Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kopierer fra kulltrådenmin.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg om vi skal ta blodprøve eller ikke... Fordi om vi feks tar blodprøve dag 7, så får vi kanskje ikke svar før sent dag 8/dag 9, og må reise i rundt et halvt døgn. Vurderer litt frem og tilbake om jeg skal bare dra dag 8/9 uansett, ta inn på hytte/hotell i nærheten og bare være der til hun er ferdig.

En annen oppdretter som har drevet med rasen i mange år så at hun prøver alltid å parre så sent som mulig i stådagene, da det blir flest valper da... Det er jo hennes mening, men verdt å ta med seg videre?

tenker litt på om det egentlig blir noe vits å ta blodprøve?

Vanskelig dette, så mye enklere om det hadde vært nabohunden :aww:

Skrevet

Om man skal reise langt, som i ditt tilfelle, er det jo en fordel med blodprøve, så vet du når de optimale dagene er,

men hvis du har lyst og råd til å sitte på hotell i over en uke, så er det jo greit, men husk at noen tisper kan stå så sent som dag 18+, og hvis Lyra har tenkt til det nå så blir det en veldig lang finlandstur på deg :P

Og selv om tispene har stått tidlig før så gjør de ikke nødvendigvis det på neste løp..

Skrevet

Sant. Men, på samme tid så tenker jeg OM det egentlig er verdt pengene, det er vel ikke ofte akkurat at tisper står så sent. Jeg har ikke noe problem å være der så lenge om det trengs (Alene ferie, yey!) og en annen ting er jo at når blodprøven er tatt så får jeg svar dagen en og halv dag etter tidligst og det er to og halv time hver vei til dyrlegen... Så å få beskjed at jeg får ta ny blodprøve når de har mottat blodprøven virker egentlig ut som bortkastet penger :P Spesielt med tanke på ny ventetid i forhold til forsendelsestid og når de har muligheten til å se på svarene.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har tatt på ca dag 8-10 (husker ikke i farten) og fått ett ca tall på hvor de er iløpet. For meg har det hatt nytte, men samtidig så har min magefølese med utgangspunkt i atferd og tidligere løp vært rett.

Men jeg har også kunne reise fram og tilbake på 1-2 dager og fått parringer de gangene.

Syns nesten det var mer stress når hannhunden var her hele løpetiden og jeg ikke hadde tatt noen blodprøve :lol:

Skrevet

Bruker du ikke like mye, om ikke mer penger på å sitte fem ekstra dager i finland?

Nei, bor på hytte hos oppdretterne :)

+ at jeg slipper 5 timer reisevei til dyrlegen per gang vi må ditt.

Jeg har tatt på ca dag 8-10 (husker ikke i farten) og fått ett ca tall på hvor de er iløpet. For meg har det hatt nytte, men samtidig så har min magefølese med utgangspunkt i atferd og tidligere løp vært rett.

Men jeg har også kunne reise fram og tilbake på 1-2 dager og fått parringer de gangene.

Syns nesten det var mer stress når hannhunden var her hele løpetiden og jeg ikke hadde tatt noen blodprøve :lol:

:lol:

Takk! Får tenke litt på det. Så når man tar blodprøve så får man svar på hvor ca de er i løpet sitt? Venninnen min fikk bare svar om at "ikke klar, ta ny blodprøve om tre dager" feks, og det synes jeg blir for risky i mitt tilfelle.

Guest Jonna
Skrevet

Takk! Får tenke litt på det. Så når man tar blodprøve så får man svar på hvor ca de er i løpet sitt? Venninnen min fikk bare svar om at "ikke klar, ta ny blodprøve om tre dager" feks, og det synes jeg blir for risky i mitt tilfelle.

Ved en blodprøve så har jeg fått svar som "staterstikken sier at det dobbler seg så og så mye pr dag blablabla du kan anta onsdag, ny prøve mandag for å være sikker." Jeg har da dratt søndag/mandag til hannhund og fått parring. Samme gjor jeg med Blaze, jeg dro en dag eller to før utregningen uten å ta ny prøve og fikk parring og valper.

Men jeg har tatt blodprøvene ganske "sent" i forhold til når mine står. Dag 8-10 i løpet alt etter når helgen har kommet og kunne få svar før helgen kommer.

Skrevet

Takk for svar :) Jeg får ringe dyreklinikken imorgen, også høre litt om hvordan vi gjør det :) Jeg er glad at neste valpekull bor jeg på østlandet :lol:

Hannhund eieren har sagt at jeg er velkommen fra imorgen av om jeg vil for å være sikker på at det går i orden, alt opptil meg :lol: Men trenger ikke å ta av så mye :aww:

Skrevet

Jeg har tatt progesteronprøve, og kommer til å fortsette å ta det, men bare ikke stol blindt på "normalen" i forhold til doblingstall. Det sies vel at de dobler annenhver dag etter at de har kommet opp til en verdi på 8 (ble brått litt usikker nå..?), men sist jeg tok hadde tispa en verdi på 2 på dag 10. Da vi tok neste prøve dag 13 (bare fordi jeg har dårlige nerver og vet de kan stige fortere - veterinæren mente jeg ikke trengte komme før dag 15) var hun oppe i 29...

Jeg liker å vite ca når de er klare da jeg har opplevd å ha en uerfaren, flørtende tispe som sa nei til hannhunden. Etter mine beregninger var det for tidlig, mens hannhundeier som har avlet diverse raser i en mannsalder mente tispa bare tulla og burde holdes. Da var det godt å få bekreftet av (ny) progesterontest at hun ikke var klar før de to kommende dagene, hvorpå paringen gikk uten problemer.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Har aldri tatt blodprøver, og kun tatt utstryk en gang - da fikk vi beskjed om å kjøre umiddelbart - og det var veldig feil, tispa gikk tom - så jeg ser på tispa jeg. Og har man mulighet til å ta noen dager hos hannhundeier så er det jo bare bortkasta penger å ta blodprøver å styre, da er det jo bare å pare når tispa er klar og hannen vil.

Skrevet

Jeg tok blodprøver på min fordi jeg måtte ordne med fri fra jobb, det var midt i jul/nyttår og hannen bodde nok timer unna til at det ble et dagsprosjekt. Ingen mulighet til å la tispa bli over heller. For meg var dette til hjelp for hu tulla mi viste seg å være klar seint i løpet. Seinere enn hva forhorning av celler skulle tilsi (veterinæren tok utstryk av egen nysgjerrighet, jeg betalte ikke). Mens blødningsmengden passet bra med "boka". Adferdene hennes, ikke helt. Hun var nemmelig en flørt tidlig i løpet. Så en streng dame, før hun var klar på dag 17.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde tispe som flørta vilt på dag 10 og utover. Halen til sides og rett og slett skamløs oppførsel :innocent: Men det ble ikke parring før dag 15.

Jeg har ikke særlig peiling på dette, men fikk et råd av en erfaren oppdretter om å ta "fingertest" - dvs. smøre inn fingern med vaselin og føre inn i skjeden. Dersom du ikke kommer lenger enn første fingerledd er tispa ikke klar - uansett hva et utstryk eller blodprøve sier.

Det viste seg å stemme på en prikk her i alle fall.

  • Like 1
Skrevet

Det blir til at vi ikke tar blodprøve. Har snakket med dyrlegen her som mente det ville være bortkastet med tanke på leveransetid på posten, dag 8-9 er i helgen, og før det var det lite vits. Så da blir det til isteden at jeg reiser neste mandag til finland og håper på det beste :) Har muligheten til å være der/sette henne igjen, så da er det jo greit.

Tusen takk for svar alle sammen!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...