Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er mest vanlig å betale for en hund man "låner" som er på fòr?

Selve fòret skjønner jeg at forverten ("låneren") skal betale selv.

Men hva med hundeforsikringa? dyrlegeutgifter? årlige vaksiner? andre vaksiner og medisiner ved sykdom?

Skal "eieren" betale eller forverten "låneren"

Noe annet man bør huske på?

Er det noen som har vært forvert her? Erfaringer? Synspunkter?

Skrevet

Det "vanlige" er vel at man (fôrverten) ikke betaler for selve hunden, men står for alle løpende utgifter som kommer på enhver hund fôr, veterinær, evt. forsikring, etc.

Eieren betaler det som har med avl å gjøre, som utstillinger, prøver, evt. helseundersøkelser og naturligvis alt som har med parring, valping, etc.

Men så finnes det såklart massevis av variasjoner på hvordan hver enkelt oppdretter gjør det. At man betaler halv pris, må betale for å "løse ut" hunden etter endt avlskarriære, evt. restriksjoner på videre parringer, osv.

Det finnes egentlig ingen fasit på dette - så man må høre hva oppdr. tilbyr, hva man selv forplikter seg til å gjøre, og tenke MEGET godt igjennom hva dette vil medføre i fremtiden. Det finnes fordeler og ulemper med de fleste avtaler, selvsagt. Men det aller, aller viktigste er jo at man føler at man får en god kontakt med den andre parten, at man føler at man kan snakke sammen, får ting godt forklart og selvsagt føler at man kan stole på hverandre.

Jeg har aldri vært fôrvert selv, men har satt ut tre tisper på fôr. Den første ble aldri parret og fôrverten fikk eierskapet når hun var ca 1,5 år pga dårlig helsestatus i kullet. (Dog stilte jeg henne til hun ble champion - så alle 6 i kullet fikk sin ch.tittel bare for moro skyld)

Den andre var så veik i temperamentet (selv) at jeg orket ikke engang tanken på å ta et kull på henne - så hun ble fôrvertens egen når hun var omtrent samme alder som den første.

Den tredje hadde jeg allerede hatt ett kull på når fôrvert tok over henne. Etter kull nr 2 fikk fôrverten eierskiftepapirene, men de har ennå ikke sendt det inn (8 år gammel nå). Hun er nå "bare" en kosegris, så det spilte vel ingen rolle for dem antar jeg. Litt fun fact var jo at foreldrene til denne fôrverten fikk en omplasseringshund fra meg mange, mange år før, og sønnen hadde kjøpt en sønn av tispen de fikk på fôr... Ikke ofte man selger/gir hunder til tre generasjoner i en familie, liksom.

Susanne

Men viktig med skriftlig avtale, og så detaljert som mulig. Ta gjerne utgangspunkt i NKKs avtale, den dekker ganske mye i alle fall.

Susanne

Skrevet

Jeg har to på for, jeg betaler alt utenom det som har med avl å gjøre :) tispa blir min når oppdretter har fått de kullene hun skal ha.

Jeg ser jo på begge to som mine, de bor hos meg og jeg kan drive på med hva jeg vil med de og da er det jo bare rett og rimlig at jeg også betaler det det innebærer og ha de:)

Jeg er også heldig å ha to eiere som er enkle og forholde seg til, og begge to virker fornøyd med meg:)

Når Tesh ( som jeg eier) får valper vil jeg sette ut en tispe på for, med ligende avtale som jeg har. Forverten har hunden som sin egen og betaler der som hører med, jeg betaler det som har med avl å gjøre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...