Gå til innhold
Hundesonen.no

Zoey og BillyBønna! (Finlandias Bianca og Rock On Are You Ready) Whippet og Staffelus ;)


Recommended Posts

Skrevet

Jatta snatta, da får jeg nesten lage en tråd til disse to sammen da, Zoey sin fra tidligere var blitt litt borte, og siden hun er en fornem frøken fortjener hun en ny hun også :)

Presentasjon :

Zoey:

034.jpg

Ei litt Whippetfrøken på 5 1/2 år, snill som dagen er lang :) Hun er barnet til mor (altså meg) min øyesten, og mitt alt.. Hun er dog noget sær, og en ekte prinsessen på erten!

Beste hun vet er å rusle rundt løs, uten forpliktelser i solskinnet, jage pus, og ligge godt og varmt under dyna på natta. Desverre innebærer livet hennes også turer i regnvær, tvangsbading i sjøen, bursitting i bil, og en hel del andre aktiviteter Zoey godt kunne klart seg uten :P

Heldigvis er hun ganske lett å dra meg, så lenge man overser et særdeles drepende blikk.. ;)

Hun er super med andre hunder, veldig forsiktig, og hun bistår veldig godt i oppdragelsen av Bønna.. Uten henne hadde han nok ikke vært så trivelig som det han er nå.. :)

Uheldigvis sliter hun litt med vonde poter fremme, da hun har rønkenforandringer. Vi driver å utreder henne nå, og jeg håper virkelig vi klarer å løse det på en god måte.. Jenta betyr så mye, så jeg klarer ikke helt tanken på å skulle miste henne mange år før tiden :cry:

Heldigvis finnes det mye gode vetrinærer, og min mor og min far stiller villige som kausjonister hvis det blir snakk om dyre operasjoner, så vi vil gjøre alt for henne :)

031.jpg

IMG_4834.jpg

IMG_6032.jpg

Presentasjon av:

Bønna:

IMG_5016.jpg

Bønna, eller Billy er en staffegutt på 2 1/2 år, og han er et kapittel for seg selv.. Han er veldig snill, fantastisk med barn, og generelt et godt vesen, han bare glemmer seg litt av og til, og koker litt over.. Vi har vurdert diagnoser som ADHD, eller om det er en kromosomfeil, men så ser han at vi kikker rart på han, og da blir han flau.. så vi har konstatert at han rett og slett bare er litt rar, bittelittegranne mindre smart, og at han handler før han tenker. Plusser man på litt klønete sosial inteligens så har man Bønna :rofl:

Typiske Billyaktiviteter er henge i ball i tre, krasje i ting fordi han løper for fort. tråkke skikkelig i salaten (eller på Zoey når hun sover) eller generelt bare handle overgilt så folk bli litt oppgitt :P

Nå begynner han heldigvis å bli litt mer fornuftig, og det virker i hvertfall som om hjernen jobber litt mer.. :P

Videre er han skikkelig mørkeredd og busker og brommer bare det rasler i trærne på kveldstid :D

Han har også tatt på seg beskyttelsesrollen for Zoey, og vokter henne med livet som innsats.. ingen skal komme å kødde med dama hans i hvertfall! Jeg synes det er veldig kjekt at hun har fått sin egen private bodyguard, og det virker som om Zoey mener det samme der hun tripper i vei med muskelbunten ved sin side ;)

Ellers tar han av seg barskerollen når vi kommer i hus, og han blir forvandlet til en liten uskyldig koseklump av en liten gutt.. Han skal helst ligge i skje, og blir ytterst fortvila hvis han gjør noe gæærnt og får kjeft. da henger gjeipen, og han ser ut som om han er skyld i tredje verdenskrig :P

IMG_5101.jpg

IMG_0804.jpg

IMG_0828.jpg

IMG_5950.jpg

IMG_5932.jpg

  • Like 3
Skrevet

Ja, det er søte asså.. Zoey er ikke helt overlyklig med at Bønna driver å kliner seg inpå henne hel tiden, men hun har begynt å venne seg til det nå.. :) nesten så jeg mistenker henne for å synes det er litt koselig.. :)

Skrevet

Aaawwww...Billygutt..han er en søting.

Tror de ADHD/kromosomfeil greiene bare er sånn staffer er, eller bullehunder generellt. Mine to er litt kårny de også :teehe:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Hehe ja det var to ulike hunder! Flotte begge to, men jeg er jo selv svak for disse tynningene :) Håper du finner ut av det med foten.

Er veldig svak for disse tynningene jeg også altså.. :)

Har heldigvis funnet ut mye med fotene nå, og hun har begynt å få glucosamin, og det har gjirt susen.. :)

Skrevet

Fantastisk fin Staffen din er! :wub: Whippeten også, men Staffen må være en av de flotteste jeg har sett!

Åsså, helt objektiv som jeg alltid er når det gjelder mine hunder, så kan jeg jo ikke si annet enn at jeg er heeeeeeelt enig i a han er verdens fineste staff..! Og Zoey er selvsagt verdens fineste Whippet ;)

Men fra spøk til revolver så liker jeg har også veldig godt, og har gjort det fra han var helt liten. Liker spesielt hodet hans godt, for han er litt mer "amstaff" lignende enn mange andre staffer :) Og så er jeg jo en sucker for røde hunder og da scorer han jo høyt :P

  • 2 months later...
Skrevet

Da var det på tide med en liten oppdatering fra oss igjen! Blir dessverre ikke så mye sonen på meg for tia da voksenlivet tar alt for mye tid.. (Ikke bli voksne noen gang, det er bare fant og lureri alt sammen.. bare dobbelt så mye jobb :P ) Men det har da skjedd litt i det siste, så her følger en liten oppdatering, og selvfølgelig bilder jf.sonens reglemang ;) Billy har begynt å gå spor, og han imponerer stort allerede. Har vel gått i snaue tre-fire mnd nå (ikke veldig intenst da) og han går allerede spor på ca 800m+ Jeg er jo helt nybegynner med dette sporgreiene, men det skal vistnok være ganske bra da blir jeg fortalt.. :P Jeg bare smiler og nikker og henger i lina etter bikkja som en gammal sokk der han stormer igjennom skogen.. ;) Lille staffen skal ha at han har en urokkelig arbeidsvilje, og selv om han mister sporet slutter han aldri å jobbe, og arbeidsviljen og terrierstaheten skinner igjennom på en veldig positiv måte :) Ulempen med det hele (tro det eller ei) er at bikkjedyret får en utholdenhet som ikke ligner grisen, og at en hund blir sliten av å gå spor er en bok Billy ikke har lest... Etter mange timer i skogen står han fremdeles ved døra og hopper når vi kommer hjem og bare "Mer..?!? Mer?!? MEEEEEEEEEEER!!" Rolige dager må derfor legges inn sånn at lille dyr klarer å skru av arbeidsbryteren.. Luksusproblem? Jepp! ;) Nå, litt bilder :) : IMG_6874.jpg2012-09-25232144.jpg_DSC1741.jpg ZOEY har det jo egentlig skjedd mer med.. Vi har nemlig vært på Jeløya dyreklinikk for å sjekke henne på nytt. Jeg har jo lenge også tenkt at hun er stiv bak, noe jeg synes har vært rart siden hun liksom skal ha vondt i frembena.. Vi har også vært hos dyretolk Sissel Grana, som sa at hun hadde stivheter og smerte/lette smerter bak i ryggen/bekkenet. (Man kan si hva man vil om dyretolker, men den dama kunne fortelle meg ting om meg selv ingen andre enn meg og bikkja vet.. creepyyy...) Men, anyways, vi dro til Jeløya, og jeg forklarte hva vi hadde gjort med henne tidligere, og hvordan jeg opplevde henne nå.. Dyrlegen ga henne en grundig nevrologisk undersøkelse, og kom rem til at hun mistenkte noe bak i ryggen/bekkenet. Mulig en prolaps. (jeg hadde ikke sagt noe om hva Sissel hadde sagt) Dyrlegen sa at dette var noe som kunne gi stivheter og smerter ved bevegelse av bekkenet. Vi satt i gang med CT av hele ryggen, og frembena, og ganske riktig, det lå en liten prolaps i krysset hennes, som vil gi nøyaktig de type smerter Sissel beskrev. Det som er interessant er at disse veterinærene ikke mener det er noe uvanlig å se på fremlabbene. Noe mindre forandringer er det, men som de sier, ikke noe som er uvanlig for en hund i hennes alder som holder så høy fart, og de tror hele problemet men at hun har haltet og vært stiv fremme kommer av at hun har feilbelastet pga ryggen. Logisk i mitt hodet.. :) Så nå har hun vært igjennom en kur, og vi skal tilbake for ny sjekk om 14 dager. Alt etter hvordan det går skal vi vurdere videre behandling, eventuelt operasjon. De mener dog at prolapsen er såpass liten at de vil prøve kortisoninsprøytning lokalt før operasjon. Det er i hvertfall veldig deilig å kunne sette fingeren på hva det er, og vite inni seg at dette går bra :) Zoey har derfor hatt litt rolige dager i det siste, og hater livet sitt med å gå i bånd.. :P Hehe.. Tjukk har hun blitt også.. :P men nå Bilder :2012-10-19151517.jpg2012-10-28165804.jpgIMG_6938.jpgIMG_7108.jpg2012-10-20153425.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...