Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har drevet oppdrett av hermelin i vel 10-15 år. Det jeg brenner for når det gjelder kaniner er at dem ikke skal sitte i små trange bur slik som "alle" har. Bygg heller store utfordrende bur selv, hvor kaninene kan utfolde seg og være kanin! Vi har alltid hatt våre kaniner ute, sommer som vinter. På det kaldeste fikk de en varmelampe ute, men det var når det nærma seg -10. Under det klarte de seg godt, i og med at de var vandt med det, og temperaturen sank gradvis.

Trenger de varmelampe inne i garasjen? Inne i garasjen vil ikke tro de trenger det. Med mindre det blir kaldere enn -10.

Bør vi skaffe oss to stykker så den ikke blir ensom? Isåfall, hann/hann som kastreres med engang de er gamle nok, hvordan går det? Ja, dere bør absolutt kjøpe to stk! Jeg ville valgt en hann og en hunn, og kastrere hannen. Vi har nå en hann og to hunner, hvor hannen og den ene hunnen går sammen i stort utebur. Den siste hunnen er innekanin(går løs i hele huset og er stueren) da den andre hunnen ikke liker henne. Vi avliva nettopp en hann pga. alder, som også gikk med de to andre ute. Det gikk veldig fint. Alle er kastrerte og steriliserte, og hannene ble venner i voksen alder.

Hva slags rase er sosiale og vennlige og lette å få tamme? Vi har hermelin, og er veldig fornøyd med dem :)

Jeg sier bare en ting. Den store kaninboka. Av Marit Emilie buseth. Hun har egen blogg også. Maritemilie.com

Anbefaler sterkt denne boken! Kjempe bra.

Skrevet

Selv om man tror man vet mye om kaniner blir man aldri utlært. Å ikke ville lære mer om en art er lite smart syns jeg. Bare det å fore dem riktig kan være en utfordring. Jeg vet om mange kaniner som fremdeles får dyrebutikk-mat der de blander inn korn/frø og annet som kaniner ikke skal ha, i tillegg er protein og fiber innholdet helt feil. For ikke å snakke om alle de grønsakene/fruktene/bærene som de kan eller ikke kan spise.

Skal du ha dvergvedder bør du undersøke om det er mye tannproblemer i familien, sjekk også om de har feil beinstilling, såkaldt v-stilling (selv om noen unge kaniner har det som unge men vokser det av seg senere) da dette kan føre til konstante sår under foten.

Skrevet

Kan man lære kaniner og ikke gnage på ledninger og annet inventar?

Noen er vel mer gnagete enn andre, men vår kanin som er løs i stua gnager hvis han har fått lite stimuli/kjeder seg. Har han fått rase rundt ute i den store kaninhagen sin hele dagen, i tillegg til å lete etter godbiter og fått kos gnager han ikke. Dager da han kun må være inne og kanskje ikke får mye selskap kan han finne på å gnage.

Vi løser dette med å ha ham på et eget kaninrom når vi er borte. Der er det ikke ledninger, dyrebare møbler og annet farlig. Bur bruker vi ikke til annet enn for å ha doen og matskålen/høyet i :-)

  • Like 1
Skrevet

Selv om man tror man vet mye om kaniner blir man aldri utlært. Å ikke ville lære mer om en art er lite smart syns jeg. Bare det å fore dem riktig kan være en utfordring. Jeg vet om mange kaniner som fremdeles får dyrebutikk-mat der de blander inn korn/frø og annet som kaniner ikke skal ha, i tillegg er protein og fiber innholdet helt feil. For ikke å snakke om alle de grønsakene/fruktene/bærene som de kan eller ikke kan spise.

Skal du ha dvergvedder bør du undersøke om det er mye tannproblemer i familien, sjekk også om de har feil beinstilling, såkaldt v-stilling (selv om noen unge kaniner har det som unge men vokser det av seg senere) da dette kan føre til konstante sår under foten.

Litt vanskelig å få helt med seg meningen her, men det med gnagerblandinger i dyrebutikker irriterer meg. Alle dyrebutikk ansatte (håper jeg i hvert fall!) vet jo at dette ikke er bra for gnagere, men allikevel må man selge det. Om vi ikke har det inne, går kundene heller å handler ett annet sted, enn å høre på når vi forklarer at de heller bør kjøpe pellets, og at kostholdet til kanin hovedsaklig skal bestå av høy. Skulle så ønske at alle dyrebutikker sluttet å selge gnagerblandinger på dagen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...