Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressa, usosialisert hund, glad for tips!


Hellhounds
 Share

Recommended Posts

Henta på fredag ei to år gammel huskytispe (kullsøster til tispa jeg har fra før) som hverken ble sosialisert eller trent på ytre påvirkning før hun var 7mnd, og skal bli omplassert pga destruktiv, og stresset atferd, som ble roet ned, men blussa opp igjen når eier flytta til storbyen. Jeg er siste stopp for henne, fungerer hun ikke her blir det en siste tur til dyrlegen.

På togturen hjem lå Huskysnupp (hunden jeg har fra før) helt rolig og sovna, slik hun bruker. Den nye hunden hyperventilerte og gjemte seg under seter og senere under foten min.

Hun går greit med Huskysnupp, men røk rett sammen med Kleiner Münsterlanderen vi bor med. Nå går de helt fint i samme rom, i skrivende stund sover de ca en meter fra hverandre, men de hverken hilser eller "ser" hverandre. Tispa er også gira på å jage katten, men det er en livsfarlig lek (for katten), man ser at det ikke er jaktinstinktet som slår inn, for jeg kan stoppe henne i å gå bort til klorestativet der katten ligger på toppen, og vi har også kontrollerte soner der hun ikke får være pga at katten skal ha komfortsonen inntakt, pluss at vi er veldig oppsatte på at grensene skal være såpass tydelige at hun ikke blir frista til å krysse dem.

I går røk hun også sammen med Huskysnupp, og de måtte dras fra hverandre. Vi hadde ikke vært klar over at det lå en knøttliten bit av en grisehale igjen i buret til den nye, gjemt inni noen tepper. Når vi fant den skjønte vi hvorfor hun hadde angrepet, og straks den var lagt vekk slapp vi hundene forsiktig sammen igjen under overvåkning, da var busta oppe til de hadde både snust og hilsa i munnviken til hverandre. Så var alt bra igjen.

Ca 15 min etter sjekka vi hundene for rifter og skrammer, ingenting på noen av hundene, men nyhunden hadde revet opp singleten min nedover ribbeina. Den satt nokså tight, men hun hadde ikke vært nær huden min overhodet. Mens jeg sjekka nyhunden begynte hun å slikke noe voldsomt på meg, før hun reiste seg på to, begynte og stressri, og bet meg (ikke så det ble merker eller vondt) i halsen og ansiktet.

Dette har vi gjort:

- Satt klare grenser ift. katten. Hun får ikke gå nærmere klorestativet enn 1m fra, og får ikke ligge med hodet under sofaen (hun ser da etter katten). Om hun er veldig stressa setter vi grensa 1m fra sofaen der katten liker å ligge under.

- Når hun stresser ber vi henne legge seg. Denne kommandoen SKAL adlydes for hennes eget beste, hun roer seg mye fortere ned etter beskjed.

- Hun går sist inn døra. Dette fordi hun øser seg opp over KM'en om den kommer etter henne inn.

- Mat gis i hvert sitt hjørne, og da står minst en av oss imellom og følger med.

- Ingen godbiter gis innendørs pga forsvaret hennes, hun får kun godbiter ute, med mindre det er så små biter at de er borte med en gang.

- Ingen leking, jukking eller biting er lov inne, da får hun kommando om å gå å legge seg.

- Straks hun fokuserer seg inn på katten (er ikke fiksert, men veldig oppmerksom) går vi imellom og blokkerer til hun har gått vekk.

Forbedringer fra hennes side:

- Hun går og legger seg frivillig i dag, og slapper av, har vært VELDIG mye mer behagelig enn når jeg henta henne.

- Hun har ikke prøvd å jage katten eller spise KM'en i dag.

- Hun har ikke varsla på forbipasserende i dag.

- Mer avslappa rundt mat.

- Vi kan gi henne oppmerksomhet uten at hun øser seg opp.

- Vi kan gi de andre hundene oppmerksomhet uten at hun stresser over det.

I morgen skal vi til veterinær for å helsesjekke henne, mye fordi jeg er knallsikker på at hun har hypermobile ledd, hun har veldig schæfergange, og svai rygg. Vi skal altså sjekke om hun har noen smerter som kan bidra til stresset.

Jeg er ikke sikker på om det går an å få henne til. Hun har prøvetid på 3 uker hos oss, og hun trenger bare å vise forbedringer på de viktigste plan (ift. hundene hun bor med og katten + stresset), noe jeg synes jeg ser allerede for at hun skal bli boende. Jeg må også få klarsignal fra veterinæren på at hun ikke har betydelige smerter eller irritasjon pga fysikken sin. Hun skal også gentestes for en sykdom kalt Alaskan Husky Encephalopathy (hele kullet tar denne testen).

Er det noen som har noen flere råd til grenser som kan settes, og enkel trening? KM'en og Huskysnupp er veldig rolige, avbalanserte hunder, og det tror jeg virker veldig godt inn på nyhunden. De har overhodet ikke reagert på stresset hennes, men er trygge, gode og fine, som vanlig. Så heldigvis gjør det ikke noe at hun stresser for DERES del, da hadde vi hatt strammere tidsskjema før det ble å sende henne tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnleggende kunnskap har vi, vet du... Jeg har trent hund aktivt i 10 år, gått starten på instruktørutdannelse, jobba på hundepensjonat, gått hundelinje på FHS, jobba som handler hos en hundekjører, min mor er oppdretter, jeg har vært hjelpeinstruktør i hverdagslydighet, valpekurs, problematferdskurs og lydighet for viderekomne, holder egne (gratis) klikkerkurs, vært høyre hånd på ei omplassering, og ja...

Hun jeg bor med har litt samme greia, men kjører jakthund i positiv stil. Faren er oppdretter, hun jobber innen dyrebutikkbransjen, etc.

Så joda... Grunnleggende kunnskap har vi :)

Men jeg mener man alltid kan få nye perspektiver på ting, så OM noen har NOE som helst å komme med; kjør på! Åpen for alt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, kan alltids oppdatere litt :)

I dag har vi gått ca en 1,5 timer tur, uten problemer. De to huskyene til sammen veier det samme som meg, så det sier seg selv at jeg sliter litt når det kommer andre hunder de vil hilse på, men til nå har jeg greid det fint bare ved å være myndig i stemmen og strebe videre den veien vi skal. Hjelper mye å være i forkant!

Hun har også vært flink og rolig i dag, hun har mye seperasjonsangst, så det er bare småturer utenfor døra før vi går inn igjen, og hun har alltid en annen hund der, sitter i bur når hun er alene pga katten. Virker som om det skal gå bra på alle andre vis enn ift katten, da... Hadde den fått være i fred hadde jeg dratt og chippa henne i mitt navn med en eneste gang, men jeg må avvente litt. Skal til veterinæren for å sjekke henne i morgen, må være sikker på at det ikke er noe smerterelatert også, selv om jeg tviler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg i prinsippet er imot medisinering imot alt, så er det noe å vurdere for en liten overgangsperiode medisin som hjelper henne å roe ned stresset. Det kan være lettere for henne å takle alle nye omveltninger hvis stresset er litt lavere..

Men igjen, dette er virkelig noe man skal snakke med dyrlegen om først og ikke bestandig den beste løsningen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hos veterinæren i dag, hun burde røngtes (for å avdekke om hun trenger fysio/kiro) og trekke ei brukket tann. Men jeg har ikke råd til å punge ut rundt 4000 for det nå (hun har jo ikke forsikring), så jeg har sendt eieren ei melding.

Stresset er mye bedre alt, det største stresset er katten... Uten katten hadde hun vært fantastisk inne. Ute er det et problem med at hun brøler og kaster seg mot fremmede hunder fordi hun blir holdt igjen (hun får jo selvsagt ikke hilse på noen når jeg ikke vet hvilke vaksiner hun har fått, eller om grunnvaksinene er i orden, pluss at det kan smelle ganske fort). Hun trenger endel sosialisering med hunder med tydelig språk...

Men med katten... Blir det nok ikke til at jeg beholder henne. Vi skal kjøpe munnkurv i morgen, for hun hadde roa seg, men nå er katten blitt trygg på Huskysnupp (tispa mi), og tusler rundt i leiligheta, og når nytispa da slipper ut av buret (hvor hun MÅ være når katten går rundt, ellers er det bye, bye, kitty!) går hun bananas. Redd hun river ned klorestativet (det er skrudd fast i veggen, forsåvidt) for å få tak i henne, og om hun lykkes, så vil vi ikke hun skal få noen sjanse til å skade den. Hun må også ha det i tilfelle det kommer løse hunder eller brå unger (vet ikke hvordan hun reagerer om en unge kommer overraskende på, hun er flink med unger utenom).

... Sukk... Altså... Jeg kan ikke ta på meg en hund som vil spise katten. Hun brøler fremdeles og velter nesten buret når katten tusler rundt i leiligheta, men roer seg med en gang om vi legger et teppe på sida som vender mot katten. Virker som om vi må ha sterkere skyts for å hindre henne i å ta katten, problemet er at de vil fremdeles ikke kunne gå overens. Hun SKAL ta den, liksom.

Det verste er at hun er en kjempeherlig hund! Fantastisk! Skikkelig lærenem, kosete, snill, flott. Men jeg ser ikke for meg at det går rette veien, dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du fikk henne på fredag? Og du ser allerede såpass med bedring på henne? Det høres ut som hun trenger veiledning, ro og forutsigbarhet, akkurat det du gir henne. Hun er neppe en problemhund.

Har du mulighet til å sette bort katten for en periode? Jeg tenker at denne hunden trenger å få falle ordentlig til ro på en plass og kjenne at hun mestrer livet. Etter det ser jeg ingen grunn til at hun ikke kan få en ny eier og fungere fint der. Men det er jo ikke gjort i en håndvending. Nå har du ikke hatt henne i mange dagene, det kan jo være at det går seg til dette med katten også, at hun trenger tid og rutiner, pluss ikke minst venne seg til selve katten. Finn ut av dette med veterinæren og fortsett slik du gjør du, og gi henne en uke til nå, minst, før du bestemmer deg for noe som helst. Du trenger ikke bestemme deg nå, ikke sant? Ikke i morgen heller. Flott at du gir henne en sjanse! :)

Jeg fikk en utehund uten trening, sosialiseing eller noe som helst, som jeg skulle få litt hverdagslydighet på og så omplassere. Det er tre og et halvt år siden nå, og hun ligger fortsatt borti stolen sin her og koser seg. De kan være diamanter disse kastebikkjene. Verdt både en og to og tre runder i tenkeboksen. :)

Lykke til!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg har ingen tvil om at hun blir en flott hund om hun bare får muligheten. Katten kan ikke settes bort, nei, det er ikke min katt, men vi tar mange forhåndsregler for at det skal fungere. Nytispa får ikke være løs i samme rom, og mens eieren er på jobb er katten innelukket på eget rom.

Vi skal få tak i munnkurv nå, nærmeste dyrebutikk hadde ikke inne rette størrelsen før mandag, men vi tenkte å bruke det for å venne henne til katten i små perioder hver dag, for å minske faren for skader på katten. Sånn at vi faktisk kan jobbe med det, for jeg tror ikke hun kommer noen vei med at katten bare sitter i toppen av klorestativet sitt hver dag.

Nå har jeg overtatt tispa fra forrige eier (som ikke hadde råd til tanntrekking eller røngten), med trykk i kontrakten på at jeg har lov til å omplassere henne videre, og finner vi ikke ny eier etter rimelig tid avlives hun på deres regning. Hun har fremdeles en sjanse hos oss, men jeg ville ha med i kontrakten at jeg har rett til å omplassere. Jeg tok først og fremst over henne fordi om hun kommer tilbake til dem er det bare for å ta en siste tur til dyrlegen. Hun er som sagt en herlig hund, og vi trives godt med henne, så jeg ser ikke den helt store grunnen til å avlive. Mangelen på sosialisering fram til 7mnd har satt sine spor, men det virker som om hun er flink til å overkomme det så lenge tispa mi er i nærheten.

Merkelig nok har hun knytta seg utrolig sterkt til henne allerede, vi lot nytispa løpe løs i går for å trene apport (som hun er FLINK til), men hun skulle hverken trene eller løpe løst, hun ville BARE stå ved mi tispe, som stod bundet. I går kveld skadet tispa mi seg, fikk et sår oppe på framfoten, hylte som ei sirene LENGE (men kan ikke si jeg synes såret var så stort, sikkert vondt når det skjedde), og nytispa stemte i og hadde det MINST like vondt, hørtes det ut som. Det bekymrer meg litt at hun virker å ha blitt såpass knytta til henne alt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som ringte på henne i dag, et aktivt, ungt par som har hatt huskyer tidligere. Virka perfekte! Vi satt her ganske lenge og bare prata, og de fikk med seg mye informasjon om problemene hennes. Så nå er hun på prøve hos dem, de gikk på rollerblades hjem igjen med henne, og sendte melding når de kom hjem om at hun bare gikk rett på kjøkkenet og la seg. Så jeg krysser fingrene for at hun får det perfekt hos dem, og at de ser hvilken superhund hun egentlig er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som ringte på henne i dag, et aktivt, ungt par som har hatt huskyer tidligere. Virka perfekte! Vi satt her ganske lenge og bare prata, og de fikk med seg mye informasjon om problemene hennes. Så nå er hun på prøve hos dem, de gikk på rollerblades hjem igjen med henne, og sendte melding når de kom hjem om at hun bare gikk rett på kjøkkenet og la seg. Så jeg krysser fingrene for at hun får det perfekt hos dem, og at de ser hvilken superhund hun egentlig er!

Er med å krysser fingene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i heimen har alt vært helt sykt rolig både i går kveld og i dag... Kleiner Münsterlanderen ble helt hyper med en gang huskyen hadde dratt, våkna skikkelig til live og ble seg selv igjen etter en liten gledesraptus. Huskysnuppa mi er som normal, katten har hatt raptuser av en annen verden i hele dag... Og null knuffing eller knurring, de to gjenværende hundene har sovet tett inntil hverandre som de gjorde før, og er trygge og gode på hverandre, i motsetning til hvordan de var når tispa var her.

Og vi har fått en liten oppdatering fra de som har henne på prøve; hun har vært grei og flott, rolig inne, null problemer overhodet, gått noen turer uten noe styr, og alt er visst rosenrødt :) Så det virker som om de er interesserte i å ha henne videre!

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ga opp å prate med fyren, så kontakta dama gjennom fb, og hun fortalte at hun har fått seg jobb, og skal jobbe fra høsten av, så da får vi henne tilbake igjen. Utenom det var de blitt kjempeglade i henne, og hadde veldig lyst til å beholde henne, men når begge to har jobb og de har to unger blir det jo vanskelig, det skjønner jeg.

Jaja, ny leterunde! Noen kommer for å se på henne på fredag, så vi håper det er rette folka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk ikke hos de som hadde henne på prøve denne gangen heller. De fremstod som høyst useriøse når de skulle levere henne tilbake, jeg stod her uten bil til 7 om kvelden, de ga beskjed kl. 4 om at hun måtte hentes før 6, ellers satte de henne hos Falcken, for de skulle på fest, nemlig.

-sukk-

Har noen jeg kjenner til henne nå, da. Har tro på at det skal gå, for de har husky fra før, og jeg har fortalt om problemene, og gitt dem beskjed om hva de må gjøre om det nå skulle bli noen kræsjer før de kommer igang.

Men om dette ikke går ser jeg på det som best å avlive henne. Hun er blitt en kasteball, det var aldri intensjonen min. Jeg er sikker på at det rette mennesket finnes et sted for henne, problemet er å finne det uten at det går utover bikkja i mellomtida... :(

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som ville ta over henne fikk ikke ha en hund til for husverten.

Så nå har jeg satt dato til onsdag, om det ikke er dukket opp noe innen da... :(

Om dere vet av noen som kunne passe for henne hadde det vært supert...:

http://www.finn.no/finn/torget/gisbort/annonse?finnkode=36683639

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...