Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte jeg skulle begynne en litt andeledes tråd, en skikkelig POSITIV en! :D

Det har seg nemlig slik at jeg var på et kurs her forleden hvor alle deltakerene fikk spørsmålene

1) Hva er DU skikkelig god på i treningen?

2) Hva er BRA (les knall bra) med nettopp din hund, hva er dens sterkeste sider i treningen?

Jeg ble egentlig tatt litt på senga. Vanligvis tenker vi på alt som må bli bedre. Hva VI trenger å bli bedre på, hvordan vi skal få utviklet hundens svakere sidersider, momenter som ikke er bra nok etc etc. Problemstillingen i treningen blir ofte hvordan vi skal få det til, styrke det vi ikke syntes er bra nok.

Vi møter opp på kurs med utfordringer vi trenger tilbakemeldinger på. "Hunden utfører ikke momentet med nok eksplosivitet", "farten er for dårllig", "Den lar seg lett forstyrre i fri ved fot", "det er framdrift i avstanden" etc etc.

Selvfølgelig ligger alt det som er bra eller positivt ved hunden og treningen bak der i hjernen et eller annet sted, hvis ikke hadde vi jo ikke holdt på med dette, men når jeg ble spurt disse spørsmålene ble jeg plutselig helt blank. Så blank at jeg stirret skrekkslagent på sidemannen min for unnsetning, sidemannen var en av mine beste treningsmakkere/kurskompisser så hun kom heldigvis på flere ting... og jeg var reddet. (Det rare er at når det ble hennes tur ble hun like stum som meg- og jeg gjengjeldte tjenesten ved å komme på en hel del bra saker om henne!)

Jeg ble IKKE stum grunnet "jantelov" eller liknende, jeg ble stum fordi jeg ikke kan huske sist jeg tenkte på hva som er SKIKKELIG BRA og derfor ikke hadde det langt nok fram i hjernebarken. Jeg fomlet liksom litt i blinde og tenkte "ja hva var nå det igjen?? Jeg vet det er mye bra, men hva VAR DET IGJEN??"

Er det ikke rart, hvordan vi ofte kan ramse opp laaaaaange lister på hva vi vil at skal bli bedre, men trenger så lang tid på å sette ord på det som er knall? Jeg brukte hvertfall flere dager på å gå å tygge på det. Hadde det ikke vært kult, og godt for selvfølelsen og motivasjonen ikke minst, å bruke mer tid på å fundere over hva som ER BRA!??

OK, så here goes.

  • Jeg er skikkelig god på å ha en plan for treningene. Det er svært sjeldent jeg bare "trener for å trene". Har i tillegg langsiktige og kortsiktige mål jeg jobber ut ifra på hver bidige trening.
  • Jeg er god på å evaluere. Gikk økta slik jeg hadde tenkt? Hva må jeg event gjøre anderledes og hvordan tenker jeg å følge opp denne økta på neste trening?
  • Jeg er god på å være objektiv i treninga. Blir det feil tar jeg det ikke som et personlig nederlag, snarere en pekepinn på hvor vi befinner oss på det daværende tidspunkt.
  • Jeg er god på belønninger, gir alt jeg har når hunden har vært skikkelig flink og bruker mye tid på å blandt annet planlegge SKIKKELIGE JACKPOTTER i slutten av kjeder.

Og hunden min:

  • Hunden min er lett å belønne. Det syntes jeg er knallbra! Jeg kan lett variere i belønningsformene og han syntes det meste jeg har å tilby er rene "himmelriket"
  • Han er GLAD. Jeg har aldrig tidligere hatt en hund som viser så mye glede over treningen, det å jobbe med meg!
  • Han er ALLTID klar og blir sjeldent sliten og trett. Er vi på flere dagers kurser merker jeg ingen forskjell fra 1 dag til 4 dag. Han er like på!
  • Av sterke sider kan jeg si at han er RÅ GOD på det å veksle mellom intensitet/ eksplosivitet i treningen. Dette er søren ikke lett for de fleste firbente, men min hund har det så og si fra naturen sin side.
  • En annen sterk side er at han er så stabil og jevn. Jeg blir sjeldent overrasket på trening eller stevne med at det dukker opp HELT uforutsette saker. Enten så kan han- eller ikke. Kan han momentene uutfører han disse på stevne slik som på trening, kan han de ikke VET JEG DETTE da de heller ikke funker på trening ;)

Og så til dere: Hva er DETE skikkelig gode på? HVA ER BRA? :D

  • Like 4
Skrevet

Det er veldig viktig det du nevner her. Så det er bare bra at folk må tenke på det postivite også, og ikke bare det som er feil.

Jeg trener selv ikke så mye nå lengere. Jeg hadde nok hatt mye mer å bidra med før da jeg trente mer aktvit og hadde andre hunder.

Men her er litt.

Jeg er flink til å belønne hunden :)

Jeg er flink til å ta til meg informasjon :)

Jeg blir glad når jeg får til å lære hunden noe :)

Hunden min er veldig ærlig med meg :)

Hunden får meg til å gi mer av meg selv :)

Hunden liker å få oppmerksomhet :)

Han er ivrig :)

Skrevet

Vi er flinke på innkalling :)

Jeg er flink til å rose.

Flink til å prøve nye metoder hvis den gamle ikke funker.

Flink til å ta til meg tips og råd fra andre.

Caro er flink til å ta nye ting.

Caro er uredd.

Caro er våken og ivrig.

Caro er lydig og flink flink flink! :):):):):):):)

Skrevet

For en fin tråd og påminning, den trengte jeg akkurat nå. Jeg jobber nemlig med å finne tilbake til motivasjonen min for lydighetstrening! :flowers:

Meg:

  • Jeg er flink til å fokusere på detaljer, og jobbe målrettet for å få ting akkurat slik jeg vil ha dem.
  • Jeg liker å ha det GØY med lydighet, både på trening og i konkurranser.
  • Jeg er flink til å se hvor problemer kommer fra, og jeg gjør mitt beste for å rette opp i dem.
  • Jeg er flink til å lytte til andre, ta til meg informasjon, og prøve ulike innfallsvinkler for å få ting til.
  • Jeg er flink til å motivere hunden min.

Rina:

  • Hun er stjernen i ekvipasjen. En hund jeg ville nådd så langt jeg kunne ønske med :wub:
  • Hun har en vanvittig arbeidsvilje, er lett å motivere, belønne og synes det er GØY å jobbe.
  • Hun har klisterhukommelse, og husker veldig godt både ting hun har gjort rett og galt.
  • Hun lærer utrolig raskt.
  • Hun er utrolig kjapp i alt hun gjør
  • Hun har en fantastisk av og på knapp
  • Hun er lett å korrigere, og har en enorm vilje til å prøve noe annet når hun blir feilet.
  • Hun er morsom å jobbe med

Skrevet

Super tråd, men det var ikke lett nei! :)

Jeg er flink til å ha målene klart foran meg, så feks nå hvor vi er i en 'dødperiode', om vi først trener da så blir likevel økten bra for jeg kan gå rett i planen å se hva vi trenger å trene på.

Jeg er også flink til å belønne, og være 'vill og gal' :)

Jeg er flink til å sile ut metoder som passer oss, slik at det ikke blir noen unødvendige omveier.

Jeg er flink til å faktisk gå ut og trene, selv en dag det regner og jeg er sliten.

Balrog er så utrolig på, og vil alltid!

Det er alltid jeg som begrenser oss, han blir aldri sliten eller lei.

Han tar ting ekstremt fort, og husker det.

Han tenker mye selv - ikke alltid en fordel - men ofte er det jo det også!

Hvis vi har et 'kjempeproblem' i treningen eller noe som er vanskelig, så vet jeg av erfaring at det bare er å ha litt ekstra fokus på det en periode så løsner det hver gang. Det gir meg selvtillit til å ta tak i de vanskelige tingene, det er ingenting som er umulig med Balrog.

Han har god utholdenhet og jeg føler meg så trygg når jeg går kjeder eller konkurranser med ham. For hvis jeg vet at han er sikker i øvelsene, så vet jeg at han utfører det like bra selv om han ikke blir belønnet på en stund.

Han har en veldig god konsentrasjon!

Ellie har veldig god lek for rasen.

Hun kan også jobbe lenge uten belønning uten å miste motet eller begynne å 'mase.'

Hun har et fantastisk naturtalent for spor, hun har lært meg så utrolig mye om å lese en hund som går spor, fordi hun er så ærlig og nøye i sporet.

Hun er supersøt når man skal lære henne noe nytt, hun har lett for å tilby ting.

Fine hundene mine! :wub:

Skrevet

Hva jeg er flink til:

Jeg er kjempeflink til å motivere hunden og bruke meg sjøl.

Jeg er ekstremt tålmodig.

Jeg er flink til å anerkjenne hundens begrensninger og styrker og jobber ut fra dem.

Jeg er kreativ under trening.

Jeg nærer en uendelig kjærlighet overfor hundene mine og er flink til å vise dem det uansett setting.

Hva Aiko er flink til:

Å få meg til å le.

Å være entusiastisk.

Å ta ting raskt.

Å tåle miljøbelastninger.

Å imponere andre (som ikke veit hvor mye vi har trent for å få det til).

Tja... :P

Imouto trener jeg ikke noe annet enn spor med.

Skrevet (endret)

Jeg er flink til

å planlegge treningene

å være åpen for tilbakemeldinger og prøve nytt hvis noe ikke funker

å trene uansett vær

å trene jevnt og trutt

å gå på kurs når jeg føler jeg trenger mer input til treningen/forberede konkurranse

Marvin er flink til

å ikke la seg affektere av forstyrrelser

å ikke bry seg om løpetidsstisper (endelig!) eller utagerende hanner

å bli kjempemotivert hvis jeg trener Dany først :P

Dany er

rå på kontakt!

superflink til alltid å snu seg i lufta og komme med en gang når jeg roper på henne om hun blir forstyrret i treningen

er ekstremt utholdene til å være en valp på 5 mnd, det skal en del til før hun ikke orker mer

kjempeivrig og vil masse HELE tiden

Endret av LXT

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...