Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger litt hjelp ang Elvis (9 mnd) og barn/håndtering. Han har aldri likt at fremmede tar på han, og i alle fall Ikke barn. Han har vært på fire utstillinger der han blir tatt på i vilden sky, men de to siste gangene så har han trekt seg unna dommer på bordet. Nå har han begynt å vise interesse for unger som løper, spiller ball, og hyler, men de får Ikke komme bort til han da hopper han bakover. Framlabbene i bakken, og rumpa i været. I dag rakk han å snappe etter en av ungene som dukket opp utenfor mitt synsfelt :(

Hvordan tar jeg tak i dette? Noen av dere som har barn som kan møtes oss å analysere ting litt? Vi går på hundekurs, men der er det ingen av deltakerne som har barn.

Jeg stresser kanskje litt med dette, men jeg vil jo ikke ende opp med en hund som biter unger/mennesker.

Skrevet

Jeg henger meg på jeg altså. Minihunden hadde hatt godt av å treffe hundevante barn. Hun er veldig skeptisk, men har aldri snappet eller noe mot noen da. Skulle allikevel sett at det gikk an å venne henne til barn!

Min er også 9 mnd forøvrig... Rar alder :P

Skrevet

Tesh (Grand Danois) var ganske redd for barn da hun var liten (eller stor, alt ettersom:P) Hun boffa, gjemte seg og prøvde og skremme dem vekk. Jeg er HELT sikker på at hun aldri kunne komme til å bite og gikk derfor til en barneskole hver dag og gikk bare forbi hvor hun fikk masse godbiter ved å ikke bry seg. Etterhvert fikk hun hilse på barn ute og alle fikk godbiter å gi henne. Og poff en dag var barn helt greit! Nå kan barn klappe og kose på henne, men kommer de for brått kan hun fortsatt boffe litt.

Jeg tror ikke det er så uvanlig med hunder som ikke har vokst opp med barn, barn ER skumle, de ER uforutsigbare og noen ganger klyper de hardt.

Ungen til Kiyomi her inne dermimot er kjempespennende, spesielt når jeg triller tur og han ligger i vogna, Tesh må liksom INN i vogna hans :)

Skrevet

Pia, første hunden min, var livredd for barn. Om det kom barn og ville hilse så fikk de beskjed om og sette seg ned på huk med en godbit i handa som hunden kunne hente selv. Det er vel stort sett det jeg har gjort tror jeg og i en alder av to år kunne barn henge over ryggen hennes, gå tur med henne, løpe og leke med henne, og hun kom til og med og ga de suss frivillig. Det eneste hun ikke liker er barn som er redde for henne. De er rare og hun skjønner ikke hvorfor :P

Skrevet

Det ER et reelt problem at jeg har "mangel på barn" i livet mitt/Leja sitt, ja. Jeg har en bror på 5, men han er overhode ikke egnet i forhold til å venne Leja til barn, da han er av den bråkete, urolige typen. Mer viderekomment-nivå liksom :P

Godt å høre at andre får det til. Mine ambisjoner er å jobbe på samme måte for å venne Leja til barn også. Hun bryr seg ikke om dem sålenge de ikke gir henne oppmerksomhet, heldigvis. Hun kan være med meg på toget, i byen osv. uten å bry seg om andre overhode. Så da er det mengderening med rolige, trygge barn som gjelder, ja. :) Hun er forøvrig som Tesh - flekker ikke tenner eller noe, og jeg tror ikke hun hadde funnet på å bite noen.

Skrevet

Prøvd gobit metodene her, men ser ikke ut til at det hjelper så mye. Problemet for min del er det at ikke alle unger klarer å skjønne beskjeden: Sitt rolig med godbiten i flat hånd, og la Elvis komme til dere...Vips! så er det en som flytter en fot, reiser seg, eller i det hele tatt beveger seg...Elvis trenger "statue unger og voksne" tror jeg hehe

Skrevet

Da regner jeg med du utgår som handler for Kovu, han skal inn kl. 9 han også (dvs., hund nr 13, så nærmere ti, men dog).

Kaja?

Over 50 RR!? Jaja, vi kan se langt etter det certet...

Jeg har et par meget hundevante barn med godt hundespråk som begge har "vokst opp i valpekassa". Særlig eldstemann på 3,5 er veldig flink, forholdsvis rolig, uredd og sikker i språket.

Vi kunne sikkert ha hilst på noen hunder vi? Vi bor på Grua (50 min nord for Oslo) men det hender da vi tar en tur i Oslo også.390102_10150454271722693_633074775_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Åh. Yodel-minier hadde vært de perfekte sosialiserings-lære-barna. :D

Jeg skal ta tak i mye med lillehunden her om dagen. Og når hun er klar for det (hello fjortizzz-valp) er jeg helt med på sosialisering altså!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...