og ikke bare det som er feil.

Jeg trener selv ikke så mye nå lengere. Jeg hadde nok hatt mye mer å bidra med før da jeg trente mer aktvit og hadde andre hunder.

Men her er litt.

Jeg er flink til å belønne hunden :)

Jeg er flink til å ta til meg informasjon :)

Jeg blir glad når jeg får til å lære hunden noe :)

Hunden min er veldig ærlig med meg :)

Hunden får meg til å gi mer av meg selv :)

Hunden liker å få oppmerksomhet :)

Han er ivrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er flinke på innkalling :)

Jeg er flink til å rose.

Flink til å prøve nye metoder hvis den gamle ikke funker.

Flink til å ta til meg tips og råd fra andre.

Caro er flink til å ta nye ting.

Caro er uredd.

Caro er våken og ivrig.

Caro er lydig og flink flink flink! :):):):):):):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fin tråd og påminning, den trengte jeg akkurat nå. Jeg jobber nemlig med å finne tilbake til motivasjonen min for lydighetstrening! :flowers:

Meg:

  • Jeg er flink til å fokusere på detaljer, og jobbe målrettet for å få ting akkurat slik jeg vil ha dem.
  • Jeg liker å ha det GØY med lydighet, både på trening og i konkurranser.
  • Jeg er flink til å se hvor problemer kommer fra, og jeg gjør mitt beste for å rette opp i dem.
  • Jeg er flink til å lytte til andre, ta til meg informasjon, og prøve ulike innfallsvinkler for å få ting til.
  • Jeg er flink til å motivere hunden min.

Rina:

  • Hun er stjernen i ekvipasjen. En hund jeg ville nådd så langt jeg kunne ønske med :wub:
  • Hun har en vanvittig arbeidsvilje, er lett å motivere, belønne og synes det er GØY å jobbe.
  • Hun har klisterhukommelse, og husker veldig godt både ting hun har gjort rett og galt.
  • Hun lærer utrolig raskt.
  • Hun er utrolig kjapp i alt hun gjør
  • Hun har en fantastisk av og på knapp
  • Hun er lett å korrigere, og har en enorm vilje til å prøve noe annet når hun blir feilet.
  • Hun er morsom å jobbe med

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Super tråd, men det var ikke lett nei! :)

Jeg er flink til å ha målene klart foran meg, så feks nå hvor vi er i en 'dødperiode', om vi først trener da så blir likevel økten bra for jeg kan gå rett i planen å se hva vi trenger å trene på.

Jeg er også flink til å belønne, og være 'vill og gal' :)

Jeg er flink til å sile ut metoder som passer oss, slik at det ikke blir noen unødvendige omveier.

Jeg er flink til å faktisk gå ut og trene, selv en dag det regner og jeg er sliten.

Balrog er så utrolig på, og vil alltid!

Det er alltid jeg som begrenser oss, han blir aldri sliten eller lei.

Han tar ting ekstremt fort, og husker det.

Han tenker mye selv - ikke alltid en fordel - men ofte er det jo det også!

Hvis vi har et 'kjempeproblem' i treningen eller noe som er vanskelig, så vet jeg av erfaring at det bare er å ha litt ekstra fokus på det en periode så løsner det hver gang. Det gir meg selvtillit til å ta tak i de vanskelige tingene, det er ingenting som er umulig med Balrog.

Han har god utholdenhet og jeg føler meg så trygg når jeg går kjeder eller konkurranser med ham. For hvis jeg vet at han er sikker i øvelsene, så vet jeg at han utfører det like bra selv om han ikke blir belønnet på en stund.

Han har en veldig god konsentrasjon!

Ellie har veldig god lek for rasen.

Hun kan også jobbe lenge uten belønning uten å miste motet eller begynne å 'mase.'

Hun har et fantastisk naturtalent for spor, hun har lært meg så utrolig mye om å lese en hund som går spor, fordi hun er så ærlig og nøye i sporet.

Hun er supersøt når man skal lære henne noe nytt, hun har lett for å tilby ting.

Fine hundene mine! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva jeg er flink til:

Jeg er kjempeflink til å motivere hunden og bruke meg sjøl.

Jeg er ekstremt tålmodig.

Jeg er flink til å anerkjenne hundens begrensninger og styrker og jobber ut fra dem.

Jeg er kreativ under trening.

Jeg nærer en uendelig kjærlighet overfor hundene mine og er flink til å vise dem det uansett setting.

Hva Aiko er flink til:

Å få meg til å le.

Å være entusiastisk.

Å ta ting raskt.

Å tåle miljøbelastninger.

Å imponere andre (som ikke veit hvor mye vi har trent for å få det til).

Tja... :P

Imouto trener jeg ikke noe annet enn spor med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er flink til

å planlegge treningene

å være åpen for tilbakemeldinger og prøve nytt hvis noe ikke funker

å trene uansett vær

å trene jevnt og trutt

å gå på kurs når jeg føler jeg trenger mer input til treningen/forberede konkurranse

Marvin er flink til

å ikke la seg affektere av forstyrrelser

å ikke bry seg om løpetidsstisper (endelig!) eller utagerende hanner

å bli kjempemotivert hvis jeg trener Dany først :P

Dany er

rå på kontakt!

superflink til alltid å snu seg i lufta og komme med en gang når jeg roper på henne om hun blir forstyrret i treningen

er ekstremt utholdene til å være en valp på 5 mnd, det skal en del til før hun ikke orker mer

kjempeivrig og vil masse HELE tiden

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...