Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er mest vanlig å betale for en hund man "låner" som er på fòr?

Selve fòret skjønner jeg at forverten ("låneren") skal betale selv.

Men hva med hundeforsikringa? dyrlegeutgifter? årlige vaksiner? andre vaksiner og medisiner ved sykdom?

Skal "eieren" betale eller forverten "låneren"

Noe annet man bør huske på?

Er det noen som har vært forvert her? Erfaringer? Synspunkter?

Skrevet

Det "vanlige" er vel at man (fôrverten) ikke betaler for selve hunden, men står for alle løpende utgifter som kommer på enhver hund fôr, veterinær, evt. forsikring, etc.

Eieren betaler det som har med avl å gjøre, som utstillinger, prøver, evt. helseundersøkelser og naturligvis alt som har med parring, valping, etc.

Men så finnes det såklart massevis av variasjoner på hvordan hver enkelt oppdretter gjør det. At man betaler halv pris, må betale for å "løse ut" hunden etter endt avlskarriære, evt. restriksjoner på videre parringer, osv.

Det finnes egentlig ingen fasit på dette - så man må høre hva oppdr. tilbyr, hva man selv forplikter seg til å gjøre, og tenke MEGET godt igjennom hva dette vil medføre i fremtiden. Det finnes fordeler og ulemper med de fleste avtaler, selvsagt. Men det aller, aller viktigste er jo at man føler at man får en god kontakt med den andre parten, at man føler at man kan snakke sammen, får ting godt forklart og selvsagt føler at man kan stole på hverandre.

Jeg har aldri vært fôrvert selv, men har satt ut tre tisper på fôr. Den første ble aldri parret og fôrverten fikk eierskapet når hun var ca 1,5 år pga dårlig helsestatus i kullet. (Dog stilte jeg henne til hun ble champion - så alle 6 i kullet fikk sin ch.tittel bare for moro skyld)

Den andre var så veik i temperamentet (selv) at jeg orket ikke engang tanken på å ta et kull på henne - så hun ble fôrvertens egen når hun var omtrent samme alder som den første.

Den tredje hadde jeg allerede hatt ett kull på når fôrvert tok over henne. Etter kull nr 2 fikk fôrverten eierskiftepapirene, men de har ennå ikke sendt det inn (8 år gammel nå). Hun er nå "bare" en kosegris, så det spilte vel ingen rolle for dem antar jeg. Litt fun fact var jo at foreldrene til denne fôrverten fikk en omplasseringshund fra meg mange, mange år før, og sønnen hadde kjøpt en sønn av tispen de fikk på fôr... Ikke ofte man selger/gir hunder til tre generasjoner i en familie, liksom.

Susanne

Men viktig med skriftlig avtale, og så detaljert som mulig. Ta gjerne utgangspunkt i NKKs avtale, den dekker ganske mye i alle fall.

Susanne

Skrevet

Jeg har to på for, jeg betaler alt utenom det som har med avl å gjøre :) tispa blir min når oppdretter har fått de kullene hun skal ha.

Jeg ser jo på begge to som mine, de bor hos meg og jeg kan drive på med hva jeg vil med de og da er det jo bare rett og rimlig at jeg også betaler det det innebærer og ha de:)

Jeg er også heldig å ha to eiere som er enkle og forholde seg til, og begge to virker fornøyd med meg:)

Når Tesh ( som jeg eier) får valper vil jeg sette ut en tispe på for, med ligende avtale som jeg har. Forverten har hunden som sin egen og betaler der som hører med, jeg betaler det som har med avl å gjøre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...