Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en straks 10 uker gammel valp som fra om med neste mandag, må være hjemme alene i flere timer daglig. Hun har pr. dags dato ikke vært alene, men er noen ganger alene på et rom dersom hun selv velger det.

Jeg har bygget et eget valperom som hun skal være i. Vi har nå tilbragt litt tid der og det er tydelig at hun ikke syns at det er spesielt fint der. Har hatt litt godbitleker og sånt for å få henne litt på gli.

Har forsøkt å gå fra henne i våken tilstand og det endte med hyling fra hennes side. Ikke piping, men hyling. Jeg gjorde sikkert en feil og gikk tilbake etter kort tid, men jeg hadde rett og slett ikke hjerte til å gå i fra henne. Satt meg inn i området hennes og ventet til hun sovnet før jeg prøvde igjen. Hun våknet, så jeg gikk ikke lenger enn døra og ga henne null oppmerksomhet. Etter kort tid sovnet hun.

Planen min er at jeg skal la henne være alene på området hennes flere ganger om dagen de neste dagene så hun blir vant til det.

Høres det ut som en god plan? Tar i mot tips med takk!

Skrevet

Hei! Vi hadde litt det samme problemet, hyling! Men jeg gikk aldri fra en energisk hund. Mye hodebry, tur og kanskje hilse på en annen hund slet han ut såppas at når han var inne, la jeg ut "spor" til han. Gned litt leverpostei rundt omkring på gulvet, og gjemte større biter med leverpostei rundt omkring i alle krinker og kroker. Han var veldig sliten når han begynte å søke, men nesen og nyskjerrigheten vant.. Så han snuset rundt og ble helt okkupert av det, og sovnet når han var ferdig med snusingen. Jeg satt ute på trappa for å høre etter om det ble hyling. Men hørte ingenting. Jeg gikk inn for å sjekke; der hadd han sovnet! Great succsess!

  • Like 1
Skrevet

Når du har laget spor til henne, så gå fra henne når du ser hun er helt okkupert av det. Bare gå å hent posten.. Holder i massevis til å begynne med. Men aldri gå inn til henne når hun sutrer.. Da tror hun at det er det som må til for å få deg tilbake. Heller gå inn mens hun enda holder på med å søke opp godbiter. Funka bra hos oss:) t Fra å hyle til å være alene i 3-4 timer tok 2 dager..:) sånn "godbit-ball" var også til stor hjelp!

  • Like 1
Skrevet

Jeg går heller aldri fra henne energisk. Det funker dårlig... he he. Men hun er en racer på å våkne hvis jeg beveger på meg når hun er i nærheten.

I dag har jeg nok en gang tatt henne med ned i området hun har. Selv om hun var utslitt etter skogstur og besøk på jobben min, var det ikke snakk om å sove. Hyling til den store gullmedalje. Benyttet en mulighet i en pausehyling til å snakke med henne og gå inn. Hun la seg da ned og sov. Jeg gikk ut igjen. Og nå ligger hun og sover. Spent på reaksjonen når hun våkner igjen.

Jeg har lagt en kong i fryseren med litt leverpostei som skal testes ved neste anledning.

Skrevet

Jeg brukte ikke å gå i fra min mens han sov, var redd han skulle våkne alene og bli engstelig. Det viktigste i mitt hode er å ALDRI gå inn når hunden hyler/maser men vente til det blir stille. Og ta det veldig med ro, kanskje bare være borte i et eller to minutter i begynnelsen så øke tiden.

Håper det går fint med dere og at hun skjønner fort at det ikke er farlig å være alene :-)

Skrevet

Okei, jeg har nå testet en kong med leverpostei og så dra ut en liten tur. Var borte i maks 15 minutter og gjett hvem som stod og hylte når jeg kom tilbake... Jadda..

Ellers øver vi med å være alene når jeg dusjer ol. Men kan ikke si at vi har kommet så himla mye lenger. Hun misliker rett og slett veldig å være alene.

Så i natt skal vi teste å sove i innhegningen begge to. Forhåpentligvis gjør det at hun føler seg tryggere der og at hun dermed kan slappe av mer ved neste alenehjemme-trening. For det er IKKE gøy å ha en hylende valp hver eneste gang hun er alene.. :no:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hvordan går det?

Husk at du må gå tilbake til henne FØR hun blir engstelig. Det er cluet. Så utvider du tiden etterhvert. Hver gang hun er alene og hyler, så får hun en negativ erfaring som er med på å forsterke frykten hennes. Hver gang hun er alene og du kommer tilbake før hun blir redd er med på å gjøre henne tryggere.

Det er de første 30 minuttene som tar lengst tid å få de trygge på, etter dette kan man utvide raskere. Begynn med noen sekunder, ut og inn av rommet. Så utvider du, kanskje et halvt minutt, osv. Innimellom går du inn etter kortere tid, andre lengre. Da slipper hun å få følelsen av at hun blir forlatt lenge hver gang. Du kan også begynne å fore henne på rommet. Gi mat, gå ut, gå inn når hun er ferdig.

Skrevet

Oi, så ikke denne før nå, men det går mye bedre!

Jeg sov i innhegningen i 3 netter før det var greit at jeg ikke var der. Jeg sover nå ca. 10 meter unna, men uten at hun kan se meg, så det går bra. Lett for meg å våkne når du er urolig og vil ut og tisse :twitch:

Ellers er rutinen at hun er hjemme alene fra ca. halv 8 til kl. 11. Hun får da en kong med leverpostei når jeg går. Tror ikke hun hyler så mye lenger, for hun er egentlig trøtt på det tidspunktet. Naboen eller foreldrene mine henter hun 11 og går tur ++. Blir levert tilbake alt fra 11.30 til 13.30. Da får hun også noe godt å spise på (ja, jeg vet jeg skjemmer henne bort) og hun er såvidt jeg vet stille til jeg kommer hjem fra jobb sånn i 15.30 tiden.

Men ellers er hun en liten skygge som gjerne følger etter meg 24/7. Jobber med dette også, men ting tar litt tid... he he

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...